Oppdatert 2. mai 2022. 

KS inngikk 20. desember 2021 en sentral avtale med arbeidstakerorganisasjonene som minst fordobler betalingen for overtidsarbeid og i mange tilfeller også merarbeid under koronapandemien. Avtalen åpner blant annet for å bruke overtid i større grad, slik at kommunene kan mobilisere arbeidskraft. 

I denne artikkelen besvarer vi spørsmål om avtalen av generell interesse som har kommet inn etter at avtalen ble inngått.

Se artikkelen Spørsmål og svar om koronaavtalen

Lokal avtale om å ta avtalen i bruk 

Avtalen er en rammeavtale og det er partene lokalt som tar stilling til hvorvidt avtalen skal tas i bruk i den enkelte kommune eller fylkeskommune, ut fra en vurdering av hvorvidt det er behov for å mobilisere arbeidskraft som følge av koronasituasjonen, jfr. tredje avsnitt i avtalens innledende bestemmelser. Denne vurderingen vil variere fra kommune til kommune. Dersom det per nå ikke er behov for å ta i bruk den sentrale avtalen, er ikke det til hinder for at de lokale parter på et senere tidspunkt innenfor avtalens virkningstid blir enige om å ta den i bruk dersom behovet skulle tilsi det. Det er i en slik situasjon heller ingenting til hinder for at de lokale allerede nå drøfter spørsmålet om eventuell avtaleinngåelse på et senere tidspunkt. Dersom arbeidsgiver og de tillitsvalgte er enige om at avtale skal tas i bruk lokalt, er det avtalen som sådan, herunder del I, del II og del III, som gjøres gjeldende, se dog punktet om avtalens virkeområde nedenfor.  

Dersom det inngås avtale lokalt om å ta avtalen i bruk, er det viktig at partene har drøftet behovet og klargjør hvor avtalen skal brukes, altså virkeområdet.  Vi anbefaler at alle forbund som er representert i kommunen, eventuelt alle relevante forbund inviteres til å inngå avtalen. 

Det er viktig å merke seg at dette er ikke en generell avtale om økt kompensasjon for alt ekstra arbeid i en kommune eller fylkeskommune. Avtalen hviler på en forutsetning om at det kan være behov for mobilisering av arbeidskraft for å sikre tilstrekkelig personell og nødvendige og forsvarlige tjenester under den pågående koronapandemien og tilhørende vaksinering. Partene lokalt skal evaluere avtalen innen 1. mars, samtidig som erfaringer og praktisering  skal følges opp fortløpende for å unngå uhensiktsmessige utslag. Hvis behovet for avtalen faller bort før 30. april, så kan hver av de lokale parter si den opp med en måneds varsel. 

Det er ikke anledning til å inngå lokal avtale som er i strid med denne avtalen eller andre tariffbestemmelser. Det betyr at det verken kan gis bedre eller dårligere rettigheter enn det som følger av de ulike tariffbestemmelsene. 

Avtalens virkeområde 

Avtalen gjelder ekstraarbeid og ekstrabelastninger som er koronarelatert. Økt behov for arbeidskraft ved for eksempel smitteutbrudd og i forbindelse med vaksinering og smittesporingsarbeid er eksempler på dette. Dette er behov som knytter seg til forutsetningen om mobilisering av arbeidskraft for å sikre tilstrekkelig personell og nødvendige og forsvarlige tjenester. Et smitteutbrudd i befolkningen medfører et økt press på helsetjenesten og det oppstår fort et behov for å mobilisere ekstra arbeidskraft. Tilsvarende vil kunne gjelde ekstraordinært sykefravær i barnehage/skole som følge av koronapandemien. Det vil kunne føre til et økt behov for å mobilisere ekstra arbeidskraft for å kunne holde barnehager og skoler åpne. Dette innebærer at ikke alt merarbeid og overtidsarbeid som utføres i kommunen/fylkeskommunen, vil utløse de høyere satsene. På generell basis er det først og fremst særskilte utsatte tjenester som oppvekst- og helse- og omsorgssektoren som vil være det relevante virkeområdet. Det er disse gruppene ansatte som har hatt et økt arbeidspress over tid samtidig som de har vært ekstra utsatt for smitte, noe som kan ha gjort det vanskelig å få tak i tilstrekkelig arbeidskraft. Det er oppgavenes art som vil være avgjørende for om arbeidet omfattes av avtalens pkt. 2.1. Sykefravær som er koronarelatert i andre sektorer vil neppe føre til samme behov for den mobiliseringen av arbeidskraft som ligger til grunn for avtalen. Dette er ekstraarbeid som vil omfattes av ordinære regler, og arbeidsgiver vil kunne få dekket en del av fraværskostnadene ved at NAV dekker deler av arbeidsgiverperioden. 

Det er likevel ikke avgjørende i hvilken sektor arbeidstakeren har sin faste stilling. Det er som nevnt arbeidsoppgavene som er det avgjørende. Hvis for eksempel en arbeidstaker i 100 prosent stilling uten koronarelaterte oppgaver, i tillegg til den faste stillingen utfører arbeid som omfattes av denne avtalen, vil de høyere satsene slå inn.  

Særlig om avtalens del I 

Avtalen legger i stor grad opp til at mobiliseringen av arbeidskraft skal skje ved frivillighet. Dette utelukker likevel ikke at de ansatte kan pålegges merarbeid og overtid innenfor rammene av aml. § 10-6 (4), som beskrevet nedenfor. Overtid utover hovedreglene i aml. § 10-6 (4) forutsetter at arbeidstaker i det enkelte tilfellet sier seg villig til det, jfr. avtalens pkt. 2.2. Som det fremgår av merknad til avtalens pkt. 2, bør også merarbeid og overtidsarbeid innenfor hovedreglene være frivillig så langt det lar seg gjøre. Arbeidsgiver bør på et så tidlig tidspunkt som mulig skaffe seg oversikt over både hvilke arbeidstakere som generelt vil være interessert i å arbeide utover avtalt arbeidstid (stillingsstørrelse), og arbeidstakere som vil være interessert i å arbeide utover hovedreglene. Arbeid utover avtalt arbeidstid betales kun for faktisk utført arbeid. Det innebærer at det ikke utbetales under fravær. 

Overtidssatsene i pkt. 2.1.2 gjelder for alt arbeid utover full stilling som omfattes av avtalens virkeområde, jfr. ovenfor. Dette gjelder også overtid i forbindelse med utrykning på hjemmevakter som er etablert i forbindelse med koronapandemien. 

Avtalens punkt 2.1.1 omfatter merarbeid for deltidsansatte. Det innebærer at arbeidstaker må ha en deltidsstilling for å kunne omfattes av dette punktet. I Hovedtariffavtalens kapittel 1 § 1, pkt. 1.2 er det definert hva en deltidsstilling er: «Med deltidsansatte forstås arbeidstakere som har et fast, forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid……»  Det innebærer at arbeidstakere som kun har en rammeavtale faller utenfor dette punktet. Innslagspunktet for overtid er ikke endret, men deltidsansatte vil kunne ha rett til økt betaling for merarbeidet. Når det gjelder betaling for merarbeid, er det avtalt et innslagspunkt på 20 timer som innebærer at deltidsansatte med lavere avtalt arbeidstid enn 20 timer ikke får den høyere betalingen før de kombinasjonen av avtalt arbeidstid og merarbeid overstiger 20 timer den enkelte uke. Den høyere betalingen etter pkt. 2.1.1 gis da fra og med 20 arbeidede timer per uke. For en arbeidstaker med gjennomsnittsberegning, kan situasjonen for eksempel være at vedkommende én uke har 15 timer i planen og 25 timer en annen uke. Dersom den deltidsansatte i uken med 15 timer i planen utfører merarbeid, utløses de høyere satsene først etter fem timer merarbeid. I uken med 25 timer i planen, utløses de høyere satsene for alt merarbeid utover planen. Arbeidet mellom 20 og 25 timer er ikke merarbeid og betales på ordinær måte. Avtalens punkt 2.1.1 gjelder merarbeid for deltidsansatte. Det betyr at det er en forutsetning for å få betalt etter bestemmelsen at arbeidstaker har en deltidsstilling og arbeider utover avtalt stillingsstørrelse. Det er merarbeid med hjemmel i aml. § 10-6 (1) som vil utløse ekstra betaling etter dette punktet i avtalen. 

For deltidsansatte kan det i praksis bli spørsmål om hvorvidt vedkommende utfører merarbeid – arbeid utover avtalt arbeidstid – eller, dersom arbeidet er avtalt, om det foreligger en midlertidig utvidelse av deltidsstillingen. Arbeid utover avtalt stillingsstørrelse som kunne vært pålagt som merarbeid innenfor arbeidsgivers styringsrett, vil som det klare utgangspunkt være merarbeid som vil omfattes av avtalens pkt. 2.1.1. Det gjelder også der den deltidsansatte har “plukket” disse enkeltvaktene selv. Betalingsreglene gjelder fra den dagen de lokale parter avtaler at avtalen trer i kraft. Det er ikke regulert noen særskilt betaling for arbeidstakere som ikke har en fast forpliktende stilling med hjemmel i HTA kap.1 § 1, pkt. 1.1, slik at rene tilkallingsvikarer faller utenfor virkeområdet for avtalen.  

Avtalens pkt. 2.3 lister opp forutsetninger for bruk av merarbeid og overtid. Vilkårene for bruk av merarbeid og overtid i aml. § 10-6 (1) og fritaksbestemmelsen i aml. § 10-6 (10) gjelder som normalt. For øvrig er det viktig å merke seg bestemmelsen om ekstra pause hvis merarbeid/overtid medfører arbeid utover åtte timer. Antallet og lengde av pauser må her sees i sammenheng med vaktlengde, frekvensen av overtidsarbeid samt belastning på den konkrete vakt mv. 

Arbeidsmiljøloven § 14-12 a regulerer likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som er utleid fra bemanningsforetak blant annet med hensyn til overtidsarbeid og lønn. Ved bruk av slik innleie bør kommunen avklare med bemanningsforetaket hvilke konsekvenser det får for avtaleforholdet mellom kommunen og bemanningsforetaket, dersom innleide arbeidstakere benyttes til mer- og overtidsarbeid. 

Rammene for overtidsarbeid er angitt i pkt. 2.4. Den sentrale avtalen har virkning til og med 30. april 2022. Det er i den forbindelse viktig å merke seg at rammene for årlig overtid gjelder per 52 uker. Det innebærer at overtidsarbeid utført i perioden 1. januar 2022 til 30. april 2022, må hensyntas når man ser hvor mye overtid den enkelte kan arbeide i løpet av 2022. 

Særlig om avtalens del II 

Avtalens pkt. 3 henviser til anbefalingene om håndtering av merarbeid for undervisningspersonalet som følge av pandemien. Anbefalingene finner du her: Felles anbefaling for merarbeid under pandemien  

Der hvor det avtales at ekstra arbeid/merarbeid i "ubundet" arbeidstid skal kompenseres, godtgjøres dette arbeidet med dobbel ordinær timelønn (ut fra formel årslønn/1950) pr. arbeidet time for ansatte i 100 % stilling, jf. pkt. 3. Deltidsansatte godtgjøres med en timelønn pr. arbeidet time. 

Vanlig timelønnsformel årslønn/1950 brukes også for godtgjøring ved økt annet elevrettet arbeid i planfestet arbeidstid/arbeidstid på skolen etter pkt. 5. 

For ekstra undervisning ut over stillingsprosenten gis dobbel undervisningstimelønn ut fra formelen i HTA kap. 1, pkt. 12.4 for arbeidstakere tilsatt i 60 % stilling eller mer, jf. pkt. 4. Deltidsansatte som har mindre enn 60 % stilling vil få ordinær undervisningstimelønn etter HTA kap. 1 pkt. 12.4. 

Avtalens del III 

Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene, jf. HTA kap. 1 § 6 pkt. 6.3, kan ved merbelastning knyttet til pandemisituasjonen tilstås inntil 20 ekstra fridager i 2022. Arbeidsgiver må, så lang det lar seg gjøre, vurdere belastningen til den enkelte leder konkret. Om, og i så fall hvor mange, ekstra fridager som tilstås, er det arbeidsgiver som avgjør.

Fridagene skal fortrinnsvis avvikles, alternativt kan arbeidstaker velge å ta ut tilsvarende antall daglønner.

Avtalens bestemmelse om ekstra fridager til ledere, eventuelt utbetaling av disse, skal være knyttet til merbelastning som følge av koronapandemien. Det bør så snart som mulig avklares om det skal tilstås ytterligere fridager i medhold av bestemmelsen og eventuelt hvor mange, samt om disse skal utbetales. Denne avklaringen kan bygge på en samlet vurdering av merbelastning som følge av koronapandemien. Denne vurderingen legges til grunn for tilståelse av fridager, eventuelt utbetaling. Vurderingen kan gjøres så snart det er avtalt lokalt at avtalen tas i bruk.

Generelt om kompensasjon av utgifter 

KS’ initiativ til «koronaavtalen» bygger på tilliten til at staten dekker kommunesektorens merkostnader knyttet til koronapandemien. Avtalen hviler derfor på en forutsetning om at det er behovet for mobilisering av arbeidskraft, for å sikre tilgjengelig personell og nødvendige og forsvarlige tjenester, under den pågående koronapandemien og tilhørende vaksinering som medfører merkostnader. 
 
KS har fått forsikring fra flere statsråder, i flere sammenhenger og ikke minst gjennom konsultasjonsmøter om at kommunene får dekket sine kostnader knyttet til vikarbruk og overtid når dette er relatert til håndtering av pandemien. Dette er også tydelig kommunisert direkte fra regjeringen i alle møter de har hatt direkte med kommunene, for eksempel møtene som helseministeren har hatt i forkant av pressekonferansene sine om korona-tiltakene. Vi kan derfor ikke fra KS side se at usikkerhet omkring økonomisk kompensasjon skal være noen grunn til å holde igjen på bruk av avtalene for å få en så forsvarlig bemanning som mulig under rådende forhold. Arbeidsgruppen mellom regjeringen og KS som følger med kommunesektorens utgifter har også fått forlenget sitt mandat til ut første halvår 2022. 

Kommunene fører allerede et «koronaregnskap» slik at disse kostnadene skal kunne registreres. Avtalens økonomiske elementer virker dermed inn på områder hvor kommunene allerede har merkostnader som de kan forutsette at kompenseres fullt ut.

Hvordan kompensasjonsordningene vil innrettes er det ikke mulig å si noe nærmere om ennå. Det ble ikke avsatt noen bevilgning i statsbudsjettet for kompensasjon av kommunenes merutgifter ved vedtagelsen av statsbudsjettet for 2022, og regjeringen må derfor komme tilbake til Stortinget med et forslag om konkret bevilgning og hovedprinsipper for fordeling av denne bevilgningen. Samtidig er det viktig å påpeke at staten gjennom hele pandemien ikke bare har kompensert kommuner og fylkeskommuner samlet for covid-19 utgifter og inntektsbortfall, men også har innrettet kompensasjonsordningene slik at den skal kompensere den enkelte kommune for deres merkostnader i størst mulig utstrekning. Det er all grunn til å forvente at staten vil ha tilsvarende tilnærming for kompensasjonen i 2022.

Se pressemelding fra KS om avtalen