Publisert: 22.06.2021
Senter for Økonomisk forskning (SØF) ved NTNU har, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, undersøkt hvorfor GSI (Grunnskolens informasjonssystem) viser at andelen lærere uten godkjent kompetanse ligger stabilt på i underkant av 4 prosent, mens tall fra SSB over andel lærere uten godkjent lærerutdanning viser mer enn 20 prosent.
Ulike definisjoner
En viktig årsak til forskjellen er at de ulike lærerstatistikkene baserer seg på ulike definisjoner. “Godkjent kompetanse” og “lærerutdanning” er ikke identiske begreper og vil gi noen forskjeller. Det er mange lærere som ikke har tradisjonell lærerutdanning, men som gjennom sin faglig-pedagogiske utdanning likevel er fullt ut kvalifiserte i henhold til kravene i opplæringsloven med forskrifter. Det samme gjelder lærere med utenlandsk utdanning, som ikke alltid er registrert med godkjent lærerutdanning i utdanningsdatabasen som SSB henter sine data fra.
Andre årsaker til forskjellene er at datainnsamlingsmetodene er ulike, og telletidspunktet er forskjellig. Videre er det er en forskjell mellom planlagte undervisningsårsverk og det som faktisk undervises på et bestemt tidspunkt, for eksempel når man inkluderer korttidsvikariater. I tillegg behandler statistikkene ansatte og vikarer på ulik måte. Det er eksempelvis registrert 10 prosent flere lærere i SSB-statistikken enn i GSI-statistikken. Vikarer er i større grad uten lærerutdanning.
Mer sammenlignbare resultater
Å sammenligne årsverk i SSB-statistikken med andel årsverk i GSI og PAI ville gitt mer sammenlignbare resultater.
SØF påpeker at når man inkluderer lærere med «annen pedagogisk utdanning» fra SSB i sammenligningene og justerer datamaterialet slik at det i større grad sammenligner de samme lærerne, så er forskjellene mellom datakildene små.
Resultatene indikerer også at ulike personer kan vurdere kompetanse ulikt og at dette er en kilde til forskjeller. KS oppfordrer derfor alle som registrerer opplysninger om lærernes kompetanse i GSI og lønn, utdanning og stillingskode i PAI til å gjøre gode og konkrete vurderinger. På denne måten vil nasjonale og lokale myndigheter få bedre oversikt over situasjonen i skolen, og det blir enklere å vurdere nødvendige tiltak.
Bruk av begrepet «ukvalifisert lærer»
SØF mener at begrepet «ukvalifiserte lærere», som av enkelte har vært benyttet for tallene fra GSI og SSB, er et svært upresist begrep, og ikke gir et godt bilde av sammensetningen av kompetanse i skolen. SØF benytter derfor ikke begrepet.
KS er enig med SØF i at begrepet “ukvalifiserte lærere” er misvisende, all den tid en stor andel av de som er blitt karakterisert som “ukvalifiserte” faktisk er fullt ut kvalifiserte ut fra kravene nedfelt i opplæringsloven med forskrifter, men at de har en annen utdanningsbakgrunn, for eksempel morsmålslærer eller spesialpedagoger. Det er – og bør være - flere måter å utdanne seg til lærer på, og en variert utdanningsbakgrunn er en styrke for et lærerkollegium.
Videre er det slik at de fleste lærere som ikke fyller kravene i opplæringsloven, og som således er lærere uten godkjent utdanning, har universitets- og høgskoleutdanning, og begrepet “ukvalifisert” blir også i en slik sammenheng noe misvisende, da det etterlater et inntrykk av lærere uten universitets- og høgskoleutdanning i det hele tatt, og uten kompetanse i de fagene de underviser i.
Variasjoner i rekrutteringsutfordringer
Både GSI og SSB-tallene viser at andelen lærere uten godkjent utdanning varierer fra kommune til kommune, og dette bildet samsvarer med de tilbakemeldingene kommuner og fylkeskommuner har kommet med i Kommunesektorens arbeidsgivermonitor når det gjelder rekrutteringsutfordringer blant lærere.
Se sak her:
Kommunesektorens arbeidsgivermonitor: Rekrutteringsutfordringene øker
I noen kommuner er det store utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere, i andre kommuner er det relativt uproblematisk. Rekrutteringsutfordringene kan også variere innenfor en og samme kommune/fylkeskommune, og de kan variere med fag og skoleslag. Ca 30 prosent av kommunene synes det er "ikke utfordrende" å rekruttere lærere. Ca 25 prosent synes det er "ganske" eller "meget" utfordrende. Fylkeskommunene rapporterer at det er utfordrende å rekruttere til enkelte typer yrkesfaglærerstillinger, men det er i ingen eller mindre grad utfordrende å rekruttere fellesfagslærere.
KS inviterer nå partene til å gjennomgå rapporten
Under meklingen i forbindelse med hovedtariffoppgjøret i 2020, ble KS og Utdanningsforbundet enige om følgende:
Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet et oppdrag om lærerstatistikk og ulikheter mellom kilder (Udir/GSl, KS/PAI, SSB/Aa-registeret). Det nedsettes et partssammensatt utvalg etter at Utdanningsdirektoratet har framlagt rapporten. Det partssammensatte utvalget skal i fellesskap gå gjennom og vurdere funnene i rapporten.
Utvalget skal drøfte og beskrive endringer i tariffbestemmelser som kan øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning. Det skal utarbeides en rapport fra utvalgsarbeidet innen 15.12.2021.
KS vil over sommeren invitere lærerorganisasjonene til å starte opp dette arbeidet, der partene på en nøktern og nyansert måte kan diskutere målrettede tiltak for å redusere andelen lærere uten godkjent utdanning, samt tiltak for å rekruttere kvalifiserte lærere der dette oppleves som krevende.
Ulikheter i lærerstatistikk
