«Pandemipraktisering» av undervisningspersonalets arbeidstidsavtale

KS får en del henvendelser rundt hvordan arbeidstidsavtalen SFS 2213 skal praktiseres, og hvordan overtidsbestemmelsene i særavtalen skal forstås og praktiseres i den situasjonen skolelederne og lærerne står oppi nå under pandemien.

Generelt anbefaler KS i sin rådgivning at i den spesielle situasjonen hele kommunal sektor står oppi, er det neppe hensiktsmessig med en firkantet fortolkning av avtaleverket – verken fra arbeidsgiver eller arbeidstakerorganisasjon. Gjensidig fleksibilitet og forståelse er sentrale stikkord for sammen å komme oss gjennom denne krevende tiden og for å opprettholde god kvalitet på tjenestetilbudet.

De fleste arbeidstakere i kommunal sektor har fått en endret arbeidshverdag det siste året, dels med nye oppgaver, dels med endrede arbeidsoppgaver og dels med nye arbeidsmetoder. Det er krevende for alle, og KS ønsker derfor å fremheve at det er viktig med god dialog mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker om både arbeidsoppgaver og samlet arbeidsbelastning. En pandemi blir gjerne sammenliknet med et maratonløp, og dette krever tettere personaloppfølging enn vanlig, med fokus på ivaretakelse og størst mulig grad av vern mot for høy arbeidsbelastning. Dette er også en forpliktelse som arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven.

Om lærernes arbeidstidsordning

Størst mulig grad av vern mot høy arbeidsbelastning gjelder også undervisningspersonalet. Lærerne har et komprimert arbeidsår, der de skal utføre et ordinært årsverk på 1687,5 timer på færre uker enn øvrige arbeidstakere i kommunal sektor. Det medfører en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på ca. 43 timer pr. uke i elevenes skoleår. I tillegg har lærerne en arbeidstidsordning der de selv disponerer deler av arbeidstiden, og der leder dermed ofte ikke har innsikt i verken arbeidet som gjøres eller omfanget av dette.

Det er liten tvil om at lærerne i stor grad det siste året har måttet forholde seg til hyppige endringer og tilpasse seg en ny arbeids- og skolehverdag med nye undervisningsformer, nye måter å følge opp elevene på, nye vurderingsformer og nye samhandlingsformer.

KS, som arbeidsgiverorganisasjon, oppfordrer derfor skoleeiere og skoleledere til å ha økt fokus på arbeidsbelastning hos enkeltlærere, samt å ha tett dialog rundt dette. For å kunne ivareta den enkelte lærer, bør man sammen se på hvilke oppgaver som bør prioriteres, hva som kan nedprioriteres i en periode med høy arbeidsbelastning, og vurdere om andre kan avhjelpe arbeidsbelastningen til enkeltlærere. Eksempelvis er vi kjent med at mange skoleledere har redusert omfanget av møtevirksomhet, overført oppgaver til andre og på andre måter frigjort tid m.m. for blant annet å gi lærerne økt tid til å forberede undervisningen og økt tid til å følge opp elever.

Om overtid

Arbeidstidsavtalen SFS 2213 har to bestemmelser om overtid: Pålagt undervisning ut over årsrammene for undervisning, samt pålagt arbeid ut over oppsatt oversikt/plan, jf. SFS 2213 pkt. 5.2. Overtidsgodtgjøring for annet arbeid enn undervisning gis ut fra formelen årslønn/1850, jf. HTA kap. 1 pkt. 6.4. Formelen for undervisningsovertid er nedfelt i HTA kap. 1 pkt. 12.4.

Hvis læreren jobber mer enn de ca. 43 timene pr. uke i gjennomsnitt og det etter en dialog mellom lærer og leder ikke er mulig å redusere den samlede arbeidsbelastningen, må rektor vurdere om dette skal anses som pålagt arbeid utover planfestet arbeidstid og dermed utløse overtidsgodtgjøring i henhold til SFS 2213, pkt. 5.2.

KS er kjent med at det i ulike kommuner finnes skjemaer over ulike oppgaver/ekstraarbeid som følge av pandemien og som det kreves kompensjon for, for eksempel endring av «trafikklysnivå» som krever omlegging og tilpasning av undervisningsopplegg, elever/lærere i karantene, ekstraordinær oppfølging av elever mv. KS’ vurdering er at slike oppgaver/ekstraarbeid i seg selv ikke utløser kompensasjon, men må ses i sammenheng med lærerens totale arbeidsbelastning. Dersom slike oppgaver/ekstraarbeid medfører at læreren må arbeide ut over det læreren skal arbeide i henhold til arbeidstidsavtalen, må det enten iverksettes tiltak for å redusere den samlede arbeidsbelastningen eller avtales overtidskompensasjon.

Av hensyn til den enkelte arbeidstaker bør overtidsarbeid begrenses så mye som mulig. Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, og at arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2 (1). Dette gjelder også under en pandemi. KS vil understreke at i tillegg til dialog med enkeltlærere, oppfordres det til god dialog med verneombud og tillitsvalgte om tiltak som kan redusere arbeidsbelastningen, både på skolenivå og for den enkelte lærer.