På den måten har EØS-midlene betydd mye for fred, forsoning og stabilitet i Europa.

Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS

EØS-midlene

EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Støtten skal også styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. EØS-avtalen inkluderer en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Norge har bidratt til dette helt siden 1994.

EØS-midlene er Norge, Island og Liectensteins bidrag til en sosial og økonomisk utjevning i Europa. Til sammen 5,9 milliarder euro har gått til ulike prosjekter i 15 land som ligger under det økonomiske gjennomsnittet i Europa.

- EØS-midlene har ikke bare bidratt til sosial utjevning, men har også vært med på å utvikle trygge lokalsamfunn, styrke demokratiet, gitt oss mer kunnskap, samarbeid og i det hele tatt gode liv for flere innbyggere i Europa. På den måten har EØS-midlene betydd mye for fred, forsoning og stabilitet i Europa, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Feirer i Arendal

Hva har EØS-midlene betydd for fred, forsoning og stabilitet i Europa? Hvilke resultater har de norske prosjektene gitt? Og hvilken betydning kan EØS-midlene ha for europeisk samarbeid?

En rekke direktoratet, fagetater, KS og Innovasjon Norge er programpartnere for EØS-midlene i Norge. Sammen med Utenriksdepartementene og ni andre programpartnerne inviterer KS til bursdagsfest og samtale på Lille Hotell torsdag 15. august kl. 09:30 – 10:30 på Lille Hotell.

Vi byr på bursdagskake og en samtale ledet av Christina Kullmann Five. Blant gjestene er utenriksminister Espen Barth Eide, tidligere Europakorrespondent Roger Severin Bruland og professor i Statsvitenskap og Europa-entusiast Jan Erik Grindheim.

Resultater av 20 års samarbeid

Gjennom 20 år har norske og europeiske partnere gjennomført over 15.000 prosjekter med gode resultater.

Her er noen av dem:

  • På Malta har norsk Ergoterapautforbund og Oslo universitetssykehus med KS som programpartner jobbet med et prosjekt som gir bedre helsetjenester til barn med nedsatt funksjonsevne.

  • Norges eneste UNESCO biosfæreområde i Nordhordaland har jobbet sammen med portugisiske partnere, Universitet i Bergen med Innovasjon Norge som programpartnere om å videreutvikle disse unike områdene.

  • Den norske Domstoladministrasjonen har jobbet med partnere i Bulgaria med å styrke rettshjelpen til sårbare grupper i rom-minoriteten.

  • Den norske Helsingforskomiteen har jobbet for å styrke dialogen mellom den greske og tyrkiske befolkningen på den delte øya Kypros.

  • Kulturdirektoratet er programpartner for deler av kulturprogrammet. I den siste EØS-perioden har rundt 200 norske kunst- og kulturaktører vært partner i nærmere 300 kulturprosjekter i åtte mottakerland.

  • Direktoratet for stålevern og atomsikkerhet har samarbeidet med sin litauske partner om håndtering av radioaktivt avfall for et atomkraftverk som skal avvikles.

  • Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har sammen med skoler i Slovenia utviklet nye metoder for læring og bruk av teknologi i undervisningen.

  • Det norske Wergelandssenteret samarbeider med greske myndigheter for å sikre undervisningen til mindreårige flyktninger.

  • Kriminalomsorgsdirektoratet har sammen med sine tjekkiske partnere opprettet overgangsboliger for straffedømte.

  • I samarbeid med universitet i Gdansk i Polen forsker Sintef og Universitetssenteret på Svalbard på effektene av utslipp av medisiner ved Polishavet. Forskningsrådet er programpartner.

  • Integrerings- og mangfolsdirektoratet og Utledningsdirektoratet har samarbeidet med rumenske myndigheter for å bedre mottak av flyktninger i landet.

  • Miljødirektoratet er programpartner i et prosjekt der Ullensvang kommune og den slovakiske byen Brezno har utviklet lokale tiltak som skal motvirke klimaendringer.

  • Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har flere prosjekter der norske og europeiske skoler samarbeider om å øke den fysiske aktiviteten til skolebarn.
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vært partner i et prosjekt der fire norske brann- og redningsvesen (Oslo, Bergen, Trøndelag og Nedre Romerike) sammen med rumenske beredskapsaktører har samarbeidet om opplæring og trening for søk og redning i sammenraste bygg. Denne høsten skal 12 norske brannkonstabler trene på søk og redning i Romania betalt av EØS-midlene.

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) og bedriften Tiepoint har samarbeidet med polske myndigheter om hvordan droner kan brukes ved hendelser som involverer kjemiske, biologiske, radiologiske eller nukleære stoffer.