Sannheten er at utfallet av valget til Europaparlamentet vil ha stor betydning for både norske borgere, og for norske kommuner.

Denne kommentaren er skrevet av spesialrådgiver for EU/EØS i KS, Christina Kullmann Five. 

«Use your vote». Store blå og gule bannere preger plassen ved Europaparlamentet i Brussel. Den som befinner seg i EU-hovedstaden i disse dager kan ikke unngå å få med seg at valget i Europaparlamentet nærmer seg. Stemme-slagordet finner du igjen rundt omkring i hele byen. EUs medlemsland har nesten 450 millioner borgere, som nå oppfordres til å gå til valgurnene når valget avholdes den 6 til 9. juni.
Her i Norge er det ikke samme oppmerksomheten om valget. Norske medier er lite interessert i Brussel-boblen, i motsetning til hvordan de dekker presidentvalg i USA. Kanskje tenker nordmenn uansett at dette ikke betyr noe for oss, ettersom Norge ikke er medlem av EU?

Stor betydning for Norge

Men sannheten er at utfallet av valget til Europaparlamentet vil ha stor betydning for både norske borgere, og for norske kommuner. Gjennom EØS-avtalen er vi tett knyttet til EU og vår dagligliv og økonomi påvirkes direkte gjennom de beslutningene som tas i EU. Den nylig fremlagte EØS-utredningen har slått fast hvor viktig avtalen er for oss.
 
En rapport som kom i 2018, slår fast at halvparten av sakene på dagsorden i kommunestyrer og fylkesting er berørt av EU eller EØS. De siste fem årene har EU skrudd opp lovgivningstempoet på maks, blant annet for å gjennomføre det grønne skiftet som har vært en av hovedprioriteringene for den utgående EU-kommisjonen. Det er dermed grunn til å tro at regelverk fra EU setter dagsorden i enda større grad i 2024.

Nye spillebrikker

Som i et norsk stortingsvalg vil valget i Europaparlamentet endre sammensetningen av partigruppene. Det skal velges 720 representanter, såkalte Members of Parliament (også kalt MEPs). Hvert land får tildelt et antall representanter, i utgangspunktet ut fra størrelse og folketall. Dersom Norge hadde vært medlem ville vi sannsynligvis fått rundt 15 medlemmer, som Danmark. Sverige skal nå velge 21 representanter.
Den største partigruppen i parlamentet i dag heter EPP (European People’s Party) og er sentrum-høyre orientert. Representantene har en partitilknytning i sitt hjemland, men i Europaparlamentet samles likesinnede i partigrupper på tvers av landegrenser. Det er til sammen syv grupper i parlamentet i dag, samt noen representanter som ikke er knyttet til noen gruppe.
 
På samme måte som at vi får en ny regjering etter valget i Norge, vil valgresultatet legge grunnlaget for en rotering i toppposisjonene i EU. Særlig er valget av EU-kommisjonens president viktig. I dag heter presidenten Ursula von der Leyen, og hun stiller til valg for en ny periode. Det er EU-kommisjonen som legger frem nye lovforslag, og kommisjonspresidenten er på mange måter EUs ansikt mot omverdenen.

Dreining mot ytre høyre?

En god kombinasjon av blant annet prisvekst i Europa, boligkrise, landbruksopprør og den vanskelige overgangen til det grønne skiftet, har styrket den ytre høyre side i europeisk politikk. Denne siden av politikken domineres ikke lenger bare av «sinte unge menn», men nå også for eksempel av alenemødre som ikke har råd til bolig, og som mener at innvandrere bor gratis på skattebetalernes regning.
Ytterligående partier jobber nå med å slå seg sammen, og flere av dem ønsker å endre EU innenfra. De mener at EU samarbeidet har gått for langt, og at nasjonalstatene må få større bestemmelsesrett igjen. Kanskje vil også et styrket ytre-høyre sette på bremsen for det grønne skiftet med en plan om å sette det grønne godstoget i revers.

Behov for tettere samarbeid

Samtidig ser mange at verden rundt oss, med krig og økende sikkerhetstrusler, et globalt subsidiekappløp og klimakrise, tilsier at Europa tvert imot bør jobbe tettere sammen enn tidligere. For eksempel bør det indre markedet styrkes. En utvidelse av EU østover står også på programmet for EU fremover. Alle slike endringer vil få vesentlig betydning for Norge.
 
Hva som blir den viktigste prioriteringen for EU etter valget, vil til en viss grad avhenge av den nye sammensetningen. Men uansett må nok EU fokusere på Europas forsvar og sikkerhet, og konkurransekraft dersom Europa skal overleve som den velstandsregionen vi er i dag. Retningen for fremtidens Europa legges nå.