Publisert: 18.04.2024

Kommunene spiller en svært sentral rolle i norsk helseberedskap. De har et helhetlig og omfattende beredskaps- og responsansvar. Koronapandemien viste hvor sårbare vi som enkeltland er. Pandemien var også en vekker om at EØS-avtalen ikke var tilstrekkelig for å få tak i vaksiner gjennom EU-systemet.  

Flere utredninger har understreket at Norge bør melde seg inn i EUs samarbeid om helseberedskap og kriserespons. Dette for å sikre en robust og forutsigbar norsk helseberedskap og kriserespons, og for å trygge den norske befolkningen. 

Før jul i fjor ble det i en pressemelding fra EU offentliggjort at EU også ønsker et nærmere samarbeid om helseberedskap med Norge. EU-kommisjonen jobber nå med å utarbeide et mandat som grunnlag for forhandlingene. De reelle forhandlingene er dermed enda ikke i gang, og det vil ta noe tid før Norge faktisk er tilsluttet EUs samarbeid. 

For Norge og norske kommuner vil en tilknytning til EUs utvidede helsesamarbeid være en styrke og gi økt beredskap. Samarbeidet med EU vil nok ikke få direkte konsekvenser for kommunene, men dette må også vurderes nærmere nå er avtalen med EU er ferdig fremforhandlet. 

Korona førte til utvidet samarbeid i EU  

Utgangspunktet i EU er at organisering og finansiering av helsetjenester er medlemslandenes ansvar. EU har derfor bare kompetanse på helseområdet der medlemmene velger å gi dem kompetanse.  

Da korona-pandemien brøt ut, ble det raskt klart at landene ønsket å styrke EUs overordnede rolle på helseberedskapsarbeid. September 2020 lanserte EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen en ambisjon om et forsterket samarbeid innen helseområdet, for å styrke helseberedskapen. Blant annet skjedde dette: 

  • Høsten 2021 ble et nytt departement for helseberedskap og respons, Health Emergency Preparedness and Response Authority (HERA), etablert. HERAs oppgaver er å sikre Europa tilgang til legemidler og medisinsk utstyr i en krise. 
  • Nye regelverk ble vedtatt, blant annet HERAs særlige fullmakter for å sikre forsyning av medisinske mottiltak i en krise.  
  • EUs smittevernbyrå, European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) og EUs legemiddelbyrå, European Medicines Agency (EMA) fikk styrkede og utvidede mandater.  

Grensekryssende helsedata 

En del av regelverkene som er utarbeidet, faller allerede inn under EØS-avtalen, og Norge er dermed uansett forpliktet til å ta det inn i norsk rett. Et særlig viktig regelverk som kan være av en slik art, er EUs forordning om et felles europeisk område for helsedata – European Health Data Space (EHDS). Regelverket er i ferd med å ferdigstilles i EU nå. Målet med EHDS er å fremme sikker tilgang til og utveksling av helsedata på tvers av landegrenser. EU ønsker å legge til rette for at innbyggere kan ta større kontroll over egne helsedata, fremme et indre marked for digitale tjenester- og produkter

, og skape en sikker og effektiv ramme for bruk av helsedata til forbedring av helsetjenesten, forskning, innovasjon og regelverksutforming. Dette vil også få betydning for norske kommuner, dersom regelverket tas inn i EØS-avtalen. 

Tilgang til EUs pengepott  

EUs finansiering av helseberedskap, programmet EU4Health, er en nyttig finansieringsmulighet. Selv om Norge ikke har sluttet seg til EUs utvidede helsesamarbeid enda, så kan Norge og norske kommuner allerede nå delta i EU4Health.

Deltakelse i EU4Health-programmer kan:

  • Styrke helsetjenestene til innbyggerne, og styrke kommunesektorens beredskap i krisesituasjoner, for eksempel ved grenseoverskridende helseproblemer.  
  • Prosjektsamarbeid med europeiske aktører vil kunne hjelpe kommunesektoren med å tilby innovative og mer bærekraftige helsetjenester. Blant annet gjennom deltakelse i kompetansenettverk, muligheter for opplæring av ansatte, erfaringsdeling og innsikt i nye effektive og digitale løsninger i sektoren. 
  • Det kan gi tilgang til reserver av medisiner, medisinsk utstyr og andre helseressurser. 
  • Deltakelse kan gjøre kommunesektoren bedre rustet til å kunne tilby best mulige helsetjenester til sine innbyggere i fremtiden og håndtere helseutfordringer som aldrende befolkninger og sosial ulikhet i helse. 

Det er Helsedirektoratet som koordinerer norsk deltakelse i EUs fjerde helseprogram. Direktoratet er kontaktpunkt for informasjon om utlysninger og prosesser i programmet. Overordnet mål er å bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, bedre tilgangen til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr, samt bidra til å styrke responsevnen og robustheten til de nasjonale helsesystemene.

De norske deltakerne er samlet i en egen prosjektbank. De norske prosjektdeltakerne er aktører fra helseforvaltningen, men foreløpig få fra regionale myndigheter. Totalbudsjett for EU4Health er omlag 5,3 milliarder euro for perioden 2021-2027. 

EUs programmer er virkemidler, gjerne finansiering, som EU bruker for å gjennomføre sin politikk og bidra til utvikling i ulike sektorer i det indre markedet. Norge deltar i til sammen 11 EU programmer, blant annet Horisont Europa som er EUs program for forskning og innovasjon, og Erasmus + som er EUs utdanningsprogram.