Mot et mer uforutsigbart Europa?

Norges ambassadør ved Norges delegasjon til EU, Oda Sletnes, innledet om det politiske bakteppet i Europa som hun karakteriserte som krevende, utfordrende og usikker. Hun pekte på at vi står foran viktige valg som vil prege Europa, usikkerheten knyttet til USA, uforutsigbar ledelse i Tyrkia, og et Russland med mer selvhevdende politikk som har trosset folkeretten med sin annektering av Krim.

Håndteringen av Brexit vil være en utfordring. EU venter nå på notifiseringen fra Storbritannia om utmelding fra EU. En eventuell folkeavstemning om uavhengighet i Skottland må skje før England går ut av EU - ellers vil ikke Skottland bli godtatt som eget land av EU-landene.

Et av de største problemene EU har, og har hatt, er migrasjonskrisen og forholdet til Afrika og Tyrkia. Dette er et vanskelig tema som ikke har noen enkel løsning. Byrden med det store antallet flyktninger som kom til Europa i 2015 er svært ulikt fordelt innenfor EU. Fortsatt kommer det et stort antall fra Afrika der tusener drukner på den farlige ferden over Middelhavet.

I debatten etter innlegget, sa Sletnes at den politiske oppmerksomheten i EU i stor grad er innadvendt. Utvidelsespolitikken er stort sett satt på vent. Det arbeides fortsatt mot landene på Vest-Balkan selv om det går sakte. En manglende tilstedeværelse på Vest-Balkan vil føre til et vakum som vil fylles spesielt av Russland. Tyrkia er også et problem som må håndteres. Det vil bety trøbbel om Tyrkia vender EU ryggen.

Fylkesordfører i Østfold, Ole Haabeth, som holdt innlegget på vegne kommunesektoren, startet med å påpeke den sterke direkte og indirekte innflytelsen EU har på norske lokale og regionale myndigheters virksomhet. I tillegg benytter norske kommuner og fylkeskommuner seg i økende grad av de omfattende utviklingsmulighetene som deltakelse i europeiske programmer og prosjekter gir. At de store samfunnsutfordringene er felles utover hele Europa kommer blant annet i sammenfallende temaer i regionalplaner i Norge, i EUs langtidsstrategi og i Europa 2020-strategien. Haabeth tok også for seg Brexit-avstemningen der han viste til de store regionale ulikhetene i stemmegivningen og at noe av avstemmingsresultatet kan forklares av store sosiale, økonomiske og geografiske forskjeller. I landet der det gjennom mange år har vært en polarisering mellom London og Sørøst-England på den ene siden og resten av Storbritannia på den andre. En sterk sentralisering av makt til London der det regionale nivået har blitt nedbygd med en gradvis svekking av lokale myndigheter og med økt sentral styring og kontroll de siste 30 – 40 år.

Brexit har satt i gang en omfattende debatt om kommunesektorens plass og rolle i forhandlingene og om hvilken innvirkning brexit vil ha for kommunene og det som er igjen av regionene. Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for kommunene i England (LGA) peker på at makt som skal overføres fra EU ikke automatisk skal havne i London. LGA har også identifisert 100 forordninger som er viktig for kommunesektoren. Disse må erstattes med nasjonal lovgivning.

Haabeth sa at det er viktig at vi tar lærdom av det som skjer rundt i Europa og at vi tar det med oss i reformene som er på gang i Norge. Det som skjer på lokalt og regionalt nivå har stor betydning.

Grønn vekst
Grønn vekst og omstilling var også et sentralt tema. Her ble lokale myndigheters rolle for å utvikle den sirkulære økonomien gjennom en bedre forvaltning av begrensede ressurser spesielt trukket fram. Sentrale stikkord her er kommunenes makt gjennom offentlige innkjøp og større vektlegging av innovasjon. Kommunesektoren vil ha en avgjørende rolle når målene i Paris-avtalen skal oppnås.

Byrådssekretær Marte Ingul orienterte om Oslos satsing på sirkulær økonomi. Oslo leder nå partnerskapet om sirkulær økonomi under EU Urban Agenda. Med dagens utvikling vil det være mer plast i havet enn fisk i 2050. Det viktige nå er å satse på kretsløpsbasert avfallshåndtering og å få avfall til å bli en ressurs i en tid vi er i ferd med å gå tom for viktige ressurser.

Menneskerettighetene må beskyttes
Samlingen i Brussel ble avsluttet med utfordringer og muligheter for lokal- og regionaldemokratiet i Europa. Her orienterte fylkesvaraordfører i Aust-Agder, Jon-Olav Strand, om et restaureringsprosjekt av en synagoge i Rezekne i Latvia der formålet blant annet var å styrke forståelsen av å ta vare på minoritetenes verdier som en viktig del av demokratibyggingen.

Europarådet samarbeider nært med EU fordi EUs lovgivning skal ivareta menneskerettighetene. Det er samtidig viktig å ha med seg at Europa er noe mer enn EU. Torbjørn Jagland har jevnlig kontakt med Erdogan i Tyrkia om brudd på forpliktelser.

Fra SKL (svenske KS) ble det orientert om arbeidet med menneskerettigheter i svenske kommuner. Menneskerettigheter er noe man må jobbe med selv om man har demokrati. I den sammenhengen er det viktig å være bevisst på menneskerettighetsbegrepet. Gjennom arbeidet med menneskerettigheter setter man også fokus på kvalitet i egne tjenester.

CEMR (europeiske KS) orienterte om sitt arbeid med framtidens Europa, der CEMR vil ha en posisjon blant annet gjennom sitt arbeid med Europa 2030. Også her ble det understreket at Europa er mer enn EU.