EU-kommisjonen har nylig kommet med arbeidsprogrammet for kommende år, og kommisjonspresident Jean Claude Juncker har holdt tale om unionens tilstand.
Foto: EU Kommisjonen
Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker.
Publisert: 27.10.2017
Europakommisjonens arbeidsprogram for 2018 har et todelt perspektiv med 26 nye initiativer. Arbeidsprogrammet inneholder en rekke tiltak med et fremtidsrettet perspektiv om hvordan den nye unionen med 27 medlemsland vil forme tiden frem til 2025 og fremover.
Kommisjonen ønsker å øke sysselsetting, vekst og investeringer. Et viktig mål er å gjennomføre handlingsplanen for den sirkulære økonomien, det digitale indre marked, energiunionen, kapitalmarkedsunionen, den økonomiske og monetære union samt bankunionen.
Vektlegger sosial rettferdighet Arbeidsprogrammet legger også vekt på en mer rettferdig skattelegging i den digitale økonomien og sosial rettferdighet hvor et nytt europeisk arbeidsbyrå skal etableres. Det er også foreslått tiltak for å fullføre sikkerhetsunionen og levere resultater innen EUs migrasjons- og globale strategi, samt styrke EUs sivile beskyttelsesmekanisme.
Direktivet om arbeidsgivers plikt til å informere arbeidstaker om vilkårene i arbeidsavtaler og arbeidsforhold skal også revideres.
66 nye lovforslag I tillegg til de nye initiativene, legger Kommisjonen også fram en liste over 66 prioriterte lovforslag som er til behandling. Mange av disse er knyttet til områdene digitalt indre marked, energiunionen, Schengen-regler, migrasjon og videreutvikling av det indre marked. Det ble også publisert en oversikt over 15 forslag til revisjon av avgjeldende regelverk, som en del av REFIT-programmet om forenkling. 15 forslag som er til behandling skal trekkes tilbake. Blant disse er forslaget til direktiv om enkeltpersonselselskaper, et forslag til Schengen-rundreisevisum og en revisjon av visumforordningen.
Kommisjonen ønsker å videreføre en balansert og progressiv handelspolitikk samt inngå nye handelsavtaler.
Disse forslagene gjenspeiler drøftingene som ble lansert med EU-kommisjonens hvitbok om Europas fremtid og kommisjonspresident Jean Claude Junckers State of the European Union-tale om unionens tilstand i Europaparlamentet i Strasbourg 13. september. Dette er anledningen der Europakommisjonens president gjør opp status for inneværende år og gir signaler for prioriteringene kommende år.
Talen er også en mulighet til å ta temperaturen på «ståa i EU» og de mest presserende utfordringene. Europaparlamentets påfølgende debatt er startskuddet for Kommisjonens dialog med Rådet og Europaparlamentet om Kommisjonens arbeidsprogram kommende år.
Hva er «ståa i EU» akkurat nå? Det er økonomisk vekst for femte år på rad. Veksten er gjennomsnittlig to prosent og når nå alle medlemsland. Arbeidsløsheten er den laveste på ni år. Investeringsplanen som ble lansert i 2014, har utløst 225 milliarder euro. Bankene har igjen kapitalmessig slagkraft. De offentlige underskuddene er redusert fra 6,6 til 1,6 prosent. Ved 60-årsmarkeringen av EU i mars 2017, fornyet alle 27 medlemsland løftet om samarbeid i EU. EU begynner igjen å få vind i seilene, som Juncker formulerte det.
Hvor er EU mht. igangsatt arbeid inneværende år? Det jobbes med å etablere et reelt indre marked for hhv. energi, sikkerhet, kapitalmarkeder, bankvirksomhet og digitalisering. 80 % av forslagene er fremlagt og er nå til politisk behandling. De resterende forslagene kommer før mai 2018. Det jobbes videre med to kontroversielle forslag: reform av felles asylsystem og styrking av reglene for utstasjonering.
Fakta
Prioriteringene for 2018
Styrke den europeiske handelsagendaen: Målsetning om å eksportere EUs standarder på viktige områder der man mener at andre deler av verden har dårligere standarder: miljø, sosial/velferd, databeskyttelse, matsikkerhet.
Styrke industrien og gjøre den mer konkurransedyktig: Særlig produksjon. Strategi framlagt. Mål: globalt ledende mht. innovasjon, digitalisering og omstilling til fossilfri energi.
Europa tar teten i kampen mot klimaforandring, ved å ta lederskapet i gjennomføring av Parisavtalen, under slagorden «Make the planet great again». Kommer med forslag til å redusere utslipp i transportsektoren.
Bedre digital beskyttelse: Forslag fremmet vedr. online sikkerhet; intellektuell eiendomsrett, kulturelt mangfold; personopplysninger; bekjempe terrorpropaganda og radikalisering på nett. Kommisjonen mener at EU ikke er godt nok rustet mot cyberangrep og fremmer derfor forslag om etablering av et EU-tilsyn for internettsikkerhet.
Migrasjon: Det er gjort store fremskritt tross konflikt mellom EU-landene. Yttergrensene er nå effektivt beskyttet, og 1700 nye personer er ansatt i den europeiske grense- og kystvakten. De irregulære migrasjonsstrømmene er redusert med 97 % etter avtalen med Tyrkia. Fra Nord-Afrika kommer det nå 81 % færre irregulære migranter etter opplæring av Libyas kystvakt. Tiltakene har ført til redusert tap av menneskeliv i Middelhavet. Innsatsen framover retter seg mot å forbedre migrantenes vilkår i Libya. Den kommende tiden vil det fremmes forslag om retur av asylsøkere som får avslag, dagens rate på 36 % må økes. Det skal utvises mer solidaritet med Afrika og det fremmes derfor et forlag om et EU-trustfond for Afrika. I lys av at Europa er et aldrende kontinent som har behov for folk, vil det også fremmes forslag om lovlige migrasjonsveier til EU, et Blue Card for kvalifiserte migranter.
EUs framtid: Man må huske hva EU har oppnådd mht. fred og velstand. Diskusjonen om framtiden må bygge på verdier. Bare slik kan man få et mer samlet, sterkere og mer demokratisk EU. Verdier som frihet, fra undertrykkelse og diktatur. Til å si ens mening, som borger og journalist. Og verdier som likhet, mellom medlemsland, stor og små, øst og vest, nord og sør, EU må «puste med begge lungene». Utillatelig å være annenrangs borger eller arbeidstaker. Og likhet mellom forbrukere. Uakseptabelt at matvarer i samme emballasje har ulik kvalitet i forskjellige medlemsland. Og også likhet for loven – ikke den sterkestes rett. Det settes derfor i gang arbeid for lik lønn for likt arbeid på samme arbeidsplass. Kommisjonen vil også foreslå å etablere et europeisk arbeidsbyrå for å sikre at reglene håndheves likt, enkelt og effektivt.
Fakta
Saker med spesiell relevans for kommuner og fylkeskommuner:
På arbeidslivefeltet, står gjennomføring av hele den kompetansepolitiske agendaen høyt på dagsorden. Spesiell vekt på oppkvalifisering av grunnleggende og digitale ferdigheter. Et forslag om balanse mellom arbeidsliv og familieliv ligger til behandling og forventes vedtatt.
Gjennomføring av pakken om sirkulær økonomi er også en prioritet. Målsetningen er å sette fart i innovasjon, sysselsetting og vekst. Herunder strategi for plast; forordning om gjenbruk av avløpsvann; revisjon av drikkevannsdirektivet; ramme for overvåkning av den sirkulære økonomien.
På digitaliseringsfeltet er målsetningen å få et sammenhengende digitalt indre marked. Et viktig element her er pakken om cybersikkerhet. Det kommer også nye forslag om dataøkonomien: fri utveksling av data (annet enn personopplysninger); initiativ om onelineplattformer: rettferdig, forutsigbart, bærekraftig og pålitelig næringsvirksomhet i onlineøkonomien. Videre ligger 14 lovforslag vedr. gjennomføring av det digitale indre marked til behandling i Rådet og Parlamentet, bl.a. telekommunikasjon, opphavsrett, geopolitisk blokkering, audiovisuell medietjenester, e-databeskyttelse, personopplysninger. Det vil også komme et initiativ for å bekjempe falsk informasjon på onlineplattformer.
På energiområdet er kursen satt mot en reell energiunion. Flere fremlagte forslag ligger nå til behandling i Råd og Parlament vedr. bl.a. ren energi.
Mobilitets- og klimapolitikken henger tett sammen. Prioriteringer her er miljøvennlige kjøretøy; felles regler for kombinert godstransport; CO2-standarder for biler og varevogner; drivstoffeffektivitet og CO2-standarder for lastebiler og busser; etablering av infrastruktur for alternative drivstoff
Arbeidet med å styrke det indre marked fortsetter med mange forslag vedr. skatt, moms mm. Blant annet om konkurs og reetablering av virksomheter – ny sjanse; europeisk selskapsrett; felles konsolidert selskapsrettsgrunnlag; forbedring av momsreglene for e-handel; felles regler for skatt på e.-bøker, e-aviser mm; forslag for å få multinasjonale selskaper til å offentliggjøre informasjon vedr. skatt mm; felles europeisk momsområde; EU-regler ad skatt for overskudd som genereres i multinasjonale selskaper via den digitale økonomien.
Andre store satsninger er innen sikkerhet. Forslag som ligger til behandling i Råd og Parlament omhandler bekjempelse av hvitvasking av penger, Schengen informasjonssystem, informasjonssystem for strafferegistre, system for reiseopplysninger og –tillatelser.
I forlengelsen av dette er antiterrorpakken, med tiltak for å bekjempe radikalisering, påvise og fjerne ulovlig innhold, Interoperabilitet mellom informasjonssystemer vedr. sikkerhet, grenseforvaltning, migrasjonsstyring. Det vil også foreslås en europeisk påtalemyndighet for terrorisme.
På migrasjonsfeltet er forslag til reform av det felleseuropeiske asylsystemet og forslag om innreise- og oppholdsbetingelser for 3. landsborgere for kvalifisert personell – blue card, til behandling i Råd og Parlament. Det annonseres nye forslag om mer effektiv retur, bosetting av flere kvoteflyktninger og iverksetting av planen for investeringer og partnerskap med opprinnelsesland og transittland utenfor EU.
Kommisjonen setter også fokus på demokrati. Forslag vil komme vedr. demokratipakker, revidering av borgerinitiativet, utrulling av solidaritetskorpset, debatt om EUs fremtid, melding om styrking av nærhets-, proporsjonalitets- og prinsippet om bedre regulering.
