– Sosial sikkerhet viktigere i EU etter pandemien

De siste årene har vi vært vitne til et politisk skifte i EU med vekt på å fremme sosial inkludering og arbeidsrettslig rettferdighet. Nå har det vært valg i Europaparlamentet, og det som ser ut til å bli en høyredreining i politikken, kan komme til å legge en demper på EUs ambisjoner på sosial- og arbeidslivsfeltet.

Hva kan denne politiske dreiningen i EU ha å si for sosial- og arbeidslivsfeltet nå og framover? Arbeidsråd Kristina Jullum Hagen ved Norges delegasjon til EU i Brussel deler sine refleksjoner etter tre begivenhetsrike år i den belgiske hovedstaden. Nå skal hun tilbake til Norge og jobben som avdelingsdirektør i Digitalisering- og forvaltningsdepartementet.

En sosial vind over Europa

Hagens periode i Brussel har vært preget av en sosial vending i EUs arbeid på arbeids- og sosialområdet.

– Det har vært påfallende stor oppmerksomhet rundt sosial rettferdighet, betydningen av organisasjonsgrad og kollektive forhandlinger, for å nevne noe. På mange områder opplever vi en retorikk som nærmer seg måten vi snakker om disse temaene i Norden, sier hun.

Hagen understreker at en rekke initiativer og hendelser har påvirket denne vendingen i arbeids- og sosialagendaen i EU. For eksempel har pandemien vært viktig.

– Pandemien løftet oppmerksomheten rundt betydningen av å ha et sosialt sikkerhetsnett, i det mange millioner mennesker mistet jobben over natta. Erkjennelsen av at noen land manglet et slikt sikkerhetsnett for å ta vare på innbyggerne sine, førte til at det blåste en ny sosial vind over Europa, sier Hagen.

Vinden endrer retning

Det er langt fra sikkert at EU vil vektlegge arbeids- og sosialpolitikk like sterkt framover. Mandagens resultater fra valget til Europaparlamentet tyder på at vi får et EU med en agenda som ligger lengre til høyre enn i dag.

Hagen viser til at diskusjonen i EU den siste tiden i stor grad har dreid seg om konkurransen mot USA og Kina, og Europas egen konkurranseevne.

– Krigen i Ukraina har vist oss hvor sårbare vi faktisk er på dette kontinentet. Det ble en kalddusj for mange i Europa å oppdage hvor avhengig vi var av russisk gass, sier hun.

EUs handelspolitikk har utviklet seg i mer strategisk retning. Ønsket om ikke å være for avhengig av ett land – og spesielt av Kina – gjør at EU forsøker å redusere sine avhengigheter, forteller Hagen. EU har blant annet gjennomgått områder hvor man er særlig sårbar og mangler selvforsyning, og det er snakk om å fremme det man i EU kaller «Europas strategiske autonomi». De peker for eksempel på behov for selvstendige leverandørkjeder for å sikre tilgang til legemidler dersom det skulle oppstå en ny helsekrise og til sjeldne mineraler som vi vi blant annet trenger for å lykkes med den grønne omstillingen. Hagen understreker at EU ikke har landet hva slags virkemidler og finansiering som skal til for å sikre dette.

Arbeids- og sosialpolitikk og konkurransekraft i skjønn forening

Men bildet er ikke helt svart-hvitt, forklarer Hagen. Det er ikke nødvendigvis slik at EU enten må jobbe for å fremme egen konkurransekraft eller prioritere arbeids- og sosialpolitikk. 

Hagen viser blant annet til at det belgiske formannskapet nylig arrangerte et sosialt toppmøte med de europeiske partene i arbeidslivet og et rådsmøte i La Hulpe i Belgia. Møtene hadde som mål å bidra til det videre arbeidet med å gjennomføre den europeiske sosiale søylen og å fastsett EUs prioriteringer og strategiske agenda for de kommende årene. En ambisjon var blant annet å bygge bro mellom EUs strategiske prioriteringer for å bli med konkurransedyktig og den sosiale agendaen.  

– De som kjemper for at EU fortsatt skal vektlegge arbeids- og sosialpolitikk, peker på at det er nettopp EUs sosiale markedsmodell som er Europas fortrinn. De fremhever at det tette partsamarbeidet, og en kompetent, likestilt og inkluderende arbeidsstyrke bygger oppunder europeisk konkurransekraft, sier Hagen.

Viktig å være tidlig ute

Reell norsk påvirkning på EU-lovgivning krever mye av forvaltning og arbeidsgivere. Som den ferske EØS-utredningen også viser, ligger Norges handlingsrom for å påvirke i tidlig fase – ofte når forslag fortsatt er under utredning. Hagen beskriver betydningen av dette:

– Det betyr at man må fange opp saker veldig tidlig og sette av ressurser til prosesser man enda ikke vet utfallet av. Det stiller større krav til norske aktører og krever beinhard prioritering. Toget går tidligere for oss enn for EUs medlemsland. Sverige kan for eksempel bruke egne europaparlamentarikere og sine medlemmer i Rådet til å komme med inngrep senere i lovgivningsprosessen, sier Hagen.

KS og andre norske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er formelt likeverdige medlemmer av sine respektive europeiske paraplyorganisasjoner. Hagen understreker at vi derfor har en kjempemulighet til å påvirke EUs posisjoner gjennom aktiv medvirkning i disse organisasjonene. Dette er et godt utgangpunkt for å følge med på det som skjer i Brussel og å fremme norske interesser:

– På arbeidslivsfeltet er det kanskje de norske partene som har best inngang til beslutningsprosesser i Brussel. Dette oppfatter jeg også at KS benytter seg av, blant annet gjennom sitt medlemskap i den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen SGI Europe, sier hun.  

Hagen bemerker at det er politisk interesse  i EU for norske erfaringer på arbeids- og sosialområdet. Hun har til gode å oppleve at noen har vært mindre interessert i en erfaring eller en god idé, bare fordi Norge ikke er medlem av EU.

–  For eksempel er det ventet at EU kan komme til å revidere anskaffelsesdirektivet. Her har Norge, og ikke minst norske kommuner, mye relevant erfaring å komme med. Det gjelder blant annet bruk av sosiale klausuler i offentlige anskaffelser for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sier hun. I april arrangerte den norske EU-delegasjonen, sammen med det belgiske formannskapet i EU, en konferanse om dette temaet. Målet var å spille inn til EUs politikkagenda i en tidlig fase.

Partsamarbeidet i Europa på hell?

De En prosess Hagen har fulgt tett det siste året er de europeiske partsforhandlingene for å komme fram til et lovforslag om fjernarbeid og retten til å koble av. I høst strandet disse forhandlingene. Dette gjorde at mange satte spørsmålstegn ved realismen i å få til europeiske partsavtaler, forteller Hagen, og at utfallet har åpnet en diskusjon om organisasjonene nå bør gjennomgå egne styringsstrukturer.

– Mange, også EU-kommisjonen, ble svært skuffet over dette utfallet. Det at det ikke gikk gjorde at mange ble usikre på hvilken rolle europeisk partsdialog kan spille i utvikling av europeisk lovgiving framover, sier hun.

Det er nesten 20 år siden det sist ble forhandlet fram et lovforslag i form at et direktiv på denne måten i EU. Det var derfor knyttet store forventninger til prosessen rundt forhandlingene om fjernarbeid og retten til å koble av. Kommisjonen ønsket at en avtale skulle vise alvoret i et kollektivt spor og at partene i arbeidslivet skulle få mer ansvar nå og framover, sier Hagen.

Nå må Kommisjonen selv utarbeide et lovforslag. I april åpnet den første av to høringsrunder for partene i arbeidslivet i EU for å innhente innspill om mulige retningslinjer for EU-handling på området. KS deltar i disse høringsrundene gjennom sine medlemskap i arbeidsgiverorganisasjonen SGI Europe. Et mulig direktiv kan merkes EØS-relevant og dermed også få betydning for norske arbeidsgivere.

Men det finnes lyspunkt. Kommisjonen signaliserer fortsatt et sterkt ønske om å fremme partsdialogen på europeisk nivå. Det viste de blant annet da de nylig lanserte at de ville oppnevne en egen spesialutsending for dialog med partene i arbeidslivet, sier Hagen.

Mangel på arbeidskraft og økt konkurranse om de beste folka

Hagen anbefaler at norske arbeidsgivere setter seg inn i hvordan arbeidsmarkedssituasjonen i Europa ser ut.

– Vi er i en situasjon med rekordlav arbeidsledighet og rekordhøyt antall ubesatte stillinger i så godt som alle EU-land. Dette gjør noe med konkurransen om arbeidskraft i Europa. Alle trenger sin egen arbeidskraft og ønsker å beholde den. Økte lønninger i Øst-Europa og svak kronekurs spiller også inn. Denne situasjonen vil påvirke arbeidsgivere i kommunal sektor framover, sier hun.

Hun viser også til NAVs omverdensanalyse, som framskriver at den norske arbeidsstyrken vil begynne å krympe rundt 2035, hvis den demografiske utviklingen fortsetter som i dag. Jullum understreker at dette allerede er en realitet i EU.

– EU mister én million av arbeidsstyrken hvert år! De har blitt truffet av eldrebølgen 20 år før oss i Norge, sier hun.

For å møte denne enorme utfordringen, la Kommisjonen i fjor fram en demografisk verktøykasse. Tiltakene her skal blant annet mobilisere den ubrukte arbeidskraftreserven.

– Dette er tiltak som i stor grad har blitt prøvd ut og gjennomført i Norge, for eksempel utbygging av barnehagetilbudet, bedre permisjonsordningene for foreldre og endringer i pensjonssystemet. Med andre ord har Norge allerede hentet ut mye av det eksisterende arbeidskraftpotensialet, sier hun.

Hagen forteller at man i EU nå diskuterer behovet for å rekruttere fra tredjeland (utenfor unionen) Det jobbes med ulik instrumenter her, blant annet EU talent pool. Hun viser til at import av arbeidskraft ikke er en hovedstrategi for regjeringen i Norge.

EU utfordrer de skandinaviske arbeidslivsmodellene

EUs ambisjoner på arbeidslivsområdet har også skapt diskusjoner. I løpet av Hagens tid i Brussel har blant annet Sverige og Danmark protestert høylytt mot EUs iver etter å detaljregulere gjennom lovverk på områder hvor de skandinaviske landene har tradisjon for kollektive forhandlinger og avtaler. Særlig gjelder dette lønnsdannelse, med minstelønnsdirektivet i fjor høst som et ferskt eksempel.  

– Det er et spørsmål for de skandinaviske landene om hvordan de kan stille seg bak et EU med høye ambisjoner på arbeidslivsfeltet, og samtidig sørge for tilstrekkelig handlingsrom til partene arbeidslivet i hvert enkelt land, sier Hagen.

Hagen tipser oss til slutt om at arbeidsministrene i EU-landene i disse dager skal vedta sine innspill til den strategiske agendaen for neste Kommisjonsperiode. Nettstedet Agence Europe publiserte en nyhetssak 30. mai hvor de opplyser at Sverige nå jobber for å fjerne enhver referanse til den sosiale søylen i vedtaksdokumentet for dette vedtaket. De er bekymret for at den sosiale søylen fører til lovgivning som Sverige ikke ønsker.

– Selv om man deler ambisjonen om hvor man skal, er man veldig uenige om hva som er riktige virkemidler på EU-nivå for å komme dit, oppsummerer Hagen.