Publisert: 16.04.2020

Med Europeisk grønn giv har EU dermed fått et nytt og sektorovergripende politisk instrument med stor betydning også utenfor medlemslandenes egne grenser. 

Den formelle målsettingen med dette nye, grønne omstillingsstrategien er at Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050, slik at det da vil være balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser. Dette skal oppnås gjennom en økonomisk og industriell omstilling som både er klima- og miljøvennlig og sosialt inkluderende.

Et uttrykk for bredden i denne omstillingen er at EU-kommissærene med ansvar for miljø, hav og fiskeri, energi, transport, helse, regionalpolitikk og landbruk alle har fått særskilte oppdragsbrev fra Kommisjonens president Ursula von der Leyen om tiltak på sine områder. Alt i alt omfatter Europeisk grønn giv rundt 50 tiltak.

Bindende klimalov

Som et viktig ledd i strategien la Kommisjonen i mars i år fram forslag til en felles klimalov som binder hele EU til målet om klimanøytralitet i 2050 og til en «kjøreplan» for hvordan klimanøytraliteten skal oppnås. Med lovfestingen skal prosessen gjøres irreversibel samtidig som politisk myndigheter, bedrifter, investorer og andre aktører får et stabilt grunnlag for langsiktig planlegging.

Den eksisterende klimapolitikken i EU antas bare å redusere utslippene med 60 prosent i 2050 sammenlignet med 1990-nivået. Ifølge klimaloven skal det derfor i første omgang settes et konkret mål innen september i år om minst 50 prosents utslippskutt før 2030. Kommisjonen skal før juni 2021 gå igjennom en rekke lovbestemmelser og politikkområder for å finne fram til hvordan det kan oppnås nødvendige utslippskutt. I denne forbindelse skal også de enkelte lands klimaplaner vurderes.

Flernivå-dialog

Et annet viktig ledd i strategien er at det skal igangsettes en «flernivå klima- og energidialog», kalt «The European Climate Pact». Den skal omfatte nasjonale, regionale og lokale myndigheter, bedrifter, fagforeninger, organisasjoner, forskningsinstitusjoner, ungdom og individuelle borgere.

Målet med klimapakten er å skape en plattform for læring, idé- og erfaringsutveksling og samarbeid, og dermed få igangsatt nye tiltak i hele samfunnet. Det skal også gis målrettet støtte gjennom pakten. I første omgang vil støtten gå til energieffektivisering i bygg, lokale transporttiltak og naturtiltak. Arbeidet skal knyttes til eksisterende initiativer som «Covenant of Mayors for Climate and Energy».

Vekt på investeringer og rettferdig omstilling

Europeisk grønn giv skal omfatte en ambisiøs investeringsplan. Den skal bidra til at det gjøres nye massive investeringer i de nærmeste ti årene.

For å gjøre den planlagte omstillingen sosialt rettferdig skal det opprettes et «Just transition fund», som sammen med bidrag fra Den europeiske investeringsbanken og private skal utløse 100 milliarder euro i nye investeringer i de regionene som må gjøre de største omstillingene. Alt i alt skal 25 prosent av EUs totalbudsjett gå til klima- og miljøformål, gjennom en rekke EU-programmer de nærmeste årene. Kommisjonen skal for øvrig legge fram en strategi for bærekraftig finansiering innen høsten 2020. Den vil blant annet kunne hindre «grønnvasking» av finansielle investeringer.

For å redusere risikoen for karbonlekkasje ble det i mars foreslått å innføre en egen karbontoll på enkelte produktgrupper fra land med lite ambisiøs klimapolitikk og lave miljøavgifter.

Nye handlingsplaner

Andre aktuelle tiltak i viktige sektorer:

  • Energi/industri: Det legges opp til økt integrasjon mellom energiprodusenter og større energibrukere, for eksempel innen industri, transport og bygg. I tillegg skal det satses på utbygging av smart og innovativ energiinfrastruktur. I mars i år ble det lagt fram en egen strategi for å av-karbonisere og modernisere Europas tungindustri. I industripolitikken skal det blant annet satses på å få fram foregangsaktører innen CO2-fangst og lagring og rent hydrogen og energilagring. Kommisjonen skal også legge fram en strategi for havvind. Energiskattedirektivet skal revideres. For byggsektoren planlegges det en «renoveringsbølge» som skal omfatte både offentlige og private bygninger.

  • Sirkulær økonomi, avfall og miljø: En ny handlingsplan for sirkulær økonomi ble lansert i mars, med mål om å endre både produksjonsmåter og forbruksmønstre. Planen legger blant annet vekt på mindre materialforbruk og mer gjenbruk av materialer framfor gjenvinning. Nye lover skal sikre at produkter varer lengre, blir enklere å reparere, gjenbruke og resirkulere. Handlingsplanen gir ikke konkrete reduksjonsmål. Det legges opp til å fornye avfallslovgivningen. Kommisjonen vurder også å innføre rettslige krav som kan skape et marked for råvarer som utvinnes fra avfall. I 2021 skal det framlegges en handlingsplan for null forurensning av vann, luft og jord. Sommeren 2020 skal det komme på plass en strategi for bærekraftig bruk av kjemikalier.

  • Transport: Klimagassutslippene fra transport skal reduseres med 90 prosent innen 2050, med tiltak på alle områder. Som ledd i dette skal det i 2020 komme en strategi for bærekraftig og smart mobilitet. Det planlegges å utvide kvotehandelssystemet, ETS, til også å gjelde skipsfart og samtidig redusere gratiskvotene til luftfarten. Det skal dessuten vurderes om veitransport skal inkluderes i kvotehandelssystemet. Tiltak for å regulere adgang til havner for sterkt forurensende skip vurderes også.

  • Mat, naturmangfold, skog og blå økonomi: Kommisjonen skal i vår offentliggjøre en strategi, kalt «From Farm to Fork», som skal legge grunnlaget for mer bærekraftig matpolitikk. Strategien skal omfatte alle ledd i matvarekjeden, fra landbruk og fiskeri til matmerking og bekjempelse av matsvinn. Som grunnlag for EUs posisjoner i de internasjonale forhandlingene om tap av naturmangfold i oktober 2020, lages det en egen strategi for naturmangfold med målbare mål. I 2020 skal det framlegges en ny skogstrategi som skal dekke hele syklusen fra planting til avvirkning og bruk av tre-produkter. Gjenoppretting av skogområder og økt opptak av CO2 vil være to av målene for strategien. For å lette presset på EUs jordressurser og bekjempe klimaendringene, vil en bærekraftig blå økonomi være viktig, mener Kommisjonen. Den vil derfor foreslå tiltak for en mer bærekraftig forvaltning av havområdene.

Dagens samarbeid med EU på klimaområdet

Norge forpliktet seg i Paris-avtalen til å kutte samlede utslipp med 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Med avtalen som Norge inngikk i 2019 med EU om felles måloppnåelse og det forsterkede klimamålet som ble meldt inn til FN i februar i år, er dette målet nå kutt på «minst 50 prosent og opp mot 55 prosent», gjennomført i samarbeid med EU. Samarbeidet med EU betyr at Norge blir en del av EUs klimasystem. Det er basert på tre pilarer:

-        kvotesystemet ETS

-        regelverket for ikke-kvotepliktige utslipp (Innsatsfordelingsforordningen)

-        regelverket for opptak og utslipp gjennom arealbruksendringer og skogtiltak

Videre vil mange av lovendringene som kommer på områder som ren energi, bærekraftig industri, bygningsindustrien, bærekraftig transport, biologisk mangfold, matvarekjeden fra jord til bord, samt utslippsreduksjon, være relevante for EØS-samarbeidet. Dette vil etter hvert bli tatt inn i norsk lov og vil berøre kommunesektorens handlingsrom og arbeidsmåte.

Regjeringen beskriver i et EØS-notat 

at Europeisk grønn giv er «en helhetlig tilnærming i EUs klima- og miljøpolitikk som går på tvers av politikkområder, og som ivaretar og integrerer bærekraft i videre politikkutforming så vel som i gjennomføring og revisjon av eksisterende regelverk». Europeisk grønn giv vil antakelig berøre kommunesektoren på flere områder, som utdanning, arbeids- og sosialpolitikk, innbyggermedvirkning, avfall, reduserte klimautslipp, klimatilpasning, energieffektivisering, bruk av EUs samarbeidsprogrammer, ved offentlige anskaffelser og anvendelse av regelverket for offentlig støtte samt for grønn budsjettering.

Politikkutvikling foregår på alle Kommisjonens seks prioriterte områder for 2019-2024 

  • europeisk grønn giv
  • en økonomi som fungerer for mennesker
  • Europa klar for den digitale tidsalderen
  • vårt europeiske levevis
  • et sterkere Europa i verden
  • europeiske demokrati

Det vil i 2020 komme konkrete forslagene til tiltak for å gjennomføre Europeisk grønn giv på løpende bånd.

FNs bærekraftmål er en rød tråd gjennom arbeidet i EU, KS og kommunene. Et klimanøytralt Europa berører bærekraftmålene om bærekraftige byer og samfunn og bærekraftmål, stoppe klimaendringene og samarbeid for å nå målene.