Publisert: 07.06.2022
EU berører norsk kommunesektor i stor grad. Denne artikkelen er en del i serien EU og kommunesektoren, og belyser hvordan EU berører kommuner og fylkeskommuner innen forskning og utvikling.
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 95,5 milliarder euro for 2021-2027. Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer og etterfølger Horisont 2020. En viktig nyvinning er innføringen av store samfunnsoppdrag, eller såkalte "missions"-orienterte forsknings- og innovasjonsoppdrag for å løse store samfunnsutfordringer.
Betydningen for norsk kommunesektor
Horisont Europa er et av EUs viktigste virkemidler for å oppnå store samfunnsmål og bidrar til å gjennomføre EUs viktige politikkområder og satsinger, som Europas grønne giv. Hele 35 prosent av budsjettet skal gå til klimaformål for å oppnå grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping for bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlig forvaltning.
Store samfunnsoppdrag
EU har pekt ut fem store samfunnsoppdrag (missions) som sentrale de neste årene. Samfunnsoppdragene skal føre til systemendringer ved at aktørene sammen definerer utfordringer, finner løsninger og setter disse ut i livet. De skal utløse et bredt engasjement fra innbyggere og finansiering fra næringsliv, offentlig sektor og myndigheter. Kommuner og fylkeskommuner blir helt sentrale for å nå målene i samfunnsoppdragene.
EØS-avtalen gir kommuner, fylkeskommuner og kommunale virksomheter mulighet til å delta i Horisont Europa og samfunnsoppdragene. I forrige programperiode (2013-2020) deltok kommunale aktører i nærmere 60 Horisont 2020-prosjekter. Dette er en solid økning og synliggjør EUs anerkjennelse av den kommunale sektor som sentral aktør for å oppnå effekt og virkning av forskning og innovasjon.
Strategi for deltakelse i Horisont Europa
I 2021 la Solberg-regjeringen fram en strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet. Ambisjonen er at andelen av de konkurranseutsatte midlene i Horisont Europa som tilfaller norske aktører, skal være 2,8 prosent. Dersom vi skal oppnå dette målet må den norske deltakelsen øke med nær 30 prosent sammenliknet med Horisont 2020. Det vil kreve deltakelse i flere prosjekter fra et enda bredere spekter av norske aktører. Lykkes Norge med regjeringens målsetting, betyr det at europeiske midler vil utgjøre en tredjedel av de samlede konkurranseutsatte midlene til forskning og innovasjon. Her må norsk kommunesektor være på ballen!
Strategien synliggjør viktige nasjonale forventninger til kommuner og fylkeskommuner. Blant annet pekes det på at:
- Offentlig sektor får en tydeligere rolle i Horisont Europa og kan bidra til løsninger ved for eksempel å innføre regelverk og legge til rette for at innkjøp støtter opp om løsninger fra forskning og innovasjon.
- Fylkeskommuner og kommuner bør styrke samarbeidet på tvers av sektorer i sin region, ved å samarbeide med næringslivet, de forskningsutførende organisasjonene og ved å engasjere innbyggerne.»
- Støtteapparatets samarbeid med offentlig sektor, særlig kommuner og fylkeskommuner, bør styrkes.
Behov for støtteordninger
Sistnevnte er et viktig interessepolitisk arbeidsområde for KS. Det vil kreve mye av kommuner og fylkeskommuner som tilretteleggere for lokal og regional samhandling og mobilisering av innbyggere og frivillig sektor. I dag finnes det ikke tilpassede støtteordninger til et slikt internt og regionalt mobiliserings- og koordineringsarbeid, og det er behov for bedre nasjonal koordinering.
I tillegg er det behov for finansiering av støttestillinger til å skrive og drive EU-prosjekter.
Nettverk for økt deltakelse fra kommunal sektor
I KS jobber vi aktivt gjennom FINN-EU-nettverket for å mobilisere og kvalifisere kommunale aktører til deltakelse i prosjekter under Horisont Europa. Helt spesifikt har vi etablert et Horisont Europa rådgivernettverk for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å delta i konkrete prosjektløp.
Målet med rådgivernettverket er å bygge opp EU-rådgiverkompetanse i kommunal sektor og gjøre deltakerne kjent med muligheter for kommunale aktører i ulike Horisont Europa-prosjekter. Videre skal kommunene og fylkeskommunene som deltar, få innsikt i hvordan prosjektdeltakelse kan være til nytte for virksomheten, og dermed kunne videreutvikle virksomheten som forsknings- og innovasjonspartner.