Publisert: 09.05.2021

Programmene er også viktige verktøy for utvikling i norske kommuner og fylkeskommuner. Deltakelse i prosjekter har betydning for kompetanseutvikling i kommunesektoren, det kan resultere i ny kunnskap og nye muligheter som direkte påvirker innholdet i en tjeneste eller et politikkområde. Prosjektdeltakelse kan gi innsikt i hvordan en tjeneste eller en virksomhet kan organiseres bedre og annerledes.

25 milliarder kroner

Norge bidro i perioden 2014-2020 med anslagsvis 25 milliarder kroner til EUs samarbeidsprogram. Deltakelse i de fleste EU-program er hjemlet i EØS-avtalen og en viktig del av samarbeidet mellom Norge og EU. Flere av programmene er relevante for kommuner og fylkeskommuner. I tillegg deltar Norge i programsamarbeidet Interreg, som er del av EUs regionalpolitikk. EUs bypolitikk har de siste årene vokst fram i forlengelsen av regionalpolitikken og flere by-program er etablert for å tilrettelegge for samarbeid rundt særskilte utfordringer i byer.

Europakommisjonen har for perioden 2021 -2027 redusert antallet samarbeidsprogram fra 58 til 37, blant annet gjennom å slå sammen flere tidligere program. Budsjettene for flere av samarbeidsprogrammene Norge har deltatt i øker, for eksempel forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa og utdanningsprogrammet Erasmus+. I tillegg åpner ny programperiode for norsk deltakelse i nye programmer eller i program vi ikke tidligere har deltatt i. Norsk tilknytning til EUs samarbeidsprogram er et spørsmål om prioritering ettersom Norge ikke velger å kjøpe seg inn i alle programmene.

Status i arbeidet

KS har gitt innspill til regjeringen på hvilke program som er viktige for kommunesektoren. Europapolitisk forum har videre drøfte hvilke program for perioden 2021 – 2027 Norge bør delta i. Regjeringen besluttet 9. april 2021 at Norge skal delta i følgende samarbeidsprogram:

  1. EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa
  2. EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+
  3. EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor, Kreativt Europa
  4. EUs romprogram
  5. EUs helseprogram EU4Health
  6. EUs ordning for sivil beredskap (UCPM)
  7. Det europeiske forsvarsfondet (EDF)
  8. Digitalt Europa (Digital)
  9. Delen om sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) i Det europeiske sosialfondet+ (ESF+)
  10. Deler av programmet for det indre marked
  11. Finansieringsprogrammet InvestEU

Stortinget ga sitt samtykke til deltakelse i blant annet Erasmus+ og Horisont Europa i juni i år.

Hovedstyrets prinsippvedtak

KS’ hovedstyre vedtok i april i 2019 følgende prinsipper for Norges deltakelse i EU-programmer i perioden 2021-2027:

  • KS mener at kommuner og fylkeskommuner må sikres tilgang til relevante EU-programmer i programperioden 2021-2027, uten at dette går på bekostning av nasjonale virkemidler.
  • Norge må prioritere å videreføre sin deltakelse i EUs sektorprogram for forskning og innovasjon - Horizon Europe, og i EUs sektorprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett – Erasmus.
  • Norge må prioritere fortsatt norsk deltakelse i Interreg i den nye programperioden, særlig for å støtte opp om de nye fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle.
  • Det må åpnes for norsk deltakelse i det nye byprogrammet European Urban Initiative.
  • Norge bør kjøpe seg inn i EUs sektorprogram for miljø og klima – LIFE.
  • Norge bør videreføre deltakelse i EUs sektorprogram for kultur – Creative Europe.
  • Norge bør vurdere å kjøpe seg inn i de nye sektorprogrammene for digitalisering – Digital Europe, og det nye sektorprogrammet for rettigheter og verdier – Rights and Values.
  • Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og forutsigbar nasjonal finansiering og veiledning for å ta ut effekten av deltakelse i EU-programmer.

Saksdokumentene fra møtet i Hovedstyret 08.04.2019