EU-krav legger føringer for klimaarbeid i Norge

EU berører norsk kommunesektor i stor grad. Denne artikkelen er en del i serien EU og kommunesektoren, og belyser hvordan EU berører kommuner og fylkeskommuner innen klima og miljø.

EUs klimavirksomhet bygger på tre «pilarer»:

1) kvotesystemet ETS for utslipp fra storindustri, olje og gass og luftfart

2) et system for å fordele utslippskutt fra transport, bygg, avfall, jordbruk og småindustri (innsatsfordelingsforordningen)

3) regelverk for opptak av klimagassutslipp i naturen (forordningen for arealbruksendringer).

Kommunesektoren kan bare i begrenset grad påvirke utslippene som inngår i kvotesystemet. Det er bestemmelser under innsatsfordelingsforordningen og systemet for arealbruksendringer som er mest relevante. Behovet for å oppnå større kutt for å nå EUs nye mål om utslippskutt på 55 prosent innen 2030 og balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser innen 2050, gjør at bestemmelser under disse to systemene nå skjerpes. De fleste av endringene vil være EØS-relevante og dermed bli innført i Norge.

Utslippskutt fra transport, bygg, avfall, jordbruk og småindustri

Det skal fastsettes nye utslippsmål for hvert enkelt land for årene fram til 2030. Norge vil trolig få et mål om kutt på 50 prosent målt mot utslippene i 2005. Det vil ikke være nok å nå dette målet i 2030. Hvert land får tildelt et utslippsbudsjett for de enkelte år. Oppnås ikke dette, vil det bli lagt til et ekstra tillegg. Dette vil gi ekstra press for å få på plass tilstrekkelige tiltak.

Med transport som største utslippskilde, vil tiltak i kommunesektoren være viktige her, som for eksempel el-busser, el-ferger, parkeringsrestriksjoner, fortetting rundt knutepunkter og utslippsfri anleggsdrift. En oversikt over aktuelle tiltak i alle sektorer ble gitt i rapporten Klimakur 2030.

EU-kommisjonen foreslo i 2021 at det skal opprettes et eget kvotesystem for utslipp fra veitrafikk og bygg. I det nye kvotesystemet vil det bli lagt en avgift på drivstoffprisen. Ettersom Norge allerede har CO2-avgift på drivstoff og fossil oppvarming er forbudt i Norge, vil slike kvoteavgifter trolig ha liten innvirkning her i landet. 

Energieffektivisering

Energieffektivisering er et sentralt virkemiddel for å nå EUs klimamål. Direktivet er ikke iverksatt i Norge, men siden flere av tiltakene i direktivet er rettet direkte mot offentlig sektor, vil norske kommuner og fylkeskommuner merke det dersom regelverk tas inn i norsk lov. Offentlig sektor skal redusere energibruken med 1,7 prosent årlig. Dette gjelder all energibruk, ikke bare i bygninger. Dessuten skal offentlige bygg gjøres 1,5 prosent mer energieffektive årlig.

I tillegg foreslås det tvungen renovering av offentlige bygninger på tre prosent årlig. 

Det påpekes også at medlemsstatene bør støtte kommunesektoren teknisk og finansielt i gjennomføringen av direktivets bestemmelser.

Samtidig som energieffektiviteten økes, skal fornybarandelen i energibruken opp. Målet i Fornybardirektivet økes fra en fornybarandel i 2030 på 32 prosent til 40 prosent, målt som andel av samlet sluttforbruk av energi i hele EU. Fornybarandelen omfatter all energibruk, for eksempel til transport, oppvarming/kjøling, industri og bygg.

Arealbruksendringer

Skal EU nå sine klimamål, må karbonutslippene ned og karbonopptaket opp i skog- og arealbrukssektoren. Dette utslippet og opptaket reguleres av den tredje pilaren i EUs klima-system, forordningen for arealbruksendringer, kalt LULUCF-forordningen (Land Use, Land Use Change and Forestry).

LULUCF-forordningen blir nå vesentlig endret, og gjennom Norges klimasamarbeid med EU vil dette også kunne få innvirkning på arealpolitikken i norske kommuner og fylkeskommuner.

Med dagens EU-regler skal det være balanse mellom utslipp og opptak i arealbrukssektoren. Dette målet, som Norge trolig ikke klarer å nå, vil gjelde fram til 2026. Da innføres det et nytt mål om et bestemt nettoopptak (310 millioner tonn CO2-ekvivalenter) for perioden 2026-2030. Målet skal nås gjennom bestemte krav til hvert enkelt medlemsland. Norge vil også få et slikt skjerpet krav, som ledd i klimaavtalen med EU. Dette vil kunne gi ytterligere behov for å redusere nivået av avskoging og andre arealbruksendringer til tomter og andre formål.

Sirkulær økonomi

Rask overgang til sirkulær økonomi oppfattes som en forutsetning for at EUs medlemsstater skal kunne omstilles til lavutslippssamfunn. EU er derfor i gang med å iverksette en omfattende handlingsplan for sirkulær økonomi.

Samtidig forsterkes avfallspolitikken, med blant annet nye minimumskrav til produsentansvar og økte krav til materialgjenvinning. Dette har ført til at norske myndigheter nå går igjennom de norske ordningene for produsentansvar på nytt. Endringene i avfallsregelverket ble i oktober 2021 del av EØS-avtalen. Dette innebærer blant annet at det skal igangsettes separat innsamling av bioavfall innen 2023 og innsamling av tekstiler innen 2025. Av husholdningsavfallet skal 55 prosent gjenvinnes innen 2025, 60 prosent innen 2030 og 65 prosent innen 2035. Dette vil kreve nye investeringer i norske avfallsanlegg.