I denne fasen fortsetter undervisningen, men noen steder tas også norskopplæringen ut fra klasserommet og inn på for eksempel praksisplasser. I løpet av denne fasen er alle deltakere ute i en eller annen praksis uansett mål om arbeid eller utdanning. Det tas også i bruk kurs og veiledning av eksterne aktører som for eksempel tiltaksarrangører. I denne fasen er det tverrfaglige samtaler, mellom for eksempel programveileder, Nav og deltaker. Arbeidsrettingen av programmet tiltar i denne perioden.

Veiledningsreisen

Prezi-presentasjonen under viser programveilederes møter med introduksjonsdeltakere, fokuset for veiledningen i de ulike fasene og avslutter med lister over hva som er lurt å gjøre i de ulike fasene. Bruk gjerne Prezi-presentasjonen til å informere om egen tjeneste. Den kan lastes ned i programmet og tilpasses fasene i din kommune.

Lenkeblokk Icon Veiledningsreisen. Fra bosatt til selvhjulpen (Prezi-presentasjon)

Fokus i veiledningen

Revidere og følge opp deltakerens individuelle planer. Å skulle ta et valg forutsetter stor grad av trygghet og forutsigbarhet og etter hvert som mer av dette faller på plass for deltakeren, oppdages også mer av hva slags kompetanse deltakeren har med seg. Det er derfor viktig at den kompetansekartleggingen som ble gjort i oppstarten av Intro stadig revideres og tilpasses nye innsikter. Veileder bør i denne fasen bruke tid på å få til å gode avklaringssamtaler hvor en dveler ved beskrivelser av realkompetansen.

I løpet av denne fasen bør alle deltakere ut i en eller annen praksis uavhengig om hvorvidt deltaker skal gå mot arbeid eller utdanning. Praksisplassene skal være individuelt tilpasset og relevant i forhold til den enkelte deltakers egen individuelle plan. Her er det viktig med gode samtaler om hva deltakeren skal i gang med, både for deltaker og arbeidsgiver. Arbeidsrettingen av programmet tiltar i denne perioden, og tverrfaglig og differensiert veiledning kommer inn i bildet for å hjelpe deltaker med å nå sine mål, gjennom NAV, arbeidsgivere og tiltaksarrangører.

Programveileders møte med deltaker

  • Individuell plansamtale/halvårssamtale
  • Tverrfaglig samtale
  • Ad-hoc veiledning
  • Overføringssamtale

Lurt å gjøre i denne fasen

  • Revidere planer og kartlegging kontinuerlig basert på faste veiledningssamtaler med deltakere, og veilede deltaker i å holde fokus på målet.
  • alle introduksjonsdeltakere ut i praksis, uansett språklig nivå og mål om utdanning eller arbeid. alle trenger en jobb for å livnære seg. To måter å plassere ut, når det ikke skilles på språkpraksis og arbeidspraksis; 1. gjenbruk av praksisplasser, 2. finne praksisplasser som kan lede til jobb eller relevant fagkompetanse.
  • Involver en arbeidsmarkedskoordinator/praksiskoordinator i veiledningen av deltakeren. Å bruke en veileder eller koordinator med spesialkompetanse i det lokale arbeidsmarkedet er svært virkningsfullt i forhold til å skaffe praksisplasser med mål om videre arbeid.
  • Forberede, målsette og følge opp praksisutplasseringer; for å bedre deltakers møte med arbeidslivet. Denne oppfølgingen kan også settes til en arbeidskonsulent eller praksiskoordinator eller lærere ved skolen, avhengig av hvem som er kontaktperson for deltakeren i praksis.
  • Ta i bruk arbeidsrettede kurs og yrkesrettet veiledning, gjennom ulike tiltak og kurs som kompetansekurs som passer både arbeidsmarked og introdeltaker. Det handler om å få til individuelle løsninger, tilpasset den enkelte deltaker.
  • Ha faste tverrfaglige møtepunkter mellom for eksempel programveileder, Nav og deltaker, eller programveileder, arbeidsgiver og deltaker eller programveileder, tiltaksarrangør og deltaker. Det å kunne tenke langsiktig i arbeidet med deltakerne er viktig, men det forutsetter tett tverrfaglig samarbeid.
  • Involver frivillig sektor som veiledningsressurs for deltakerne, for eksempel til leksehjelp eller som flyktningguide.
  • Tilrettelegg for tverrfaglige samtaler, for eksempel mellom programveileder, Nav-veileder og deltaker. Dette kan sikre tilgang på nødvendige tiltak, og hjelpe å individuelt tilretteleggeprogrammet etter deltakerens mål.

Språktrening

Språktrening i regi av frivillige eller nettbaserte opplæringsprogrammer kan være gode supplementer til opplæring i regi av en lærer. Det kan motivere deltaker til å jobbe på egen hånd (Ref. Rundskriv G-01/2016).