Bosetting

Enkelte kommuner omtaler denne fasen som en landingsfase for den nybosatte flyktningen. I denne fasen får den nybosatte og eventuell familie første kjennskap til sin nye hjemkommune. I dette er programveileder, bosettingsrådgiver og lokalsamfunn i form av frivillige ressurser sentrale. Den nybosatte skal etablere en kjennskap til sitt nye land og lokalsamfunn, dens språk, skikker og klima.

I tillegg skal den nybosatte igjennom en hel del formaliteter før hen kan starte på introduksjonsprogrammet. Mye av dette bistår programveileder med, noe settes til bosettingsrådgiver, mens andre ting kan de frivillige ressursene hjelpe med. Noen starter også på norsk og samfunnskunnskapsundervisning før introduksjonsvedtaket foreligger.

Veiledningsreisen

Prezi-presentasjonen under viser programveilederes møter med introduksjonsdeltakere, fokuset for veiledningen i de ulike fasene og avslutter med lister over hva som er lurt å gjøre i de ulike fasene. Bruk gjerne Prezi-presentasjonen til å informere om egen tjeneste. Den kan lastes ned i programmet og tilpasses fasene i din kommune.

Veiledningsreisen. Fra bosatt til selvhjulpen (Prezi-presentasjon)

Fokus i veiledningen

Bli kjent, skap trygghet og tillit mellom veileder og nybosatt flyktning for å skape en trygg grunnmur. Det som skjer i denne fasen er viktig tillitsskapende arbeid som veilederne kan høste av underveis i Intro-løpet. Gjennom aktiv deltakelse kan du som programveileder gjøre verdifulle observasjoner som er nyttig for kartleggingen. Det er også viktig å bygge tillit til systemet gjennom å sørge for at hele hjelpeapparatet kommuniserer det samme budskapet og at du snakker opp din egen tjeneste og andre instanser i hjelpeapparatet.

Lurt å gjøre i denne fasen

• Delta aktivt i bosettingen av flyktningen; start allerede første dag med å bygge et fundament for tillit; delta på innkjøp, være med i barnehagen første gang og kjør til tannlege.
• Involverer ulike aktører som er spesialister på for eksempel helse, bosetting og barn. Større grad av spesialisering blant aktørene, gir også økt kompetanse på ulike felter i oppfølgingsarbeidet.
• Gjør en tidlig uformell og formell kompetansekartlegging med tanke på innplassering i norskundervisning og individuell retting av introduksjonsprogrammet. Den uformelle kompetansen kan være vel så viktig for å fange deltakerens ressurser og videreutvikle dem.
• Få et forsprang på kvalifiseringen ved å allerede herstarte opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og søke godkjenning av utdannelse i hjemland og å få bekreftet arbeidserfaring.