Tverrfaglig samarbeid i tjenesteapparatet

Felles intensjon

Det er viktig å ha god informasjonsflyt og godt samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. Et felles grep er å gjennomføre forventningsavklaringer for å komme fram til en felles intensjon og målforståelse. I Asker er de opptatt av "å snakke med en stemme". Det er viktig at samarbeidspartnerne i introduksjonsprogrammet er godt kjent og samkjørte.

- Skal vi lykkes i det tverrfaglige samarbeidet må vi ha tillit til hverandre, sier de i Asker. Vi må raskt kunne ta kontakt når det skjer noe og være trygge på at vi får den støtten vi trenger.

Samlokalisering

Det ser også ut til at det har betydningen at tjenestene er lokalisert sammen eller i umiddelbar nærhet til hverandre. I Stange og Volda fremhever de betydningen av at flyktningtjenesten og læringssenteret er samlokaliserte slik at de ansatte kan være lett tilgjengelig for hverandre, utover de faste og avtalte møtene. Dette styrker den helhetlige tilnærmingen i kvalifiseringsarbeidet. I Stange har de fått bedret resultatoppnåelse etter at de samlet læringssenteret og flyktningtjenesten under samme tak, med en felles leder.

Helhetlig oppfølging

Nødvendigheten av det tverrfaglige samarbeidet gjelder ikke bare innenfor introduksjonsprogrammet, men like viktig er det å ha et godt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid med blant annet helsesøster, psykolog, skole og lege. 

Derfor må det være helhetlig og tett oppfølging og kontakt mellom de ulike tjenestene. I Asker beskriver de dette som spesialistmodellen, hvor alle har sitt spesialområde der de har høy kompetanse. Tjenestene i kommunene har god og hyppig kontakt, med mange felles møter. I Stange har de inngått egne samarbeidsavtaler med barnevernet, noe de opplever styrker den helhetlige tilnærmingen.

Gode overganger

Overgangene er noe av det mest krevende. Når deltakerne nærmer seg slutten av introduksjonsprogrammet er det stort behov for tett kontakt og samkjøring med Nav. Da skal de tre tjenestene læringssenteret, flyktningtjenesten og Nav samarbeide tett, noe som krever bevissthet og forankring. Et godt grep er formaliserte og systematiserte samarbeidsrutiner for overganger. Casekommunene har alle gode rutiner på tidlig involvering av Nav, når deltakeren nærmer seg slutten av programtiden.

I Trondheim har kvalifiseringssenteret (INN), voksenopplæringa og Nav tett samarbeid og jevnlige ledermøter. De fremhever at en suksessfaktor er at de tre enheten ser sitt skjebnefellesskap og tør å tenke utenfor boksen. I 2018 skal det settes i gang en pilot for å utarbeide nye modeller for langsiktige løp der kvalifiseringssenteret bevilger et tredje år, IMDI et fjerde år og NAV garanterer for et femte og kanskje sjette år. Da har deltakerne en reell sjanse til å kvalifisere seg og få seg en utdannelse eller fagbrev.

Gjennom det nye prosjektet ønsker en å ytterligere styrke samarbeidet med Nav. Det som ser ut til å gjelde for alle casekommunene, er at det største potensialet for mer suksess, fortsatt ligger i et mer sømløst samarbeid med Nav.