Tett oppfølging

Fast kontaktperson

Tett oppfølging av deltakerne sikres ved å ha en fast kontaktperson. Den samme programveilederen følger deltakeren hele veien fram til avsluttet program. Programveilederen investerer mye tid i hver enkelt deltaker. 

Veilederne kaller det for ad-hoc-veiledning. De prøver så langt de kan å være tilgjengelige når deltakeren har behov for det. De opplever at deltakerne finner ro når de får svar på spørsmål og får luftet ut bekymringer. Slik får deltakerne konsentrert seg om læringen og skolearbeidet. I tillegg til den individuelle oppfølgingen, som er gjennomgående i hele programperioden, tilbys det i oppstartsfasen også fellesveiledning og -oppfølging for nyankomne flyktninger. Dette oppleves ressursbesparende for kommunene og lærerikt for deltakerne som kan dra nytte av hverandres erfaringer.

Selvstendiggjøre deltakeren

Det er gjennom tett kontakt at veilederne bygger opp tilliten til deltakeren, en tillit som etter hvert skal få betydning for hvordan deltakerne medvirker til og tar ansvar for egen utvikling. Både programveiledere og lærere følger deltakere tett, og begge har faste møter enten alene med deltaker eller sammen alle tre, i tillegg til uformelle samtaler underveis.

Å følge deltaker tett betyr ikke at deltaker blir gjort uselvstendig. I Trondheim er de tydelige på at de bistår første gangen, men den andre gangen må du klare sjøl. Veilederne ser på seg selv som en samtalepartner og støttespiller, heller enn en problemløser. Dette bidrar til å selvstendiggjøre deltakeren gjennom programmet.

Helhetlig tilnærming

Helhetlig tilnærming i kvalifiseringsarbeidet handler om å starte allerede i det flyktningen blir bosatt. Veilederne snakker om å forholde seg til hele mennesket. Fatima har flere roller enn å være elev, hun er mor, datter, enke og hun har en fortid og en framtid. Skal en lykkes med oppfølgingen må alle de ulike rollene inkluderes og anerkjennes, en må evne å se hele mennesket. Veilederne bruker mye tid på å bli kjent med hvem Fatima er når hun ikke går på norskopplæring, hva slags posisjon hun tidligere har hatt og hvem hun ønsker å være. Kvalifiseringsarbeidet handler om å ha en helhetlig tilnærming til hvordan mennesker lærer og utvikler seg.

En veileder fra Stange sier: Jeg jobber med mennesker med en historie og en framtid, det er mer enn akkurat det som blir gjort i klasserommet. Jeg jobber med hele livet deres. Selv om man ikke spør så får man vite ganske mye om folk, som gjør sterkt inntrykk. De er med meg, så jeg skylder dem å gi mye av meg sjøl, da.

Et godt verktøy i den helhetlige tilnærmingen er en felles faglig og metodisk opplæring blant veilederne. 

Spesialisert tjeneste

Den helhetlige tilnærmingen innebærer også at en i oppfølgingen av deltakerne involverer de ulike aktørene som er spesialister på helse, bosetting, barn og så videre. I kommunene opplever de at det å spesialisere tjenesten noe mer, har frigitt tid til programveiledere for mer kvalifiseringsrettet arbeid. Samtidig får de dekket flere aspekter av det helhetlige mennesket. Større grad av spesialisering blant aktørene, gir også økt kompetanse på ulike felter i oppfølgingsarbeidet

Kartleggingssamtaler og individuelle planer

Alle deltakere i introduksjonsprogrammet skal ha kompetansekartlegging og en individuell plan, men skal planene fungere optimalt må de være dynamiske og i utvikling. Det kan komme fram mange ting underveis i prosessen som har betydning for hvordan deltakernes kompetanse blir beskrevet. Å få tilgang på slik informasjon forutsetter tett oppfølging og tillitsbaserte relasjoner. For veilederne blir det å være observant, lydhør, undersøkende, viktige tilnærminger i utarbeidelsen av planene.

- Noe av det viktigste vi gjør er å gi dem trua på at det de har gjort før har en betydning, at de har med seg viktig kompetanse og at de har ressurser, sier en av veilederne i Stange.

Se forslag til utarbeidelse av individuell plan.