Flerkulturelle veiledningssamtaler

Reflekterer over egen kulturell forforståelse

I en flerkulturell veiledningssamtale handler det om å være bevisst på hvordan egne kulturelle verdier og normer, påvirker oss i kommunikasjonen. Det er viktig å akseptere at ikke bare deltaker, men også veileder bærer med seg et sett med briller som er farget av ens omgivelser. Som veileder kan vi for eksempel tenke at den enkelte har frihet, men også ansvar for å gjøre selvstendige valg.

De verdiene som er sterkt forankret hos oss, kan virke fremmede eller kanskje umoralske for andre. I utgangspunktet gode intensjoner hos veilederen om å støtte den enkelte, kan i en slik situasjon virke mot sin hensikt. Derfor blir det viktig å stille seg selv spørsmålet; hva ligger til grunn for mine forestillinger, verdier og antagelser? Hvordan kan det påvirke dialogen med deltaker?

Akseptere kulturelle forskjeller

Mennesker som kommer til Norge fra andre kulturer kan ha et helt annet syn på arbeid, enn det vi har i Norge. Slike oppfatninger er ofte dypt og sterkt forankret i en persons verdier og tenkemåte, og vil fortsatt gjøre seg gjeldende når man kommer til et annet land.

Veileder må aksepterer denne potensielle ulikheten, og forsøke å forstå den enkelte ut fra hennes fortelling. Det er dette som i veiledningssammenheng kalles for en anerkjennende kommunikasjon, hvor veileder viser at hun forstår og aksepterer deltakers opplevelser av det som skjer, men uten at det innebærer å akseptere alle handlinger.

Følge deltakers tankegang

To særegne trekk ved veiledningssamtalene som ble observert i casekommunene, var overdreven ros og omsorg (morsrollen), og forkledte formaninger (farsrollen). Motsatsen til begge disse formene for paternalisme, er dialog mellom voksne basert på likeverd og respekt og interesser for ulike livsverdener. Det handler om å ha kompetanse i å følge deltakers tankegang i stedet for å skulle informere, formane, påvirke, motivere, bedømme.

Veiledere som lykkes med dette viste interesse gjennom åpne og undrende spørsmål, som ga deltaker mulighet til å beskrive i egne ord. Det kan være nødvendig å skape en ny felles referanseramme som veilederen og deltakeren kan jobbe ut fra.

Bruk av tolk

Ett av de grepene som fungerer godt, er når det benyttes tolk i samtalen. Det skaper positive effekter som ro, ettertanke og tydelighet. Bruk av tolk åpner også opp for at det blir flere pauser i samtalen, noe som gir deltaker større muligheter til å komme til ordet. Pauser og stillhet er viktig for å gi deltaker inngang til samtalen.

Helhetlig tilnærming

I veiledningssamtalen legges det vekt på å ha en systemisk og helhetlig tilnærming med begrunnelse i at mennesker påvirker og blir påvirket av sine omgivelser. Veilederne forsøker å identifisere ressurser både hos den enkelte deltaker, og i nettverket eller relasjonene rundt deltaker. I veiledningssamtalen kan veileder stille spørsmål som for eksempel: “Hvordan tror du de andre oppfatter det arbeidet du gjør?”, som gjør at deltaker må se seg selv utenfra og dermed blir mer bevisst sin egen rolle i situasjonen.

Om å gi råd

I alle intervjuene kommer det fram at det er viktig å være bevisst på at du som veileder hele tiden balanserer mellom det å veilede og det å gi råd. Veilederne er tydelige på at de tidvis må gi konkrete råd og anbefalinger, fordi flyktningene ikke har forutsetninger til å kunne ta informerte valg.

En av veilederne i Rælingen sier det på denne måten: Det er faktisk også viktig at vi rydder sammen med dem. Den største utfordringen er kanskje at de har urealistiske forventninger. Hvordan kan vi få fram det og være ærlige, men heller ikke knuse drømmene til folk. Vi liker at folk har ambisjoner, men det er en balanse, og det er viktig at vi har en dialog. Kanskje går vi fra veileder til rådgiver av og til, men da skal vi vite hvorfor vi gjør det, hva er målet og sånn.

Veilederne er bevisste på at de ikke er nøytrale, for det er de som forvalter loven og skal ha siste ord i forhold til deltakerens program. For å få til de gode og tillitsfulle samtaler er det vesentlig å være seg bevisst denne maktubalansen.

Sortert tilbakemelding

I veiledningssamtaler med introduksjonsdeltakere er det mye snakk om realitetsorientering. Dette innebærer å synliggjøre de rammene valgene må foretas innenfor og hvilke konsekvenser ulike valg kan gi. Veileder er i denne sammenheng avhengig av å gi deltakeren konstruktive tilbakemeldinger og råd. Sortert tilbakemelding er en metode for å gi konstruktiv og læringsfremmende tilbakemelding til andre mennesker.

En sortert tilbakemelding vil ofte oppleves som mer nøytral og konstruktiv for den som mottar, og bidrar til dialog i stedet for forsvarstaler. Ved å motta informasjon i sortert form kan mottaker selv tenke over hva hun/han bør gjøre. Sortert feedback handler om å skille mellom observasjon, tolking og vurdering. I sortert feedback refererer veileder hva han ser og hører, og kobler dette til hva han tenker, lurer på eller synes, samtidig som han kan si hva han likte eller foreslå en forbedring.

Innramming

Tydelig innramming av veiledningssamtalen er sentralt. Veileder starter samtalen med å fortelle hva som skal skje, hva hun tenker å få ut av samtalen, og spør deltaker hva slags ønsker han har for samtalen. Etter gjennomført samtale avslutter veileder med en oppsummering av hva de har vært igjennom, hva som vil skje framover og spør deltaker om han har mer han ønsker å snakke om. Deretter avtales neste veiledningstime.

I innrammingen ligger også det med en innledende erfaringsutveksling om hvordan det står til med blant annet familie, skolegang og helse. Deltaker trenger tid på å lande og tune seg inn i samtalen. Viktig i den sammenheng er også det å få mulighet til å forberede seg gjennom å få tilsendt dagsorden i forkant av møtet, slik de praktiserer det i Volda.