Deltakermedvirkning

Eieforhold til eget program

Det er en viktig suksessfaktor at deltakerne har eieforhold til sitt eget program. Veilederne kaller dette for tillitsbasert brukermedvirkning. Det handler om at veilederne må legge til rette for at deltakerne får eierskap til de valgene de tar. Hvordan gjør de det? Du må ankre det du snakker om til noe konkret, noe gjenkjennbart for deltaker. Veileder starter gjerne med å få deltaker til å fortelle om tidligere erfaringer, hva de gjorde i hjemlandet, hvordan det å være elektriker fungerer der?

Det handler om å la deltakeren oppleve mestring, at det er oppnåelig det hun ønsker. Mestringsfølelse skapes gjennom de små ting, det å finne løsninger selv, det å følge deltakeren tett, fram og tilbake, hele tiden gå ved siden av, men ikke være problemløser.

- Veileder informerer, men deltaker utfører, sier de i Trondheim.

Skal integreringen bli bærekraftig må deltakerne slippe fortøyningen og ta gradvise skritt på egenhånd. Derfor oppfordres også deltakerne til etter hvert selv å skaffe seg praksisplasser.

Individuell plan

Deltakermedvirkning handler om å ha et aktivt og bevisst forhold til sin egen individuelle plan (IP).

- Deltakerne har et forhold til innholdet og veien, men de kaller det ikke IP, sier en veileder i Asker.

Individuell plan blir fort et formelt dokument, ofte altfor tekstbasert. Etter inspirasjon fra Ringsaker, har de i Stange nå utviklet individuelle planer som er konkrete og visuelle, med bruk av symboler og tegninger.

- Jeg synes denne er bedre å forstå, det er lettere for det er illustrasjoner, forklarer en av deltakerne.

Det er et mål at deltakerne selv skal bidra i å illustrere og fargelegge sin egen IP. Den individuelle planen viser også sammenhengen mellom det kortsiktige programmålet og det mer langsiktige målet om deltakerens yrkeskarriere i Norge.  Utarbeidelsen av IP skjer ikke før deltakeren selv kan delta i utformingen av den, for noen deltakere kan det ta flere måneder før de er klare for det. Det er like fullt et krav om at en første utgave av IP skal foreligge innen tre måneder etter bosetting i kommunen.

Forberedte møter

I Volda har de erfart at deltakerne fikk et mer aktivt forhold til sitt eget program etter at veilederne begynte å sende ut skriftlig innkalling med dagsorden, i forkant av programmøter og deltakersamtaler. Deltakerne stiller mer gjennomtenkte til samtalen og er bedre forberedt, noe som gjør at veilederne ikke får en så styrende rolle, men blir mer likeverdig partner. Ved å være forberedt på hva som er intensjonen i møtet er deltakeren også mer ansvarliggjort i utviklingen av sitt eget program.

Om å «klargjøres» for veiledning

Hva er et valg? Hva innebærer det å være ansvarlig for egne valg? Hvordan får du formidlet til en deltaker at han skal være ansvarlig for egne valg, når han aldri tidligere har tatt selvstendige valg?

Det handler om å finne noe i deltakerens bakgrunn og erfaring som en kan spille videre på. Hva gjorde at du gikk på skolen? Hva tenkte du om det? Hvordan snakket de andre om det?

Konkretiser, eksemplifiser, sammenlign – det er viktige redskaper i veiledningen. Skal deltakerne klare å ta ansvar for egne valg, må de kjenne seg trygge og de må ha tillit til at de blir ivaretatt. Samtidig må de ha innsikt i hva som er rammene valgene kan tas innenfor. 

Se TED talk-foredraget om hvordan kulturell bakgrunn preger måten vi velger på!

Gode rollemodeller

Identifisering og gjenkjennelse er viktig for å oppleve seg ansvarliggjort. Casekommunene bruker både nåværende og tidligere introduksjonsdeltakere som assistenter, kulturoversettere, veiledere, kultur- og språkmentorer. Disse kalles kulturassistenter, språkassistenter eller språkmentorer.

- De har helt andre nøkler til å komme inn og forstå. Noen bruker vi lang tid på bare å forstå bakgrunnen deres og hva de ønsker. Der kjenner jeg at jeg ikke har nøkler til å låse dem opp, altså. Der tror jeg de som har kjent det samme på kroppen har større forutsetninger for å klare å nå inn. De er en kjemperessurs i arbeidet! sier en av veilederne i Volda.

I Trondheim har de to fast ansatte språkmentorer som representerer de største språkgruppene i kommunen, og som gjennom å bruke eget morsmål, egen erfaring og kompetanse fra både hjemlandet og Norge, fungerer som brobyggere mellom arbeidsgivere og praksiskandidater.

Demokrati og involvering

I Trondheim er det jobbet mye med å få etablert et eget deltakerråd med deltakere i programmet. Rådet er et mellomledd mellom kvalifiseringssenteret (INN) og alle deltakerne i intro. Deltakerrådet kan snakke på vegne av andre deltakere og de tar imot henvendelser fra andre deltakere og formidler dette videre til ledelsen i INN.