Integreringsløftet mangler finansiering

Mandag 28. oktober la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner frem regjeringens nye integreringsstrategi, også kalt «integreringsløftet».

- KS deler regjeringens grunnleggende mål og ambisjoner med integreringsløftet. Strategien inneholder flere gode tiltak, men finansieringen mangler. Vi mener den statlige finansieringen må gjenspeile ambisjonsnivået i integreringsløftet. Det gjør den ikke nå, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Positivt med helhetlige utdanningsløp
KS støtter regjeringen i behovet for at flere nyankomne får tilbud om utdanning som gir formelle kvalifikasjoner, herunder kombinasjonsklasser, tilrettelagt fagopplæring og andre utdanningsløp. Samtidig er det viktig at det tilrettelegges for at de som har mulighet kommer raskt inn i arbeidslivet.

- Vi støtter behovet for en styrking av utdanningslinjen i integreringsarbeidet. Vi er også positive til en tilrettelegging for mer helhetlige utdanningsløp gjennom samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og NAV, sier Helgesen.

Advarer mot standardiserte moduler
KS mener det er uheldig dersom regjeringen innfører pålegg i introduksjonsprogrammet som medfører mer standardisering og regulering. Det er nettopp den individuelle tilretteleggingen som har vist seg viktig for kommuner som lykkes med integreringsarbeidet.

- Vi vil derfor advare mot å pålegge kommunene å bruke standardiserte emner i introduksjonsprogrammet. Det er en fare for at slik standardisering kan gå på bekostning av kommunens mulighet til å skape et godt og individuelt tilrettelagt program, sier Helgesen.

Regjeringen begrunner behovet for standardisering med kommunenes ulike tilbud og forskjellige resultater. Forskning har imidlertid ikke kunnet vise noen direkte sammenheng mellom konkrete tiltak og resultater (FAFO 2017; Østlandsforskning 2018; SSB 2015).

KS støtter imidlertid at det utarbeides nye valgfrie moduler som del av programmet. Det vil da være viktig at kommunene får avgjøre hvorvidt disse skal benyttes ut ifra den enkelte deltakers behov.

Må settes inn betydelig med ressurser
I strategien er regjeringen klar på at den vil styrke innsatsen på en rekke felt, samtidig som de understreker at dette skal skje uten tilførsel av nye ressurser ut over det som allerede disponeres innenfor introduksjonsprogrammet. 

- Vi vil gjerne understreke at kostnadseffektivitet er et like viktig mål for kommunene som for regjeringen, noe tilskuddene på integreringsfeltet i dag gir gode insentiver til. Det blir en utfordring når de tiltakene som det skal satses sterkere på, samtidig er blant de mer kostbare tiltakene å iverksette, sier Helgesen.

Det må settes inn mer midler for å finansiere lengre kvalifiseringsløp og andre tiltak som påfører kommunene økte utgifter i programmet.

Et konkret eksempel på et slikt tiltak er økt bruk av videregående opplæring og fagopplæring, som – dersom det skal gi effekt – må forventes å vare lengre enn et ordinært toårig introduksjonsprogram. 

- Her framstår ambisjonsnivået og finansieringsviljen ikke helt koordinert fra regjeringens side, sier Helgesen.

Beregningsutvalget som er et felles samarbeid mellom stat og kommunesektor undersøker kostnadsdekningen i introduksjonsprogrammet på årlig basis. Disse viser at kommunenes utgifter i dag allerede er høyere enn tilskuddene, særlig gjelder dette innenfor språkopplæringen.

- Hvis integreringsløftet skal bli en slagkraftig satsing, må kommunene merke at de ambisjonene som uttrykkes gjennom nye lovpålagte instrukser følges opp også med finansielle ressurser til å styrke integreringen. På den måten kan både stat og kommune nyte godt av enda høyere resultatoppnåelse i integreringsarbeidet enn i dag.