Utfordringsbilde, mål og delmål

Før man begynner å diskutere nye tiltak, og hva man skal følge med på for å vurdere om tiltaket virker, må utfordringsbildet forstås relativt likt, og det bør ha vært en prosess for felles målforståelse.

Felles utfordringsbilde og felles mål

Utfordringsbildet og felles mål må være forankret på tvers av de involverte tjenestene. De overordnede målene henger gjerne tett sammen med utfordringene som er identifisert, og som innsatsen rettes inn mot. Det viktigste er å etablere et tydelig bilde av hvilke endringer konkrete tiltak og tjenester skal føre til. De fleste har gjort seg noen tanker om hva de forsøker å få til eller hva de vil endre på, men dette er sjeldent satt i system. Ved å sette det i system, er også forutsetningene bedre for å kunne vurdere måloppnåelse av tiltaket. Det gjør det lettere å vurdere om tiltaket er med på å føre til det man ønsker å oppnå.

Les om hvordan vi setter dette i system ved å bruke logiske kjeder

Kjennetegn ved lignende utfordringsbilder

Kommunene står overfor lignende utfordringsbilder. Basert på kunnskapsgrunnlaget vi har samlet inn kan vi sortere utfordringsbildene inn i to hoveddeler: Barn og unges utfordringer, og utfordringer i kommunenes tjenester rettet mot barn og unge.

Utfordringer knyttet til ulike målgrupper

Ofte vil barn og unges utfordringer være sammensatte. Det kan handle om alt fra atferdsproblemer, lærevansker, til psykiske og fysiske helseplager eller omsorgssvikt. Vi vet mye om ulike risikofaktorer for at unge ikke fullfører videregående skole, eller senere ikke blir inkludert i samfunns- og arbeidslivet. Faktorer som familiebakgrunn og sosioøkonomisk status er spesielt viktige. Videre spiller psykisk og fysisk helse en rolle, i tillegg til psykososiale faktorer som mobbing og relasjonelle problemer.

Utfordringer i kommunens tjenester

Kommunene har en rekke tiltak og innsatser rettet mot denne gruppen barn og unge. Forskning og kommunene selv forteller likevel om vanskelighetene med å levere et helhetlig, og treffsikkert tjenestetilbud. Det som er mest krevende for kommunene er:

• Helhetlig tilnærming til individet, inkludert brukermedvirkning
• Samarbeid og koordinering
• Tidlig nok innsats

Formulering av mål

Etter at vi har dannet oss god forståelse av utfordringsbildet kan vi lage mål for det vi ønsker å oppnå. Jo mer konkret målene kan formuleres, dess enklere er det å finne passende indikatorer vi kan følge med på for å vurdere om målene nås. Jo bredere målene er definert, dess vanskeligere blir det å måle og vurdere måloppnåelse.

En typisk utfordring er mål som er satt «langt unna» selve tiltaket. Da blir det vanskelig å vurdere om tiltaket eller tiltakene er det som har ført til at målet er oppnådd. Det er derfor lurt å definere mål som er tett koblet opp mot hva tiltaket er ment å føre til. Vi kan skille mellom kommuners visjoner, hovedmål og delmål når vi formulerer målene, der visjoner er lengst fram i tid, og delmål er nærmest.

En visjon er ofte en beskrivelse av hva kommunen ønsker å være i framtida, gjerne formulert i kommuneplanen. Et mål sier noe om en fremtidig situasjon, men skal i motsetning til visjon, være konkret, målbart og gjerne tidsbundet. Dersom målet er definert vidt, kan det deles inn i underliggende delmål. Hovedmålet kan være mål for konkrete målgrupper eller tjenester, og delmål kan ofte være flere, og ha mer direkte koblinger til hovedmålet og ønskede effekter av tiltaket.

Utfordringer med å måle effekter av tiltak

Når kommunen har utviklet et tiltak kan det være vanskelig å se direkte effekter av tiltaket. For å gjøre det må vi gjennom tilgjengelig statistikk eller annen informasjon, kunne isolere målgruppen for tiltaket og følge med på utviklingen. Eller så må vi kunne kontrollere for andre forhold som kan påvirke måloppnåelsen. Dessverre mangler vi slike muligheter i de fleste statistikker som er tilgjengelige.

Det vi kan gjøre er bruke logiske kjeder for å utforske sammenhengen mellom det tiltaket vi har utformet, og målene vi ønsker å oppnå. Det gir oss et utgangspunkt for å vurdere om tiltaket vi har satt i gang er med på å realisere målene vi ønsker å oppnå. Den logiske kjeden gir oss også utgangspunkt for å identifisere ulike indikatorer som vi kan måle for å vite om tiltaket fungerer etter intensjonene, og dermed legger til rette for ønsket måloppnåelse. Ut fra etablert statistikk og annen informasjon om utfordringsbildet, samt kjennetegn på målgruppene vi retter tiltaket mot, kan vi overordnet følge med på om det forekommer endringer i utfordringsbildet som er i tråd med målene for tiltaket. Selv om vi ikke kan slå fast at tiltaket i seg selv er hovedårsak til endringene vi ser i statistikken, vil det likevel kunne gi oss en indikasjon på at tiltaket virker når vi også kombinerer med andre kilder. Det er dette vi skal jobbe videre med i fortsettelsen.

Sammenheng mellom mål og tiltak

Under får du en overordnet introduksjon til logiske kjeder, og hvordan vi kan bruke logiske kjeder for å forstå sammenhengen mellom målene vi har satt, og hvordan tiltakene bidrar til å nå målene.

Hypoteser om sammenhengene mellom aktiviteter og mål kan deles inn i tre ulike steg. Noe er utfall på kortere sikt, og andre er utfall på lengre sikt. Hypotesene om sammenhengene mellom tiltak og mål trenger ikke følge tredelingen, og kan bestå av flere ledd før vi kommer frem til hypotesene om hva som skal til for at målet nås.

Hva er logiske kjeder?

Logiske kjeder er hypoteser som sier noe om sammenhengen mellom tiltak og mål. Det skal være en logisk sammenheng mellom de aktivitetene vi gjør i tiltaket, og målet vi har satt oss. Ved å sette ord på hypotesene og systematisere dem, blir det mer synlig for oss hva tiltaket egentlig består av, og hvordan innholdet skal sørge for ønsket måloppnåelse – steg for steg.

Logiske kjeder kan benyttes både i utvikling og definering av tiltak, og de kan brukes til å vurdere tiltak som allerede er satt i gang. Ved å benytte logiske kjeder får vi et rammeverk for å stille gode spørsmål til egne antagelser, og det hjelper oss med å konkretisere mål og tiltak. Hypotesene i den logiske kjeden kan være et nyttig verktøy for nettopp å undersøke og måle hva vi oppnår med et spesifikt tiltak. Samtidig kan logiske kjeder ses på som et tankesett som understøtter samtalen i kommunen om hva et tiltak skal bestå av, hvem som bør være involvert, og ikke minst, hvem det skal virke for under hvilke forutsetninger.

Logiske kjeder kan derfor brukes til to formål:

1. Evaluere om, og i hvilken grad, tiltak virker
2. Gi en bedre forståelse av hvordan, hvorfor, for hvem og når noe virker

Logiske kjeder er et godt utgangspunkt for å diskutere om målene er riktig beskrevet, hvordan målene bør nås, og hvilke tiltak som bør settes inn. Slik kan kommunen også avdekke innsatsområder eller tiltak som burde vært satt i gang, men som i utgangspunktet ikke er vurdert. De logiske kjedene kan settes opp med utgangspunkt i et enkelttiltak eller en portefølje bestående av flere tiltak med samme mål.

Logiske kjeder er et verktøy for å jobbe strukturert sammen og på tvers av tjenester

Ofte er det krevende å finne enkeltindikatorer som kan måle effekter av tiltak. Derfor ser vi på sammenhengen mellom elementer vi forventer er med på å føre til de ønskede effektene. Dersom elementene peker i riktig retning, kan vi anta at de ønskede effektene vil inntreffe selv om vi ikke direkte kan måle det. Logiske kjeder legger til rette for å involvere flere samarbeidspartnere og interessenter, og bidrar til å etablere eierskap til det kommunene jobber med. Verktøyet er visuelt, noe som er nyttig for å få oversikt og kunne sortere sammen.

Bruk av logiske kjeder krever litt øvelse. Det blir ikke perfekt første gang, det er bare å prøve seg frem. Vi anbefaler å prøve, prøve igjen, og videreutvikle kjedene kontinuerlig.

Logiske kjeder som utgangspunkt for utvikling av indikatorer og måling

Når vi har fått et bilde av sammenhengen mellom tiltaket som settes i gang og målene som ønskes oppnådd, er neste steg å formulere indikatorer, og beskrive hva som skal måles. Etter å ha indentifisert og formulert indikatorer kan man gå i gang med måling og kontinuerlig evaluering av tiltaket.

Se "Vurdering av måloppnåelse og bruk av indikatorer» for nærmere beskrivelser