Vi følger vår kommunas Fjellfjord i de ulike stegene for logiske kjeder.

Stegene i logiske kjeder

Når vi bygger logiske kjeder, går vi gjennom noen steg som blir beskrevet nærmere nedenfor. Vi formulerer felles mål ut fra et tydelig utfordringsbilde. Vi setter opp målene i den logiske kjeden, og formulerer hypoteser om hva som skal til for at målene nås, altså sammenhengen mellom mål og tiltak. Det neste steget er å identifisere og formulere indikatorer, og beskrive hva som skal måles for å vurdere og evaluere tiltaket.

Det er to hovedstrategier for å utvikle logiske kjeder. Den første er å jobbe fra aktiviteter og frem mot målet. Med denne tilnærmingen utforsker vi rasjonale bak aktivitetene vi har satt i gang; «hvis dette, så skjer dette».

Den andre strategien er å starte med målet eller de ønskede effektene, og så jobbe seg bakover. Da utforsker vi i større grad hva som skal til for at ønskede effekter eller mål nås.

Det mest virkningsfulle er å starte med målet, og deretter lage hypoteser om hva som skal til for å oppnå målet, og utforme tiltak. Da er man ikke forutinntatt om hvilke tiltak og løsninger som trengs uten å ha tenkt igjennom hva som skal til for å nå de målene vi har. Logiske kjeder kan også brukes for å undersøke om igangsatte tiltak gir ønskede effekter. Da er logiske kjeder et tankesett som bidrar til å forstå sammenhengen mellom et igangsatt tiltak og målet vi har. Det å jobbe frem og tilbake i kjeden, og gjenbesøke kjeden, er derfor en god øvelse. Den blir sjelden ferdig etter første gjennomgang, men det gjør oss stadig bedre til å forstå hvordan tiltaket virker.

For hver gjennomgang må vi spørre om aktivitetene i tiltaket er tilstrekkelig implementert, om det gir gode nok resultater og virkninger, og sist, men ikke minst, om tiltaket henger sammen med målet. Sagt på en annen måte: Gjør vi det vi skal, er vi på riktig vei, og oppnår vi det vi vil?

Mal for utfylling av logiske kjeder

Erfaringer fra Fjellfjord kommune

Da de ulike tjenestene i Fjellfjord begynte å samhandle mer, ble de oppmerksomme på at de ulike sektorene kunne ha ulike målsetninger og i noen tilfeller også motstridende mål for familiene. Et eksempel var at NAV skrev foreldre inn på tiltak med oppmøteplikt, samtidig som barn skulle ha tett oppfølging på BUPA, eller reduserte skoledager og SFO for stressreduksjon – med behov for tilstedeværelse av foreldre i hjemmet den tiden barnet ikke var på skolen.

Fjellfjord kommune innledet en intern prosess, som involverte ansatte i alle aktuelle enheter. De hadde satt seg to mål med dette arbeidet:

1. Å samkjøre felles målsetninger og aktiviteter på tvers av sektorer på en mer strukturert måte.
2. Å identifisere delmål med indikatorer, slik at de bedre kunne måle og følge med underveis om den innsatsen de gjorde virket.

Vi lager sammenhengen mellom mål og tiltak

Basert på en felles forståelse av mål, er neste skritt å diskutere antakelser om hvordan mål(ene) skal nås. De ulike leddene i den logiske kjeden danner sammenhengen mellom mål og tiltak. Utfordringen er å beskrive hvordan hvert steg i kjeden vil følge av det forrige, på en måte som er enkel og målbar, men også realistisk.

Vår kommunas Fjellfjord er eksempel. Som vist der, kan et delmål være utgangspunkt for å fylle ut kjeden. I det første eksempelet er delmålet flere elever fullfører videregående opplæring. Vi vet at det i realiteten er mange forhold som påvirker dette delmålet. Disse kan tegnes opp i kjeden, men her nøyer vi oss med å fokusere på hvordan Familiehuset som tiltak påvirker målet, og eksemplifiserer det med økt mestringsopplevelse hos eleven.

I dette tilfellet eksisterer tiltaket fra før, så vi beveger oss fra tiltaket til målet. Familiehuset kan for eksempel gi atferdstrening og samarbeide med skolen og PPT-tjenesten for å gi tilrettelagt undervisning. Tilbud om støttekontakt gjør at en tenkt elev får økt trivsel og utbytte av skolen, som kan resultere og måles i økt tilstedeværelse og ferdigheter i basisfag. Dette vil igjen gi eleven bedre utgangspunkt for å oppleve mestring som vi vet er sentralt for elevenes motivasjon. Det vil igjen påvirke om elever fullfører videregående opplæring.

Logiske kjeder som tankesett

Eksempelet viser både hvor enkelt og komplekst logiske kjeder kan være. Det er svært mange faktorer som påvirker om elever er til stede på skolen, lærer og opplever mestring.

Samtidig er vi først og fremst interessert i å forstå familiehusets konkrete påvirkning på del- og hovedmål. Denne forenklede teoretiske framstillingen hjelper oss å forstå sammenhengene, og senere utvikle indikatorer for å evaluere. Nøkkelen er å huske at logiske kjeder ikke skal kartlegge alle mulige faktorer, men være et tankesett som kan understøtte en samtale om hva et tiltak skal bestå av, og hvem som bør være involvert.

Hvem skal det virke for, og under hvilke forutsetninger?

Husk at det er viktigere å prøve seg fram, enn å få et perfekt resultat. Øvelsen vil i seg selv gi verdifull informasjon.

Hvordan kan logiske kjeder brukes i praksis?

Fungerer egentlig det vi gjør?
Fjellfjord har gjennom kommunestrategiplan for barn og unge satt seg noen klare mål. Det var særlig oppmerksomhet på psykisk helse og rus, tidlig innsats, og god samhandling mellom tjenestene.

Følgende mål ble formulert:

• Flere er uavhengig av kommunale tjenester i fremtiden ved at flere fullfører videregående skole.
• Flere opplever å få riktig hjelp raskt etter at behovet er oppstått.

Fjellfjord kommune var ikke sikre på om tiltakene de hadde til utsatte barn, unge og deres familier egentlig virket. Hvorvidt flere innbyggere ble uavhengige av kommunale tjenester i fremtiden, ville ikke synes på statistikken før om mange år. Så hvordan kunne Fjellfjord egentlig vite om det de gjorde nå, ville gi resultater på lengre sikt?

Fjellfjord bestemte seg for å benytte logiske kjeder for å strukturere arbeidet. Ved å arbeide strukturert med å undersøke om aktivitetene ledet til de ønskede virkninger og innfridde målene, avdekket også kommunen en del forbedringspotensial i de tiltakene de hadde utviklet. Kommunen ble raskt klar over at de ikke hadde en tydelig forståelse av hvordan deres tiltak konkret skulle bidra til hovedmålet om uavhengige innbyggere.

Det var rimelig å anta at om Familiehuset nådde målene sine, så ville kommunen være et stykke på vei til å nå sine overordnede mål. Fjellfjord hadde en rekke andre tiltak og satsinger som også kunne vært sammenstilt i en logisk kjede. Men for enkelthets skyld holder vi oss til eksempelet med Familiehuset i denne veilederen.

For å kunne vurdere om de var på rett vei med Familiehuset, benyttet kommunen logiske kjeder. Det var særlig tre spørsmål de ville ha svar på:

1. Hvordan virker de ulike aktivitetene i Familiehuset opp mot målet om å gi mer treffsikre tiltak tidlig?
2. Hvordan virker de ulike tiltakene kommunen og Familiehuset har for å gjøre noe med utfordringene hos målgruppen? Er Familiehusets samlede tjenestetilbud det riktige for å realisere kommunens overordnede mål?
3. Hvordan virker ett av tiltakene for å øke sannsynligheten for å lykkes i skoleforløpet?

I det følgende presenterer vi tre eksempler som illustrerer bruk av logiske kjeder på ulike nivå, relatert til de tre spørsmålene ovenfor. Eksemplene illustrerer hvordan logiske kjeder kan synliggjøre sammenhengen mellom mål og tiltak, og hva som må skje for at målet skal nås. I eksemplene brukes målformuleringer som ligger tettest opp mot tiltaket, men som i det store bildet også kan være med på å realisere hovedmålene Fjellfjord kommune har.

Fjellfjords erfaringer med logiske kjeder

Ved å tegne opp tiltakene i en logisk kjede har Fjellfjord fått et bedre utgangpunkt for å svare ut spørsmålene sine. Kommunen forsto bedre hvordan tiltakene fungerer, og hvilke umiddelbare og konkrete delmål tiltaket kan oppnå.

I den første kjeden forstod Fjellfjord at organiseringen i et familiehus først og fremst bidrar til delmål som tidlig innsats, bedre treffsikkerhet og varig oppfølging av tjenestene som ble tilbudt gjennom Familiehuset.

I den andre kjeden forstod kommunen også hvilke konkrete delmål tjenestene på Familiehuset skal bidra til, og samspillet dem imellom.

Ved å tegne den tredje kjeden forstod Familiehuset at et enkelttiltak for en konkret målgruppe – med ulike aktiviteter – kan ha flerfoldige utfall som kan måles og følges for å vurdere enkelttiltakets måloppnåelse.

Nå er neste skritt å bruke de logiske kjedene til å utvikle indikatorer som måler ulike stadier i årsakskjeden. På denne måten kan Fjellfjord få svar på alle spørsmålene de hadde: Gjør vi det vi skal, er vi på rett vei, og oppnår vi det vi skal? Fjellfjord kan dermed peke på resultater av arbeidet sitt, og koble det til hvordan de arbeider, hvordan innbyggere opplever tjenesten, om de oppnår mer umiddelbare resultater, og mer  langsiktige virkninger og effekter. Slik blir de tryggere på at de bidrar til å nå hovedmålet om mer uavhengige innbyggere uten at de er nødt til å måle og vente på langtidseffekter.