De siste årene har det imidlertid vært en økning i antall barn, unge og familier som trenger hjelp fra det offentlige. Stadig flere elever sliter med å delta i, og fullføre videregående opplæring. Det ønsker Fjellfjord å ta tak i. Det er vanskelig å identifisere årsakene bak, og problemene er sammensatte. Noen mulige påvirkende faktorer kan være at kommunens hjørnestensbedrift ble lagt ned for femten år siden, og det er fremdeles vanskelig å finne arbeid.

Skolene har vokst i størrelse, og utkantskolene har blitt lagt ned. Kommuneøkonomien har blitt strammere. Hjelpen fra kommunen kommer ofte for sent. Det skaper mange følgefeil, og gjør at utfordringene hos den enkelte familie vokser seg større enn de behøver å være.

Strategi for barn og unge

Fjellfjord utarbeidet derfor en ny strategiplan for barn og unge, der psykisk helse og rus, tidlig innsats og god samhandling mellom tjenestene er særlige satsingsområder. I de følgende kapitlene følger vi utviklingen til Fjellfjord kommune, og det de lærte i prosessen.

Utviklingen i Fjellfjord kommune

Vår kommunas Fjellfjord gjorde seg mange viktige erfaringer det første året. Du kan følge deres læring og utvikling ved å lese mer her.

Kommunalsjefene fikk i oppdrag å iverksette kommunens nye strategiplan. Gjennom en prosess med enhetslederne for de aktuelle områdene og deres avdelinger, ble de enige om at det viktigste var å etablere strukturer ute i tjenestene for økt samhandling og tidlig innsats. De ville knytte tjenestene tettere sammen ved å lage nye rutiner for tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid fra start rundt den enkelte innbygger eller familie.

Fjellfjord forsto også at de måtte ta noen større grep for å få til rett hjelp til rett tid. Det var lange ventetider, og et gjennomgående behov for å bygge opp lavterskeltjenester. Fjellfjord etablerte derfor et familiehus for å samle tjenestene rundt utsatte barn og unge.

Familiehuset i Fjellfjord kommune

Familiehusets mål er å komme inn tidlig med lavterskel støttende tiltak som varer over tid. Det skal også fungere som én dør inn for barn, unge og deres familier, samt sørge for tverrfaglighet allerede ved inntak. Utredninger og spesialisert behandling vil ved behov foregå parallelt i spesialisthelsetjenesten, uten at støtten fra familiehuset behøver å opphøre. Familiehuset legger vekt på å bygge opp gode relasjoner over tid og unngå brudd i forløp.

Familie- og ungdomsteam:

• Bekymringstelefon for barn, unge, foreldre, lærere, naboer, trenere og andre. Her får man informasjon om ulike tilbud, og kan drøfte konkrete problemstillinger anonymt.
• Familiehuset tilbyr også informasjons- og innledningsmøter, der man sammen kan avklare hva som ville være det beste neste steget.
• Tverrfaglige inntaks- og drøftingsteam.
• Ambulante team.
• Tett samarbeid med andre aktører som skole, NAV, mm.

Faste tilbud/aktiviteter:

• Psykolog
• Familieterapi
• Foreldreveiledning (f.eks. PMTO)
• Atferdstrening for ungdom
• Veiledning for skole og familier der barn har skolevegring.
• Ruskonsulent
• Ungdomskontakt, som både er tilgjengelig ute i ungdomsmiljøene, og med faste kontor- og drop-in samtaledager.

Virker det?

Etter et års tid møttes enhetslederne for å evaluere. Enhetene i de ulike sektorene hadde fått mange strukturer for samhandling på plass. Det viste seg imidlertid at de ikke var helt sikre på om tiltaket hadde den ønskede effekten. De involverte enhetene arrangerte derfor hver sin erfaringssamling, for å undersøke nærmere hvordan endringene hadde fungert. Der kom det fram mange interessante utfordringer rundt samhandling.

Snuoperasjon

En overordnet læring var at tjenestenes innsats før den nye strategien ble iverksatt, ofte bar preg av brannslukking i møte med saker som hadde vokst seg store. Å bli bedre på tidlig innsats og styrket samhandling var en snuoperasjon. Tidlig innsats måtte investeres i og bygges opp, samtidig som man opprettholdt innsatsen for de innbyggerne man ikke hadde fått investert i tidlig nok. Det var altså en periode med investering før man kunne høste resultatene. Ledere og ansatte i tjenestene fortalte også at samhandling førte til økt tidsbruk innledningsvis. Tid var noe de hadde lite av, og de merket at samhandling lett ble salderingsposten i en presset hverdag.

Samhandlingskultur og erfaring

En viktigere, og kanskje mer overraskende, læring var hvor krevende det faktisk var å jobbe sammen på tvers av fag og sektorer – til tross for samlokalisering. 

Samhandling handlet ikke bare om å ha gode strukturer og treffpunkter, men også om å få til en god, likestilt dialog i møte mellom ulike fag og sektorer. Hvem skulle ha ledelsen i møtet mellom fagfeltene? Hvilke perspektiver skulle legges til grunn? Mange opplevde dette litt som å jobbe uten oppskrift. Egne rutiner og metoder var ikke lenger den eneste veien å gå, men man kjente ikke til de andre veiene. De oppdaget at det var noen kulturelle aspekter som hadde grodd frem gjennom etablert praksis.

Barnet og familien i sentrum

I erfaringssamlingene kom det frem at et viktig virkemiddel for å styrke møtet mellom de profesjonelle, og mellom de profesjonelle og familiene, var kommunikasjons- og relasjonskompetanse . Det var viktig for å klare og sette barn, unge og deres familier i sentrum, og jobbe sammen rundt mål som var satt i fellesskap. Det gjorde det lettere å manøvrere på tvers av ulike profesjons- og faglige ståsteder, og bli enige om beste fremgangsmåte. Det ble også avdekket at mange tjenesteytere kunne synes det var krevende å få til god brukermedvirkning i praksis. Uten god brukermedvirkning blir det vanskelig å identifisere de viktigste behovene barn, unge og deres familier har, og også sammen definere gode mål.

Erfaringer fra Fjellfjord kommune

Da de ulike tjenestene i Fjellfjord begynte å samhandle mer, ble de oppmerksomme på at de ulike sektorene kunne ha ulike målsetninger, og i noen tilfeller også motstridende mål for familiene. Et eksempel var at NAV skrev foreldre inn på tiltak med oppmøteplikt, samtidig som barn skulle ha tett oppfølging på BUPA eller reduserte skoledager og SFO for stressreduksjon – med behov for tilstedeværelse av foreldre i hjemmet den tiden barnet ikke var på skolen.

Fjellfjord kommune innledet en intern prosess, som involverte ansatte i alle aktuelle enheter. De hadde satt seg to mål med dette arbeidet: 1) Samkjøre felles målsetninger og aktiviteter på tvers av sektorer på en mer strukturert måte, og 2) identifisere delmål med indikatorer, slik at de bedre kunne måle og følge med underveis om den innsatsen de gjorde virket. 

Les mer om denne prosessen i de øvrige sidene i veilederen under.