Publisert: 14.05.2020
Kommunene Sømna, Narvik, Grane, Vestvågøy, Hadsel og Værøy, KS og Nordland fylkeskommune har startet et nettverk for å fange opp barn og unge med risiko for å falle utenfor. Kommunene har ulike muligheter og utfordringer og vil tilpasse arbeidet deretter. Samtidig som de i felleskap- og med tett oppfølging fra KS og Nordland Fylkeskommune kan lære nye verktøy og utveksle erfaringer.
Barns oppvekstmiljø er et satsingsområde i Hadsel
- Barns oppvekstmiljø er blant fire prioriterte satsingsområder for kommunens folkehelsearbeid. Vi har i flere år hatt et forum om tilbud og tiltak for barn og unge. Kartlegging har vist at vi må bli bedre på å fange opp- og sette i verk tiltak for utsatte barn, forteller førstekonsulent sektor oppvekst Line Eggen i Hadsel kommune.
De forteller at kommunen ønsker å styrke det tverretatlige arbeidet, både internt og sammen med andre offentlige instanser og frivillig sektor.
- Vi har fått tilskudd fra Bufdir for å jobbe frem en modell for å identifisere og sette inn tiltak og følge opp utsatte barn. Da vi ble kjent med Utenfor-regnskapet så vi at metodikken er en perfekt match for oss. Gjennom den satsingen skal vi lage vår egen lokale modell, forankret i fagmiljøet, sier hun.
I prosjektet skal de identifisere og velge forebyggende tiltak med det lange perspektivet, rettet mot de yngste barna. Parallelt skal de jobbe med tiltak for utsatte barn og unge som trenger hjelp her og nå, men det er ikke primærfokus i prosjektet. Folkehelseplanen er politisk forankret og danner rammer for prioriteringer. Prosjektet rapportere politisk og til sektornivå, men arbeidsgruppen som skal bidra til utvikling til det beste for barna skal være praksisnær.
- Vi håper at Utenforregnskapet kan være vår nøkkel til å prissette hva det koster å ikke forebygge. Det kan være vanskelig å prioritere forebygging, når kroner og ører danner rammer for prioriteringer.
Spennende med pilotarbeid i fylket
Ronny Olsen er folkehelserådgiver i fylkeskommunen Nordland. Han forteller at de har samarbeidsavtaler med kommunene i fylket om arbeidet på folkehelseområdet. De ser på dette som en mulighet til å utvikle og prøve ut nye metoder og verktøy for veiledning og samhandling med kommunene.
Ronny Olsen. Foto: Nordland fylkeskommune
- Vi er utrolig glade for responsen fra KS på vår henvendelse om et felles prosjekt tilknyttet Utenfor-regnskapet, og imøteser en mulighet til å få satt søkelys på utfordringer og muligheter i eget fylke. Som regional aktør i et langstrakt fylke er det spennende å få være med på pilotering og utvikling av en nettbasert metodikk som også kan være aktuell for andre områder i vårt arbeid, sier Olsen.
Sørger for struktur og arenaer
- Det er veldig positivt at vi sammen har etablert dette nybottsarbeidet med fremoverlente kommuner i Nordland. Vi erfarer at dette er krevende arbeid, men det er et stort lokalt handlingsrom, sier prosjektansvarlige i KS, Hege Tangen Christensen og Gustav Weiberg-Aurdal.
De forteller at deltakerkommunene har jobbet godt med å forankre arbeidet i egne rekker. I tillegg til den overordnede ambisjon om å kvalifisere treffsikre tiltak er det viktig at kommunene går systematisk til verks, for ingenting går av seg selv.
- Vårt bidrag er å sørge for struktur og arenaer som legger til rette for at alle berørte i kommunene tar og får eierskap. Det er opplagt mye læring å hente ut av dette som kan komme andre kommuner til nytte. Det vil også styrke innsatsen at vi spiller på lag med fylkeskommunen.
Hva er Utenfor-regnskapet?
Utenfor-regnskapet er et verktøy for å vise hvor mye samfunnet potensielt kan spare på å forebygge fremfor å reparere, og på å investere i mennesker fremfor å se dem som en utgiftspost. Etter lanseringen i 2019 har mange kommuner og fylkeskommuner meldt interesse og vilje til å være med.
