KS: Vi vil være med videre i det målrettede samfunnsoppdraget

- Kommunal sektor vil ha en avgjørende rolle når dette skal tas videre, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Målrettet samfunnsoppdrag (heretter samfunnsoppdrag) er et forsknings- og innovasjonspolitisk virkemiddel i møte med komplekse utfordringer. Flere land er i gang med utprøving av virkemiddelet, og nå følger også Norge etter. KS har i lang tid løftet behovet for et samfunnsoppdrag som retter seg mot ungt utenforskap, og at arbeidet ivaretar hele oppveksten fra de 1000 første dagene i et barns liv.

Milepæl

- Rapporten er en milepæl. KS har i lang tid reist behovet for å jobbe på tvers av sektorer og forvaltningsnivå for å møte samfunnsutfordringene på helt nye måter, og med etableringen av KS Partnerskap for radikal innovasjon i 2020 har vi for alvor satt behovet for systemendring på kartet. Det målrettede samfunnsoppdraget er en slik endring. Dette viser at det er mulig å endre måten vi jobber på med viktige samfunnsutfordringer i Norge, sier Kristin Weidemann Wieland.

- KS ønsker å delta i det videre arbeidet med målrettet samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge, understreker Kristin Weidemann Wieland

Operativ gruppe som KS har vært en del av, har overlevert forslag til mål, delmål og organisering for det målrettede samfunnsoppdraget for inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det er regjeringen som har mottatt rådene og som skal ta stilling til om og hvordan det videre arbeidet med det målrettede samfunnsoppdraget skal utformes.

På vegne av sektoren

- Vi er glade for at KS på vegne av sektoren har fått delta aktivt inn i arbeidet så langt. Når dette tas videre, er det viktig at kommunal sektor – som forvaltningsnivået nærmest innbyggerne og der mange av målsettingene skal omsettes i praksis, får en sentral og likeverdig rolle. Det er viktig at samfunnsoppdraget følges opp med midler til både tiltak og til innovasjon, forskning og kunnskapsutvikling. Ikke minst må det viktige lokale arbeidet stimuleres. Som del av dette er det viktig at de ulike tilskuddsordningene som finnes samordnes i mer programrettet finansiering slik at kommunene får større frihet og handlingsrom når de skal arbeide med nye løsninger.

Målrettet samfunnsoppdrag

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2022) viste regjeringen ambisjoner om å redusere andel unge som står utenfor utdanning, arbeid og samfunnsliv gjennom et samfunnsoppdrag – en tverrsektoriell og målrettet innsats. KS ble tidlig invitert inn i utformingsfasen, for å bidra med kommunal sektors perspektiver og erfaringer fra KS Partnerskap for radikal innovasjon sitt arbeid med ungt utenforskap. Det har i utformingsfasen vært viktig for KS å få frem hvor avgjørende kommunal sektor er for å lykkes med samfunnsoppdraget. Kommunene jobber tett på barn og unge, og kjenner problemstillingene fra nært hold.

Siden mai 2023 har KS jobbet sammen med forskningsrådet, utdanningsdirektoratet, arbeid- og velferdsdirektoratet, helsedirektoratet, barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Kulturtanken og DOGA i en operativ gruppe.

Foreslår tre mål

Operativ gruppe foreslår tre hovedmål med tilhørende delmål hvor følgende premisser er lagt til grunn:

• Samfunnsoppdraget gjelder for alle barn, unge og unge voksne fra 0-29 år. En slik populasjonstilnærming gjør det mulig å identifisere de som er i risiko for ikke å delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
• En bred forståelse av inkluderingsbegrepet. Det vil si at alle skal ha forutsetninger for å kunne delta på like vilkår i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig, og ha en reell innflytelse på fellesskapets regler og hvordan samfunnet virker. Inkludering innebærer også at det gjøres tilpasninger, tiltak og omfordelinger for å gi alle reelle muligheter til å delta og bli inkludert. Målformuleringene angir ulike tilnærminger til inkludering.
• Samfunnsoppdraget er transformerende og sektorovergripende, og vil innebære betydelige sosiale og strukturelle endringer.

De tre hovedmålene for samfunnsoppdraget er

1. Barn og unge opplever å ha god livskvalitet
2. Barn, unge og deres familier blir møtt av tjenester og tilbud med høy kvalitet
3. Arbeidsmåter for inkludering er forbedret gjennom forskning, utvikling og innovasjon

Hvert hovedmål følges opp av mer konkrete delmål. KS mener det er riktig å ha mål på tre nivå. Hovedmål 2 og 3 ville i tradisjonell målstyring blitt klassifisert som forutsetninger. Operativ gruppe har valgt å løfte dem fra forutsetninger til hovedmål, med begrunnelse om at de er for viktige til å reduseres til forutsetninger. Mål og delmål er utledet av de utfordringene og behovene for endringer som er redegjort for i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032, i kartlegginger gjennomført av operativ gruppe, fra foreliggende utredninger, strategier og rapporter.  Anbefalte mål og delmål er også basert på innspillene som ble mottatt i løpet av designfasen, blant annet på regionale mobilisering- og innspillsmøter.

Dialog med barn og unge

I den videre utviklingen og implementeringen av det tiårige samfunnsoppdraget er KS opptatt av dialog med barn og unge for å forstå deres behov. Derfor er det klokt at operativ gruppe foreslår en egen medvirkningsgruppe for barn og unge i organiseringen av samfunnsoppdraget. Operativ gruppe foreslår også at arbeidet organiseres gjennom et partnerskap på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer på strategisk nivå, og at det opprettes en egen innsatsgruppe for koordinering og framdrift på operativt nivå. KS må selvsagt inn på begge nivåer for å ivareta og bidra til god innsats i kommunesektoren. I den foreslåtte organiseringen beskrives det også hvordan læringssløyfer gjennom forskning, utprøving og innovasjon er en helt sentral del for å lykkes.  

- KS ser frem til å bidra i videre utvikling og implementering av samfunnsoppdraget. Tar vi i bruk virkemiddelet på riktig måte, kan det ha stor betydning for barn og unge, understreker Kristin Weidemann Wieland.