De 1000 første dagene i et individs liv

Hvordan kan vi forebygge og redusere utenforskap senere i livet gjennom tidlig innsats, tidlig i livet? Det er problemstillingen man søker svar på i hovedprosjektet «De 1000 første dagene i et individs liv» i porteføljen Ungt utenforskap .

KS PRI har utført et omfattende innsiktsarbeid for å forstå ungt utenforskap.

I arbeidet har man søkt svar på:

- Hvilke faktorer påvirker hverandre og hvordan henger de sammen
- Hvilke rotårsaker finnes
- Hvordan oppstår fenomener

Ved bruk av systemisk designmetodikk ble det laget et gigakart med utenforskap som problemstilling. I kartet fant man mange innovasjonsområder, eller akupunkturpunkter. Ett av akupunkturpunktene er hvordan starten i et individs liv, inklusive livet i magen, påvirker livet senere.

Dette har størst effekt

NORCE gjennomførte en kunnskapsoppsummering og analyse på oppdrag av KS PRI. Rapporten (pdf) slår fast at man fødes inn i sosioøkonomiske risikofaktorer for utenforskap. Årene som kommer først inklusive livet i magen vil påvirke senere erfaringer og opplevelser. Gode tiltak tidlig i livet har den største samfunnsøkonomiske gevinsten.

«Gjennomgangen av disse publikasjonene forteller oss om en rekke risikofaktorer tidlig i livet, som øker sannsynligheten for at man på et senere tidspunkt står utenfor skole og arbeidsliv. Tydelige risikofaktorer for å bli NEET (Not in Education, Employment or Training) er lav sosioøkonomisk status og familiebakgrunn, avbrutt skolegang, dårlig psykisk helse, og psykososiale problemer. I tillegg ser vi at unge som har mottatt tiltak fra barnevernet i oppveksten i mindre grad deltar i skole- og arbeidsliv ni år etter endt grunnskole.» NORCE

Kunnskapsoppsummeringen viste også hvor viktig relasjoner er. NORCE omtaler relasjonell robusthet hos barn som en såkalt multiplikasjonsfaktor i rapporten. Hvis den er lik null, så nuller det ut alt annet man prøver å få til. Den relasjonelle robustheten utvikles tidlig i et menneskes liv gjennom tilknytning til omsorgspersoner.

Hvorfor hjelper ikke tiltakene?

Universitetet i Stavanger har på oppdrag av KS PRI skrevet rapporten «Tidlig innsats, tidlig i livet». Til tross for mange statlige og kommunale tiltak viser rapporten at man ikke lykkes med tiltakene. Hva gjør at vi ikke får det til?

Blant mange funn ser man at de ulike faginstansene ikke bare bruker forskjellige begrep, men også er uenige i definisjonen av sentrale nøkkelbegrep når de snakker om tidlig innsats tidlig i livet.

«Selv om det faktisk er kjent at noen faktorer er sterkt betingende for barns utvikling, som fattigdom eller foreldre med lav utdanning (Burchinal et al., 2008), og selv om det er tiltak som har som formål å kompensere for effekten av disse manglene hos barn, fortsetter dataene å vise en betydelig forskjell i resultater også når barna blir eldre (Granone et al, 2022)»  

Et målrettet samfunnsoppdrag

For at alle barn skal få en god start på livet er det behov for mer effektrettede rammebetingelser.   Den nødvendige transformasjonen av velferdssamfunnet vil kreve systemendringer og partnerskap på tvers av sektorer. Innsatsen må forankres og mobiliseres for på alle nivåer i samfunnet, fra sivilsamfunnet til regjeringen.

Dette er bakgrunnen for at KS PRI aktivt bidrar inn i utviklingen av det målrettede samfunnsoppdraget for å inkludere flere barn og unge, som regjeringen lanserte i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Systemendringer er mulig med endringsvilje og politisk enighet, og tverrsektorielt samarbeid mellom aktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.