Publisert: 18.08.2022
Rapporten ble presentert under Arendalsuka. Du kan se et opptak her
Å forebygge og redusere utenforskap er en viktig prioritet for KS. “God oppvekst og godt liv” og “Mangfold og inkludering” er prioriterte politikkområder.
KS har også gjennom programmet Partnerskap for radikal innovasjon prioritert arbeid med ungt utenforskap. Som en del av dette arbeides det med å organisere et målrettet samfunnsoppdrag – en mission- om «de 1000 første dagene i et barns liv» som innsatsområde for å forebygge utenforskap. Rapporten er et viktig grunnlag for dette. KS har foreslått at kjernegruppen for utsatte barn og unge, under ledelse av barne- og familiedepartementet, samarbeider med KS om dette. Felles innsats og innovasjon vil også kunne gi viktig erfaring for arbeidet med barnevernsreformen, oppvekstreformen og folkehelsearbeidet, som har tidlig innsats som et sentralt innsatsområde.
Rapport: Tidlig innsats, tidlig i livet
Sentrale funn i rapporten
Rapporten tar utgangspunkt i fire faginstanser som er særlig sentrale i tidlig innsats for sårbare barn de 1000 første dagene; helsestasjon, barnehage, barnevern og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Gjennomgangen viser at ulike kunnskapsperspektiver gjør seg gjeldende innen faginstansene. Dette påvirker både forståelsen av og arbeidet med tidlig innsats. De ulike instansene legger også ulik mening i samme begrep, noe som påvirker kommunikasjonen mellom instansene. Forskerne mener at det derfor er nødvendig å arbeide videre med felles retningslinjer, begrepsavklaringer og samarbeid på tvers av faginstansene.
I rapporten identifiseres ulike elementer som hemmer eller fremmer tidlig innsats, sett fra forskjellige faginstanser, basert på publisert litteratur. En fellesnevner er mangel på kunnskap om hverandres fagområder og mandat og manglende kompetanse. Et sentralt funn er at temaer knyttet til kommunikasjon, samarbeid og samhandling mellom tjenestene utgjør viktige barrierer for tidlig innsats. Særlig barnehagen identifiseres som en sentral arena for tidlig innsats, men også en instans der hemmere er manglende forståelse av tidlig innsats, dårlig samarbeid mellom ulike samarbeidspartnere og manglende kompetanse.
Listen over hemmere og fremmere de ulike faginstansene identifiserer er ikke uttømmende, men oppsummerer det som eksisterende kunnskap og forskning fra 2010 til 2022 (9. mai) vektlegger. Det kan eksistere andre relevante variabler, som f.eks taushetsplikt og kommunestørrelse. Rapporten argumenterer for at det er et stort behov for mer forskning på området. Litteratursøket resulterte bare i 51 dokumenter.
