Må utvikle et annet system

KS' Partnerskap for radikal innovasjon mobiliserer til samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå – det er helt nødvendig for å løse samfunnsutfordringene. Poenget er at vi må stå sammen om veivalgene – og vi må utvikle et annet system. Ordene tilhører Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS. Hun åpnet konferansen "En scene for radikal innovasjon - vi må endre måten vi endrer Norge på.

Her kan du lese hele åpninginnlegget, se konferansen i opptak og laste ned foredragene. 

"Velkommen til denne scenen for radikal innovasjon. Vi må endre måten vi endrer Norge på, har vi sagt i innbydelsen til konferansen. Don Martin som vi nettopp hørte fra forestillingen Blokk til blokk, rappet om historien om oppveksten i en drabantby. «Hvem deler du ideer med, hvem er det som ser deg helt, og hvor går du når veien blir delt?» Denne strofen kunne også vært tema for konferansen.

For drøye to år tilbake etablerte vi KS Partnerskap for radikal innovasjon for å arbeide med samfunnsutfordringer som er for komplekse for den enkelte kommune eller fylkeskommune å løse alene – og for komplekse for staten! Vi mobiliserer derfor til samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå – det er helt nødvendig for å løse samfunnsutfordringene. Poenget er at vi må stå sammen om veivalgene – og vi må utvikle et annet system. Dagens offentlige sektor er ikke godt nok tilpasset individet og individets behov. Systemet er preget av siloer i staten – dette smitter også over på kommunene selv om de er nærmere helheten. Men også ekspertlogikker drar i ulike retninger, og vi har snevert tiltaksfokus og kontrollregimer som undergraver helhetlige tjenester. Konsekvensene er at vi mister barn og unge til utenforskap i et helt uakseptabelt omfang, og vi er ikke godt nok rustet til å møte en ganske dramatisk endring i alderssammensetningen som vi vet kommer – for å nevne noe.

Politikkens vesen gjør det ikke lettere – med fire års valgsykluser, her-og-nå fokus og ønsker om raske resultater – bidrar poltikken for ofte til kortsiktighet der vi trenger langsiktighet, og for enkle svar der vi trenger nye løsninger. Til sammen motiverer ikke systemet til en koordinert innsats.

Men det er tegn til at noe rører seg. Over tid har behovet for å tenke tverrsektorielt i statens styring og organisering vært en viktig sak for KS. Det å sette innbyggers liv i sentrum for utviklingen. Og endelig ser vi tegn til endring:  Den tverrdepartementale gruppen av departementsråder som samarbeider om bedre koordinering for gruppen utsatte barn og unge hilser vi velkommen. Å gå fra utspill og sektorpolitikk til nettverk og helhetslogikk kan bedre forutsetningene for å lykkes med tverrgående politikk. Det er også positivt at regjeringen vil ha en tillitsreform, og jeg registrerer at det virker som om det er stor vilje til innovasjon, forsøk og eksperimentering. Vi er spent på hva som kommer i statsbudsjettet om en uke. 

En viktig del av politikerrollen er å utvise mot, og klare å stå i den krevende langsiktigheten. Vi blir alle fanget av «kortsiktighetens tyranni», dagens utfordringer er gjerne mer enn nok, og vi vil alle gjenvelges – men på disse områdene er vi nødt til å se lengre fram og ta kloke valg, valg som kanskje ikke er de letteste eller umiddelbart mest populære. Når vi fester blikket 20 år frem i tid, blir dagens prioriteringer og initiativer annerledes enn når vi bare ser fram til neste valg. Som samfunn skjønner vi det etter hvert når det gjelder klima og miljø, men det gjelder også for de komplekse samfunnsutfordringene! Vi må begynne nå med å utvikle de nye løsningene for at fremtiden skal bli bærekraftig både for tjenestene kommunene skal levere til innbyggerne og for de områdene vi må jobbe med særskilt.  Vi er allerede seint ute – erkjennelsen av at vi må endre måten vi endrer Norge på, har preg av en brennende plattform – det haster.

KS’ medlemmer, kommunene og deres politisk valgte representanter, har over flere år løftet fram behovet for en mer strukturert og samordnet satsing på innovasjon i møte med samfunnsutfordringene. KS’ Partnerskap for radikal innovasjon er ett av våre svar på dette, og her blir det viktig at staten og kommunene innoverer sammen, slik at systemene våre også endres! Statlige systemer rammer inn og begrenser kommunalt handlingsrom, og tjenestene våre henger sammen – eller burde henge bedre Dette er ikke kommunale samfunnsutfordringer alene. Det er nasjonale samfunnsutfordringer. Jeg mener at utfordringene må møtes med en kombinasjon av nasjonal politikk, innovasjon i staten og lokal samfunns- og tjenesteinnovasjon – og dette må henge sammen. I EU snakker de om «missions» - for å jobbe på tvers av sektorer med felles retning, kraft og fokus. KS har invitert staten og regjeringen inn i et samarbeid om de tusen første dagene i et barns liv. Vi vil ha en mission om dette – og igjen er vi forventningsfulle til hva som legges fram i langtidsstrategien for forskning og høyere utdanning når den også kommer om en uke.

Det nytter ikke å insistere på at alt skal være som før, det blir det ikke! – men hvis vi begynner nå, kan vi sikre trygghet, verdighet og velferd på nye måter. Det betyr at politikerne også må tenke nytt, og tåle at vi ikke alltid har alle svarene før vi starter, og vi må evne å stå imot eller unngå de evige omkampene som tidvis lammer oss.

Vi kan spørre oss selv, er vi modige nok som politikere?  

Hva blir hovedutfordringene for å få til de endringer som er nødvendige?

Som politisk valgt styreleder i KS vil jeg fremheve tre viktige trekk:

1. Politisk mot – som jeg snakket om i sted
2. Mobilisering – vi må ha folk med på laget – alle må være med på at en bærekraftig fremtid krever endringer i dag! Uten det lykkes vi ikke. Som del av Partnerskap for radikal innovasjon har vi utviklet et digitalt verktøy «2040 begynner nå» som kan brukes i lokale prosesser nettopp for å svare på og synliggjøre valgene.
3. Tillit – for at nye løsninger, nye tjenester og endrete forhold ikke skal føre til polarisering, konflikt og handlingslammelse, må vi hele tiden ivareta tilliten oss imellom. Det betyr blant annet at reelt samarbeid, god involvering og transparens er nødvendig. Og at vi ikke rykker fram så fort at folk ikke henger med.

Med det ønsker jeg deltakerne her i salen og de som følger med på sendingen en lærerik og inspirerende konferanse."