Lenkeblokk Icon Hvordan kan Fremtidsverktøyet brukes?
På turen inn mot 2040 er det viktig å gjøre kloke valg i det daglige, men også sørge for å ha langlysene på for å se for oss den framtida vi ønsker oss Sigrun Prestbakmo, ordfører Salangen kommune

En befolkning på vandring og i endring

Vi blir flere frem mot 2040, og vi blir mange flere eldre. Kommunene har ansvar for tjenester vi alle er avhengig av, og økningen i antall eldre gjør at behovet for tjenester i særlig helse og omsorg vil øke.

Hvordan skal vi håndtere en situasjon med flere eldre? I tiårene fremover øker antall eldre mer enn andre aldersgrupper. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lenkeblokk Icon Klikk her for stor versjon av befolkningsutviklingen fordelt på aldersgrupper

I 2040 vil mange kommuner ha bak seg to tiår hvor unge har flyttet til storbyregionene. Flere bør få muligheten til arbeid, for det er mange som står utenfor arbeidslivet. Konkurransen om hoder og hender vi trenger for helse og velferd har blitt hardere. Resultatet er at vi får problemer med å dekke behovet for arbeidskraft. Mens det i 2017 var fire personer i arbeidsfør alder pr. person over 67 år, vil det i 2060 være så vidt mer enn to.

Greier vi å jobbe smartere? Det blir vi nødt til, for det blir færre yrkesaktive som skal jobbe for fremtidens pensjonister. Kilde: Perspektivmeldingen, St meld nr 14 (2020-2021)

Lenkeblokk Icon Klikk her for stor versjon av antall eldre per 10 yrkesaktive

Færre til å ta vare på flere

Konkurransen om de som skal sørge for forsvarlige helse- og omsorgstjenester blir hardere de neste tjue årene. I 2040 kan vi komme til å mangle 56 000 med utdanning innenfor helse. I tillegg trengs det flere med annen kompetanse til å stå for helse- og velferdstjenester vi er avhengige av. Mange kommuner vil få store problemer med å få tak i folk, og kanskje særlig kommuner utenfor storbyregionene.

Hvor finner vi alle dem vi har behov for i helse og omsorg? Fremskriver vi behovet for tjenester og tilgang på folk ut fra dagens situasjon vil vi få et betydelig gap. Kilde: SSB rapport 2020/41

Lenkeblokk Icon Klikk her for stor versjon av mangel på utdannede innen pleie- og omsorgsfag

Reduserte inntekter og økte utgifter

Med en av verdens største pengebinger basert på inntekter fra olje og gass, er Norge bedre rustet til å møte økonomiske utfordringer enn mange andre land. Oljenæringen er også i særstilling høyproduktiv, men vil de neste tjue årene reduseres betydelig. Selv om det er mulig å erstatte arbeidsplasser som går tapt, er det vanskelig å skape arbeidsplasser som vil være like lønnsomme. Samtidig med denne dramatiske endringen i norsk økonomi, vil det være en vekst i offentlige utgifter til helse og omsorg og mange andre viktige områder. Ikke minst vil investeringer i veier, jernbane og kritisk infrastruktur øke, også fordi vi blir mer sårbare for klimaendringer med våtere og villere vær.

Kommunesektoren er ikke i noen annen båt enn resten av norsk økonomi. Og norsk økonomi vil stå i en skvis mellom redusert inntekstvekst, lavere finansieringsbidrag fra oljefondet og høyere vekst i behovene. Dette dreier seg om flere eldre, færre yngre, klimakrise, naturkrise og nå i det siste økt vekt på sikkerhet, selvberging og forsvar Torbjørn Eika, sjefsøkonom i KS

Det er for sent å fikse 2040 i 2040

Hvilke løsninger kan folkevalgte velge? Velger vi smart tidsnok, kan vi lykkes med å få i gang prosjekter for å få flere i arbeid, kommune-Norge kan bli langt mer innovativ og vi kan lykkes med løsninger som kombinerer effektivitet med kvalitet. Alternativene som ellers vil presse seg fram er høyere skatt, mer egenbetaling av helse- og omsorg og redusert kvalitet på tjenester vi trenger.

Hvordan skal fremtidens velferd finansieres? Mens inntektene fra oljevirksomhet går ned, går offentlige utgifter opp – også som andel av BNP i Fastlands-Norge. Kilde: SSB rapport 2020/ 38

Lenkeblokk Icon Klikk her for stor versjon av vekst i offentlige utgifter

Selv om mange av diskusjonene og de politiske initiativene er nasjonale, er løsningene lokale og skapes av kommuner. Nødvendigheten av nye løsninger vil utløse kreativitet og nye samspillsformer i Kommune-Norge på veien mot 2040. Velger vi smart i dag, kan vi lykkes i morgen.