Publisert: 11.02.2021
Og så må en av og til ta sjanser for å prøve nye tiltak raskt
Rolf Rønning
Rolf Rønning, professor emeritus, Høgskolen i innlandet (HINN). Professor i sosialpolitikk. Har fra 2005 arbeidet med å utvikle offentlig innovasjon som fagfelt, bl.a. gjennom oppretting av et Ph.d. program ved høgskolen, fagansvar for Den nasjonale innovasjonsskolen for kommunene, og deltakelse i to store EU-prosjekter om offentlig innovasjon. Det siste prosjektet, «Understanding value co-creation in public services for transforming European public administration (CoVal)» ble initiert fra HINN
Boken blir presentert og diskutert under et bokbad 18.februar i et samarbeid mellom kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS. Bademester er Henrik Dons Finsrud, fagleder innovasjon i KS.
Les mer og meld deg på her
Rolf Rønning peker på at offentlig innovasjon i Norge ikke er et stort fagfelt. Blant annet mener han at det bare er småpenger som går til dette feltet fra Forskningsrådet, sammenliknet med det som går til innovasjonsforskning for næringslivet.
- Innovasjon er fortsatt et ungt fagfelt, også internasjonalt. Når det gjelder praktisk innovasjonsarbeid i offentlig sektor, skjer det en god del, men det kunne skjedd mye mer. Det virker som den kriseforståelsen som var viktig for danskenes innovasjonsløft, ikke er veldig utbredt i det offentlige Norge. Jeg ser også at innovasjonsarbeidet i en del kommuner fortsatt er veldig personavhengig, slik at det kan stoppe opp når ildsjeler slutter.
Avstandsforelsket
Undersøkelser viser at det er lite samarbeid mellom forskning og praksisfelt. Erfaring viser at kvaliteten på innovasjon og gjennomføringsgraden øker om dersom forskning trekkes inn i innovasjonsarbeidet.
- Her tror jeg kanskje at det er avstandsforelskelser på begge sider. De trenger hverandre, men har ofte litt ulike mål. Praksisfeltet blir målt på hva som er oppnådd på prosess og resultat, mens forskerne blir målt på faglige arbeider, volum og kvalitet. Hvis en erkjenner dette, så må en kunne etablere mange vinn-vinn-prosjekter som er ryddige. Forskerne trenger adgang til data fra feltet og praktikerne trenger kvalitativt god forskning. Og så må praksisfeltet være klare på at det ikke bare er suksesser som blir rapportert, sier Rønning.
Partnerskap for radikal innovasjon
KS har etablert partnerskap for radikal innovasjon for å løse de store samfunnsutfordringene som er for komplekse til at den enkelte kommune eller fylkeskommune kan løse dem hver for seg. Rolf Rønning støtter mindre grad av silotenkning.
- Det er nødvendig med mindre silotenkning og mer åpenhet mellom nivåer og arbeidsområder. Kommunale initiativ kan bli stoppet av statlige sektormyndigheter, og kommunene kan sabotere statlige opplegg. Det må være slik at omstilling og innovasjon belønnes, og at det nivået som fornyer også får en gevinst. For eksempel er det slik i dag at hvis en kommune greier å reduserer langstidsjukefraværet , så får staten gevinsten. Det er ønskelig med flere gulrøtter, muligens også litt pisk, fra sentrale myndigheter for å få mer fart på offentlig innovasjon. Og staten må være mer lydhør for å endre på regler som nå hindrer omstilling lenger nede.
Omstilling er permanent
Professoren mener at endring og omstilling er en kontinuerlig prosess og at offentlige institusjoner må formes for å tilpasse seg dette.
- Offentlige institusjoner må rigges slik at omstilling blir en permanent tilstand, og det trengs en større vilje til å slutte med tiltak som kanskje ikke fungerer optimalt. Og så må en av og til ta sjanser for å prøve nye tiltak raskt. «Feil fort og billig» er slagordet i Århus. Og så må, ikke minst kommunene, være åpne for å slippe til sosiale entreprenører, som er viktige for nytenkning i offentlig sektor.
