Kommunesektoren er mer innovativ enn tidligere

Innovasjonsbarometeret 2024 viser at kommunale virksomheter er mer innovative enn noen gang tidligere. 84 prosent svarer at de har innført en eller flere innovasjoner de to siste årene. Det er en betydelig økning fra 2020, da andelen var på 74 prosent. For første gang ligger også norske kommuner foran danske! Økningen kommer i hovedsak fra innovasjoner knyttet til prosesser og organisering, samt tjenesteinnovasjoner.  

Innovasjonsbarometeret viser at viljen til å gjøre endringer i sektoren er stor. Nesten alle kommuner og fylkeskommuner jobber innovativt med mål om å løse samfunnsproblemer og utnytte ressursene bedre. Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS

Innovasjon skjer over hele landet, men andelen virksomheter som har innovert de siste to årene er litt lavere i Nord-Norge enn i resten av landet.  

Teknologi er viktig for innovasjon 

- Det viktigste innsatsområdet er å ta i bruk ny teknologi! I undersøkelsen svarer seks av ti virksomhetsledere at teknologi enten utgjør, eller er en viktig del av, den nyeste innovasjonen, sier Kristin Weidemann Wieland.

Innovasjonsbarometeret viser også at ledere og medarbeidere har en viktig rolle i fornyelsen av kommunale tjenesteområder. De er sentrale for at nye løsninger innføres og skaper verdi. Vi vet at tjenestekvalitet og medarbeidertilfredshet øker når det legges til rette for fornyelse og innovasjon.  

Hele 62 prosent svarer at den nyeste innovasjonen har ført til forbedret kvalitet. Nær halvparten svarer økt effektivitet eller produktivitet, og en tredjedel oppgir at den nye løsningen har økt tilfredsheten blant medarbeiderne.  

Virksomhetslederne ser stramme budsjetter, mangel på investeringsmidler og begrenset tilgang på kompetanse som mest utfordrende med tanke på å prioritere innovasjon og utvikling. Tidsmangel på grunn av høyt arbeidspress og underbemanning forsterker dette.  

Bedre rustet for omstilling 

Undersøkelsen blant direktørene viser at nesten alle kommuner og fylkeskommuner jobber innovativt med mål om å løse samfunnsproblemer. Nesten like viktig er det å oppnå bedre ressursutnyttelse og å få til mer effektive tjenester. Nær alle som har svart mener at dette arbeidet i stor eller i svært stor grad bidrar til at de er bedre rustet for endring og omstilling nå og i framtida.  

- Vi vet det foregår mye innovasjon i kommunal sektor. Dette er vi også helt avhengige av om vi skal kunne møte utfordringene vi står overfor. Det å vise hvor mye nyskaping som faktisk foregår er viktig for kommunene selv, men også for KS når vi skal argumentere for at rammebetingelsene for innovasjon er viktigere enn noensinne, sier Kristin Weidemann Wieland. 

Nær halvparten av kommunene/fylkeskommunene har en strategi for innovasjonsarbeidet, men det er forskjeller mellom kommunene. I de mindre og i de minst sentrale kommunene er det færre enn gjennomsnittet som oppgir at de jobber målrettet med innovasjon.  

Nasjonale krav hemmer arbeidet 

Det er mange forhold som hemmer arbeidet med innovasjon i kommuner og fylkeskommuner. Lover og nasjonalt fastsatte krav skiller seg ut som en faktor som oppleves som langt mer hemmende enn fremmende for innovasjonsarbeidet.  
- Derfor er vi glade for at Stortinget nå har tatt initiativ til en ryddesjau i lover, pålegg, forskrifter og krav som kommunene må følge, sier Kristin Weidemann Wieland. 

Kommune- og fylkesdirektørene oppgir at innovasjonsarbeidets viktigste innsatsområde er å ta i bruk ny teknologi. Samtidig ser to tredjedeler av kommunene/fylkeskommunene samarbeid på tvers av offentlig sektor, samt effektivisering som viktige innsatsområder. Undersøkelsen viser at det er de store og ressurskrevende sektorene som er hovedfokus for innovasjonsarbeidet. Helse- og omsorgssektoren skiller seg ut, det samme gjør oppvekst og skole og sosiale tjenester. De store og mest sentrale kommunene oppgir gjennomgående flere satsingsområder for innovasjon enn de små og minst sentrale kommunene.