Kommunesektoren satser strategisk på innovasjon

Vi har i tillegg spurt om hvem eller hva som er den viktigste årsaken til at kommunen/fylkeskommunen jobber med innovasjon, hvem kommunen/fylkeskommunen samarbeider mest med i innovasjonsarbeidet, og hvilke faktorer som fremmer eller hemmer innovasjon i kommunal sektor.

Innovasjon står høyt på den kommunale dagsorden

Resultatene fra undersøkelsen viser at innovasjon står høyt på den kommunale dagsorden. Kommunale innovasjonsstrategier brukes ofte for å støtte opp under en langsiktig og målrettet satsing, og bidrar som andre strategier til å holde fokus på hva målene med endringsarbeidet er, og hva som må til for å komme dit.

Det er vanligere å ha innsatsområder innenfor innovasjon enn å ha en skriftlig innovasjonsstrategi. 1 av 10 kommuner har en skriftlig strategi, og de er i all hovedsak politisk vedtatt.

Store kommuner som ligger sentralt dominerer blant dem som enten har eller er i gang med å utvikle en innovasjonsstrategi. Over halvparten av de store kommunene har eller er i ferd med å utvikle en. Det er likevel ikke slik at det bare er store kommuner som har politisk vedtatte innovasjonsstrategier, eller har mange innovasjonsaktiviteter. Og skriftlige innovasjonsstrategier er selvsagt hverken en betingelse eller garanti for at organisasjoner jobber innovativt. Det er først når strategien er vedtatt at de konkrete tiltakene viser seg frem, og om det foregår prosesser som bidrar til nye, nyttige og nyttiggjorte tjenester i kommunene.

Flertallet av kommunene satser på innovasjon

Majoriteten av kommunene har innsatsområder innenfor innovasjon. Rådmennene ble bedt om å svare på hvilket formål innsatsen har, og flere svar var mulig. De viktigste innsatsområdene er:

• Ta i bruk ny teknologi, for eksempel velferdsteknologi, «smart city» e.l.
• Styrke de ansattes bidrag til innovasjonen, for eksempel gjennom organisasjons- eller kompetanseutvikling.
• Oppnå kvalitetsforbedringer
• Effektivisere

Nær 1 av 3 kommuner har verken noen innovasjonsstrategi eller innsatsområder innenfor innovasjon.

Nær halvparten av fylkeskommunene har en skriftlig innovasjonsstrategi som omfatter hele fylkeskommunen. Like mange har innsatsområder innenfor innovasjon.

Større kommuner satser mer strategisk?

Fire av ti kommuner har én eller flere medarbeidere som jobber systematisk med å øke innovasjonskapasiteten i organisasjonen. Det er flest av de største kommunene (i denne undersøkelsen over 10 000 innbyggere) som har innovasjonsmedarbeidere sentralt eller som holder på å etablere dette. Hoveddelen av kommunene dette gjelder ligger i sentrale strøk, men vi finner ingen systematiske forskjeller sett opp mot kommunenes økonomiske situasjon (andel korrigerte frie inntekter) eller landsdel.

Blant dem som har innovasjonsmedarbeidere sentralt har de fleste inntil tre ansatte som har dette som hovedoppgave. En klar indikator på at det satses strategisk er at nærmere to tredeler av disse kommunene finansierer innovasjonsmedarbeiderne av eget budsjett.

Vi finner altså at det er flest av de store kommunene som har vedtatt en skriftlig innovasjonsstrategi, og det er flest av de store som har medarbeidere som har som hovedoppgave å jobbe med innovasjon. Innovasjonsstrategier er ofte utgangspunktet for en større strategisk satsing, der neste skritt er organisatoriske endringer som muliggjør at strategiene iverksettes. Det kan være slik at det er mindre behov for overordnede innovasjonsstrategier i mindre kommuner der avstandene er kortere, og rådmannen og ledergruppene er tettere på både tjenester og enkeltvirksomheter. Resultatene i Innovasjonsbarometeret for kommunal sektor viser at det er de mellomstore kommunene som er mest innovative.

Blant fylkeskommunene har 5 av 9 innovasjonsmedarbeidere sentralt, mens 3 av 9 har innovasjonsmedarbeidere desentralt eller holder på å opprette dette.

Finansiering og formål med midlene

En annen faktor som kan si noe om kommunesektorens strategiske satsing på innovasjon er hvorvidt kommunene har satt av innovasjonsmidler til bruk for virksomheter og kommunale selskaper. Fra undersøkelsen blant virksomhetene i helse og omsorg, og oppvekst og utdanning vet vi at seks av ti innovasjoner finansieres kun av virksomhetens eget budsjett. For en av tre er den nyeste innovasjonen helt eller delvis finansiert utenfor virksomhetens budsjett. Av disse finansieres flest av særskilte bevilgninger eller innovasjonsmidler i (fylkes)kommunen.

Undersøkelsen blant rådmenn viser at rett over en av fem kommuner har innovasjonsmidler som fordeles etter administrativ eller politisk beslutning. Andelen som har innovasjonsmidler stiger med økende kommunestørrelse, men det er ingen systematiske forskjeller når det korrigeres med kommunens økonomiske situasjon eller sentralitet. Størrelsen på innovasjonsmidlene varierer. Omtrent like mange har inntil kr 500 000,- som over kr 500 000, -

Det er noen flere kommuner på Vestlandet som har innovasjonsmidler enn i resten av landet.

• I det danske Innovationsbarometer fra 2015 oppgir 39 % av kommunene, regionene og departementene at de har egne innovasjonsmidler

Hva brukes innovasjonsmidlene til?

Innovasjonsmidlene har flere formål. De fleste rådmenn og fylkesrådmenn svarer at de skal motivere til innovasjonsarbeid i egen organisasjon (71 %)

• 58 % svarer at de skal bidra til effektiviseringer
• 49 % svarer at de først og fremst går til kompetanseutvikling
• 49 % svarer at de skal muliggjøre investeringer i tiltak med langsiktig effekt

Hvorfor driver kommunesektoren med innovasjon?

I undersøkelsen har vi spurt om hva som er de viktigste årsakene til at kommuner og fylkeskommuner satser strategisk på innovasjon. Resultatene viser tydelig en sterk bevissthet om at stadig mer komplekse oppgaver legger press på offentlige ressurser - og krever nytenkning og innovasjon. For å møte komplekse samfunnsmessige utfordringer trengs andre grep enn ren effektivisering. Det er ikke lenger kun et spørsmål om hvor raskt og billig en gitt kommunal tjeneste kan produseres og leveres, men snarere hvordan kommunesektoren kan produsere flere og bedre tjenester med færre ressurser – og som møter forventninger og krav fra innbyggere og næringsliv.

Samfunnsutfordringer krever nytenkning

Den viktigste årsaken til at kommunene driver med innovasjon er samfunnsutfordringer de ikke klarer å løse ved å gjøre mer av det samme (68 %).

For mange kommuner er også innsparinger og effektiviseringskrav (52 %), medarbeidere eller ledere (44 %), ny teknologi (40 %) og tjenestemottakere/innbyggere (36 %) viktige årsaker til innovasjonsarbeid.

• I fylkeskommunene nevnes samfunnsutfordringer som ikke kan løses ved å gjøre mer av det samme, medarbeidere eller ledere og ny teknologi som de viktigste årsakene til at fylkeskommunen jobber med innovasjonsarbeid.

Samarbeid om innovasjon

I Innovasjonsbarometeret for kommunal sektor svarer 85 % av virksomhetene i helse og omsorg & oppvekst og utdanning at de samarbeider med andre i gjennomføringen av den nyeste innovasjonen. De vanligste aktørene å samarbeide med er:

1) andre (fylkes)kommunale arbeidsplasser i egen (fylkes)kommune (56 %)
2) (fylkes)kommunale arbeidsplasser utenfor egen (fylkes)kommune (17%)
3) arbeidstakerorganisasjoner og tillitsvalgte (16%).

Resultatene i Innovasjonsbarometeret viser at det er mer samarbeid om innovasjon innenfor oppvekst og utdanning enn i helse og omsorg.

Samarbeid kan være avgjørende for å løse utfordringer

Ofte er samarbeid med aktører utenfor egen organisasjon helt avgjørende for å finne nye løsninger på komplekse problem. Samarbeid gir felles læringsprosesser, og gjør at det ikke er kommunen alene som definerer behov og løsninger ut fra eget perspektiv.

I rådmannsundersøkelsen svarer 97 % at de samarbeider med aktører utenfor egen organisasjon i innovasjonsarbeidet. Flest svarer at de samarbeider med

• andre kommuner (79 %)
• utdannings- og forskningsinstitusjoner (48 %)

Mange samarbeider også med arbeidstakerorganisasjoner eller tillitsvalgte, tilskuddsordninger, private virksomheter, eller tjenestemottakere/innbyggere.

Store kommuner (over 10 000 innbyggere) samarbeider i større grad med andre kommuner, utdannings- og forskningsinstitusjoner, private virksomheter, tjenestemottakere/innbyggere, eksterne programmer/satsninger og utenlandske samarbeidspartnere enn gjennomsnittet

• 75 % (6) av fylkeskommunene som arbeider med innovasjon samarbeider med aktører utenfor egen organisasjon.

Hva hemmer og fremmer innovasjon?

Det er mange forhold som fremmer innovasjon i kommunene. Nær samtlige rådmenn nevner ny teknologi, mens rundt 8 av 10 nevner henholdsvis organisasjonsforandringer, medvirkning fra tjenestemottakere og innbyggere eller medarbeidere.

Det er særlig delte meninger om hvorvidt følgende faktorer fremmer eller hemmer innovasjon i kommunene:

• lover og nasjonalt fastsatte krav (40 % hemmer/41 % fremmer)
• begrensede økonomiske ressurser (48 % hemmer/47 % fremmer)

Fylkeskommunene 

• Blant fylkeskommunene som har innsatsområder innenfor innovasjon nevner alle at ny teknologi, medvirkning fra medarbeiderne og tilskudd og støtteordningers bidrar til å fremme innovasjon.  Begrensede økonomiske ressurser trekkes frem som den største barrieren (63 %), men det er også noen av fylkeskommunene som mener dette fremmer innovasjon (25 % ). Måten det samarbeides internt på og lover og nasjonalt fastsatte krav er andre faktorer som enkelte mener hemmer innovasjon, mens andre mener disse faktorene fremmer fylkeskommunal innovasjon.