Publisert: 13.11.2018

Det finnes mye statistikk og undersøkelser av innovasjon i privat sektor, og tilsvarende lite om innovasjon i kommunesektoren. I Innovasjonsbarometeret får vi for første gang presentert en lang rekke data om innovasjon i kommuner og fylkeskommuner.

Barometeret bygger på, og er på noen områder sammenlignbart med det danske Innovationsbarometer som er utviklet av Center for Offentlig Innovation (COI). Analysebyrået Ipsos har bistått KS i gjennomføringen av undersøkelsen. 

I undersøkelsen er innovasjon definert som: 



Vi har spurt ledere i kommunale virksomheter innenfor helse og omsorg og oppvekst og utdanning om de i løpet av de to siste årene har innført en eller flere innovasjoner slik det er definert ovenfor.


Hele 74 % av virksomhetene i undersøkelsen, eller 3 av 4, har innført en eller flere typer innovasjoner. Det er et høyt antall, og helt på høyde med resultatene fra dansk offentlig sektor. 

I det danske Innovationsbarometer er hele offentlig sektor kartlagt; kommuner, regioner og statlige virksomheter.

Nye måter å organisere arbeidet på (prosess) og tjenesteinnovasjoner er mest utbredt. Åtte av ti arbeidsplasser innenfor oppvekst og utdanning har innført innovasjoner, mot syv av ti i helse- og omsorgssektoren.


Det er mest innovasjon i

  • grunnskoler
  • alders- og sykehjem
  • videregående skoler
  • helsestasjoner- og skolehelsetjenesten

Resultatene viser at andelen som har innført én eller flere innovasjoner stiger med antall ansatte i virksomheten. Det er mest innovasjon i mellomstore kommuner, og i kommuner med middels sentralitetsgrad.

Sentralitetsindeksen har en verdi for hver kommune som gir et mål for kommunens sentralitet. Beregningen av den nye sentralitetsindeksen er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser. Kilde SSB.

Blant virksomhetene som ikke har innført noen innovasjoner de siste to årene svarer 1 av 4 at det har vært satt i gang utvikling av innovasjoner i perioden.

Et gledelig funn er at innovasjon i kommunal sektor foregår over hele landet. Det er ingen store forskjeller mellom landsdelene. Resultatene viser at det er litt større aktivitet innenfor oppvekst og utdanning enn i helse og omsorg.


Oppvekst og utdanning:

  • innføring av vekslingsmodell for utdanning av fagarbeidere for å redusere frafall i fagutdanningene
  • bruk av digitale læremidler
  • evaluering av undervisningen ved bruk av nye metoder
  • nye former for tidlig innsats
  • bruk av flipped classroom, fjernundervisning og e-læringskurs

Helse – og omsorg:

  • utprøving av nye turnuser og arbeidstidsordninger
  • samordning av brukernes vei inn i tjenestene
  • nye måltidsstrukturer
  • robotisering for utdeling av medisiner (multidose)
  • e-rom og sensorsystemer i bygg, pasientrom og i dører. 

Sammenligning med Danmark

I det danske Innovationsbarometeret fra 2017 oppgir 8 av 10 virksomheter at de har innført én eller flere innovasjonstyper. Også i dansk offentlig innovasjon er det prosess- og organisatoriske innovasjoner som forekommer hyppigst (70 %).

Tjenesteinnovasjon er mer utbredt i Norge enn i Danmark, mens innovasjon innenfor prosesser/organisering og kommunikasjon er mer utbredt i Danmark enn i Norge.

Kommuner og fylkeskommuner lærer av hverandre

Regjeringens perspektivmelding fra 2017 peker på utfordringer for norsk økonomi og velferdsordningene frem i tid. Selv om norsk økonomi er godt rustet, tegner meldingen et fremtidsbilde der inntekter og kostnader ikke er i balanse. Det vil bli stadig vanskeligere å finansiere dagens versjon av velferdssamfunnet.

Fremover må kommunal sektor løse flere oppgaver med mindre ressurser. En måte å gjøre det på er å ikke løse samme problem flere ganger. En god delings- og læringskultur betyr derfor mye. Ved å gjenbruke andres ideer og løsninger kan kommunal sektor spare utviklingskostnader, og unngå å gjøre feil andre har gjort. Gjenbruk av andres innovasjoner med tilpasning til egen organisasjon gjør at kommunale virksomheter kan komme raskere til målet – som alltid vil være endring for forbedring.

I Innovasjonsbarometeret har vi spurt om virksomhetene var de første til å utvikle og innføre den siste innovasjonen, om den siste innovasjonen var inspirert av andres løsninger, men vesentlig tilpasset, eller om innovasjonen er en kopi av hva andre har gjort. Vi har også spurt om virksomhetene har gjort noe aktivt for å spre innovasjoner til andre.

Gjenbruk i stor stil

Resultatene viser at over åtti prosent av de nyeste innovasjonene er gjenbruk av andres ideer. Det er et overraskende høyt antall, og viser at kommunal sektor både er villig til å lære, og ikke minst dele kunnskap om nye løsninger.  Gjenbruk skjer enten ved at man er inspirert av andres løsninger, men tilpasser dem vesentlig til egen virksomhet (51 %), eller i stor grad kopierer andres løsninger (32 %).

Inspirasjon fra andres løsninger, med lokale tilpasninger, skjer med andre ord klart oftere enn ren kopiering av innovasjon. 


Generelt er egen tilpasning av andres løsninger mer utbredt innenfor oppvekst og utdanning enn i helse og omsorg. Kopiering av andres løsninger skjer særlig i innovasjoner i grunnskoler, og da spesielt kommunikasjons- og produktsinnovasjoner.

Kun 1 av 10 innovasjoner er den første av sitt slag, og dette er litt mer utbredt innenfor helse og omsorg enn innenfor oppvekst og utdanning. Det er en tendens til at andelen innovasjoner som var den første i sitt slag øker jo flere ansatte virksomheten har, og det skjer oftere i større kommuner enn i mindre.

Spredning av innovasjoner

Gjenbruk av andres gode løsninger handler ikke bare om at ledere og medarbeidere fanger opp gode ideer, det trengs i tillegg kompetanse for å tilpasse andres løsninger til egen virksomhet. Spredning krever også at de som har gjennomført innovasjoner bruker tid og ressurser på å dele kunnskap om de nye løsningene. 

Det er mange «spredningsagenter» i kommunal sektor som bruker mye ressurser på å dele sin kunnskap med andre. Kommunesektoren har alltid hatt tradisjon og kultur for å dele kunnskap, erfaringer og resultater regionalt og nasjonalt. Viljen til å dele og spre er et av de elementene som skiller innovasjon i kommunesektoren fra privat sektor.  


Resultatene i Innovasjonsbarometeret viser at 4 av 10 virksomheter aktivt har spredd sine innovasjoner slik at andre kan gjenbruke løsningene. Det er noe mer spredning av innovasjon innenfor helse- og omsorgssektoren enn i oppvekst og utdanning. I helse og omsorg er det alders- og sykehjem som er mest aktive i spredningsarbeidet.  

Det er tjenesteinnovasjonsløsninger som blir mest spredt, mens kommunikasjonsløsninger i mindre grad spres. Nesten halvparten av de største virksomhetene har aktivt spredd innovasjoner, mot drøyt en tredjedel av virksomheter med færre ansatte. Det er de mellomstore kommuner som leder an i spredningen av innovasjoner, og det skjer først og fremst gjennom (fylkes)kommunale nettverk, og på seminarer og konferanser. Nettverk mellom kommuner og fylkeskommuner med liknende utfordringer betyr mye.