Innovasjoner skaper verdier lokalt og nasjonalt

Det overordnede målet med alt endringsarbeid er å skape større verdier med de ressursene man har. Noen av samfunnsutfordringene vi står ovenfor krever nye løsninger som ikke bare handler om hvor raskt og billig en tjeneste kan produseres og leveres. For kommunesektoren handler det vel så mye om å møte behov mer treffsikkert, og å utvikle innovative løsninger sammen med innbyggere, næringsliv, sivilsamfunn og frivillige.

Innovasjon kan bidra til å forbedre det eksisterende, men er også en måte å løse nye komplekse problemer på. I en rapport gjort av Menon på oppdrag fra KS («Innovasjon i offentlig sektor og samfunnsøkonomisk lønnsomhet», 2017) er et av hovedfunnene at innovasjon i offentlig sektor nesten alltid lønner seg. Resultatene i Innovasjonsbarometeret viser at nye måter å organisere tjenestene på og nye måter å involvere innbyggerne på, ofte også gir høyere kvalitet i tjenesteytingen.

Gevinster av innovasjoner

I Innovasjonsbarometeret har vi spurt de virksomhetene som har tatt i bruk innovasjoner hvilke verdier og resultater de har oppnådd. Alternativene var økt kvalitet, forbedret effektivitet, unngåtte kostnader, økt medarbeidertilfredshet, verdi for næringslivet, tjenestemottakere/innbyggere har fått mer innsikt og innflytelse på tjenestene. Flere svar var mulige.

Resultatene viser at over syv av ti av de nyeste innovasjonene har ført til bedre kvalitet. Rundt fire av ti har ført til økt medarbeidertilfredshet og økt effektivitet. Nær tre av ti har ført til økt innbyggerinnflytelse. Resultatene viser også at det som oftest ikke bare er en type verdi som oppnås når virksomhetene innoverer. Over 6 av 10 av de nyeste innovasjonene har gitt flere former for verdi. Et funn som er verdt å merke seg er at 3 av 4 virksomheter i helse- og omsorg svarer at de har oppnådd forbedret kvalitet ved å ta i bruk den nyeste innovasjonen. 

Det er størst andel av virksomheter i mellomstore og mindre sentrale kommuner som har oppnådd forbedret kvalitet som følge av den nyeste innovasjonen. 

I det danske Innovationsbarometer fra 2017 finner vi et lignende mønster for verdiskapning i offentlige innovasjoner, der 74 % meldes å ha bidratt til økt kvalitet. 

Ulike typer innovasjoner gir forskjellige gevinster

• Tjenesteinnovasjoner gir størst effekt på kvalitet, men også produktinnovasjon og organisatoriske innovasjoner gir i høy grad økt kvalitet
• Organisatoriske innovasjoner påvirker medarbeidertilfredsheten mest, men teknologiske løsninger (produktinnovasjon) gir også økt medarbeidertilfredshet
• Produktinnovasjoner har mest å si for effektiviteten
• Kommunikasjonsinnovasjoner gir økt innbyggerinnflytelse, men påvirker i mindre grad kvalitet enn andre innovasjonstyper

Det måles på resultater

Mange kommuner og fylkeskommuner måler resultater av innovasjoner. Fire av ti har evaluert den nyeste innovasjonen, enten selv (36 %) eller de har fått ekstern bistand (4%). Tolv prosent er i ferd med å evaluere, mens en av tre har planer om å evaluere den nyeste innovasjonen. 

De fleste av evalueringene av den nyeste innovasjonen er virksomhetens egne faglige vurderinger, eller undersøkelser blant egne medarbeidere. Kun 14 % av evalueringene er gjort ved testing av om målsetningene med innovasjonen er realisert.

For i underkant av 7 av 10 evalueringer var det viktigste formålet å skape læring som kan forbedre egen innsats fremover (69 %) ,eller å undersøke om innovasjonen har virket etter hensikten (68 %).

I det danske Innovationsbarometer fra 2015 har 44 % av de danske offentlige innovasjonene blitt evaluert, og for majoriteten av disse var også læring til forbedring av egen innsats formålet (84 %).

1 av 5 innovasjoner har ikke gitt forventede resultater

Vi har også spurt virksomhetene om de har gjennomført en eller flere innovasjoner som ikke har gitt forventede resultater. Rett over en av fem svarer at de har satt i gang endringsprosesser som ikke har ført til ønskede forbedringer.

Det er ingen forskjeller mellom de to sektorene for resultatløse innovasjonsforsøk. De fleste av de resultatløse innovasjonene var forsøk på nye måter å organisere tjenestene på (72 %). Det er størst andel innovasjoner uten resultat i videregående skoler og i alders- og sykehjem. Vi ser også at det er klart flest innovasjoner uten forbedring i store virksomheter. En av fire virksomheter innen helse og omsorg har forsøkt produktinnovasjon som ikke har gitt forbedringer.

Det er flere årsaker til at innovasjonsforsøkene ikke lyktes. Ikke godt nok samarbeid internt, for dårlig planlegging, manglende problemforståelse, mangel på kompetanse og manglende forankring nevnes av flest. 

Det er samtidig slik at nye ideer verdsettes hos de aller fleste – selv hvis de ikke kan brukes. 71 % av virksomhetene oppgir at de gjerne går nye veier selv om det er en risiko for å trå feil. Hele 9 av 10 svarer at de arbeider systematisk med å lære av egne feil.