Hva fremmer og hemmer innovasjon?

I Innovasjonsbarometeret ønsket vi å vite mer om hva som fremmer og hva som hemmer innovasjon i kommunal sektor. På en skala fra 1 til 6 ble virksomhetslederne bedt om å vurdere en rekke faktorer som tradisjonelt er blitt betraktet som hemmere og fremmere av innovasjon. Disse inkluderte bl.a. «vårt fokus på forsvarlig drift», «måten vi håndterer feil på», «måten vi samarbeider internt på arbeidsplassen på», «ny teknologi», «begrensede økonomiske ressurser», «medarbeidernes medvirkning», «tjenestemottakeres og innbyggernes medvirkning», «(fylkes)kommunens politiske vedtak og prioriteringer» m.fl.

Resultatene viser at medarbeidernes medvirkning og måten det samarbeides på internt klart er de faktorene som i størst grad fremmet den nyeste innovasjonen (begge 85 %). Begrensede økonomiske ressurser er klart den faktoren som i størst grad hemmet den nyeste innovasjonen (33 %).

Delt syn på hva som hemmer og fremmer innovasjon

Kommunale ledere som har svart på undersøkelsen er delte i synet på om virksomhetens økonomiske situasjon fremmer eller hemmer igangsetting og gjennomføring av innovasjoner. En av tre mener trange økonomiske rammer hemmer innovasjoner, samtidig som en av fem mener det fremmer innovasjoner.

Vi finner ingen systematiske forskjeller for kommunestørrelse, sentralitetsgrad eller landsdeler når det gjelder synet på om begrensede økonomiske ressurser hemmer eller fremmer innovasjon. Derimot ser vi at begrensede økonomiske ressurser oppgis å fremme innovasjoner i 1 av 3 omsorgsinstitusjoner, og i virksomheter med mange ansatte.

Sannsynligheten for at virksomheten er innovativ øker jo flere faktorer organisasjonskulturen rommer: Samarbeid, risikovillighet, anerkjennelse og åpenhet er viktigst. Dette er i tråd med funn i det danske Innovationsbarometeret 
fra 2015.

Liknende funn i Danmark

Det er ikke overraskende at samarbeid internt i virksomheten er vesentlig, og tilsvarende er medarbeidernes viktige rolle helt i tråd med at de ansatte har en nøkkelrolle i å sette i gang og drive innovasjoner i virksomhetene.

Selv om flere faktorer rapporteres å både fremme og hemme innovasjon, er det slik at de fleste fremmer mer enn de hemmer. Det gjelder også virksomhetens fokus på forsvarlig drift, måten man håndterer feil på, og lover og nasjonalt fastsatte krav.  Det samlede bildet er overveiende positivt, og dette er interessant fordi mange hevder at en «nullfeilskultur» og dermed lav risikovillighet er utbredt i kommunal sektor. Resultatene her sier noe annet, og dette er også i tråd med funnene i Danmark.

Egne midler finansierer innovasjoner

I undersøkelsen ble lederne spurt om den nyeste innovasjonen helt eller delvis er finansiert av kilder utenfor virksomhetens eget budsjett. Blant alternativene var for eksempel særskilte innovasjonsmidler i kommunen/fylkeskommunen, offentlige støtteordninger/tilskudd, eksterne programmer/satsinger og utenlandske midler. Flere svar var mulig.

Resultatene viser at seks av ti innovasjoner finansieres kun av virksomhetens eget budsjett. For en av tre er den nyeste innovasjonen helt eller delvis finansiert utenfor arbeidsplassens budsjett. Av disse finansieres de fleste av:

• særskilt bevilgning eller innovasjonsmidler i (fylkes)kommunen
• norske offentlige støtteordninger/tilskudd

Eksterne innovasjonsmidler er vanligere innenfor utdanning/oppvekst enn helse/omsorg.

1 av 5 kommuner har satt av midler til innovasjon

Fra resultatene i rådmannsundersøkelsen vet vi at 1 av 5 kommuner og fylkeskommuner har egne innovasjonsmidler som fordeles etter administrativ eller politisk beslutning. Andelen som har innovasjonsmidler stiger med økende kommunestørrelse, men det er ingen systematiske forskjeller når det korrigeres for kommunens økonomiske situasjon eller sentralitet.

Innovasjonsmidlene har flere formål.  De fleste rådmenn og fylkesrådmenn nevner at midlene skal motivere til innovasjonsarbeid i egen organisasjon (71 %), oppnå effektiviseringer (58 %), kompetanseutvikling (49 %) og muliggjøre investeringer i tiltak med langsiktig effekt (49 %).

I det danske Innovationsbarometer fra 2015 oppgir 39 % av kommunene, regionene og departementene at de har egne innovasjonsmidler («innovasjonspulje»).