Vilkår og rammebetingelser

Ledere som er positive til å finne nye løsninger, som tør å satse på nye ideer, og gir tillit og autonomi til sine ansatte, er viktige for å lykkes. Tilstrekkelige økonomiske ressurser for å kunne frigjøre tid til innovasjonsarbeid, samt å kunne investere i ny teknologi og kompetanseheving er essensielt. Godt samarbeid internt i kommunen, på tvers av avdelinger og tjenester, samt med eksterne, som for eksempel private bedrifter, er viktig for å fremme innovasjon. En kultur som oppmuntrer til nytenkning, kontinuerlig forbedring og deling av kunnskap er viktig for å skape et innovativt miljø.

I Innovasjonsbarometeret 2024 har vi spurt lederne om hva de mener fremmer og hemmer innovasjon i deres virksomheter. På en skala fra 1 til 6 ble de bedt om å vurdere en rekke faktorer som ofte blir betraktet som hemmere og fremmere av innovasjon. Faktorene er blant andre «vårt fokus på forsvarlig drift», «måten vi håndterer feil på», «måten vi samarbeider internt på arbeidsplassen på», «ny teknologi», «begrensede økonomiske ressurser», «medarbeidernes medvirkning», «tjenestemottakeres og innbyggernes medvirkning», «(fylkes)kommunens politiske vedtak og prioriteringer» med flere.  

Nesten alle virksomhetslederne mener at medarbeidernes medvirkning fremmer innovasjon på arbeidsplassen. Internt samarbeid kommer også høyt, det samme gjør fokus på forsvarlig drift, samt lover og nasjonalt fastsatte krav.  
 

34 prosent av virksomhetene i små kommuner svarer at frivillige organisasjoners medvirkning i noen eller i stor grad fremmer arbeidet med innovasjon, mot et gjennomsnitt på 25 prosent. I virksomheter med 70 ansatte eller flere svarer hele 87 prosent at ny teknologi bidrar til å fremme innovasjon. Og i de minst sentrale kommunene svarer 81 prosent at tjenestemottakere og innbyggernes medvirkning bidrar til å fremme innovasjon.   

Teknisk sektor ser i større grad private virksomheters medvirkning som en fremmende faktor, samtidig som det er færre virksomhetsledere i teknisk sektor som peker på medvirkning fra tjenestemottakere/innbyggere og frivillige organisasjoner som sentralt. I sosial sektor er det flere enn gjennomsnittet som mener at samarbeid med andre offentlige virksomheter fremmer innovasjonsarbeidet. Lederne i kultursektoren ser i størst grad tilskudd og støtteordninger som innovasjonsfremmende, og er mer skeptiske enn ledere i andre sektorer til om lover og nasjonalt fastsatte krav har en fremmende effekt.

Virksomhetslederne ser økonomi og ressurser som den største utfordringer med å sette i gang og gjennomføre innovasjoner. Stramme budsjetter, mangel på investeringsmidler, og begrenset tilgang på kompetanse gjør det vanskelig å prioritere innovasjonsprosesser. Organisasjonskultur og ledelse spiller også en viktig rolle. Frykt for endringer, silotenkning og mangel på samarbeid mellom avdelinger er gjennomgående utfordringer.

Hele 82 prosent av virksomhetslederne mener begrensede økonomiske ressurser hemmer innovasjonsarbeidet.

Kommunens politiske vedtak og prioriteringer blir også sett på som en hemmende faktor av flertallet av lederne. Medvirkning fra eksterne aktører som kunnskapsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og private virksomheter blir i svært liten grad vurdert som hemmende. På Vestlandet svarer halvparten av virksomhetslederne at lover og nasjonalt fastsatte krav i noen eller i stor grad hemmer innovasjonsarbeidet. Dette er høyere enn landssnittet.

Det er som forventet at godt internt samarbeid fremmer innovasjon. Det er heller ikke overraskende at medarbeidernes medvirkning nevnes av så mange ledere som en viktig positiv faktor. Avhengig av hvem som svarer, så er det flere av faktorene som både fremmer og hemmer innovasjon. Det samlede bildet er imidlertid at de fleste fremmer mer enn de hemmer. Forskjellen er størst når det gjelder medarbeidernes medvirkning. 92 prosent opplever det som fremmende, og 37 prosent som hemmende. Begrensede økonomiske ressurser skiller seg ut som en faktor som oppleves som mer hemmende enn fremmende.   

Innovasjon handler også om å tørre og prøve, feile og ikke minst lære underveis. For å utvikle kommunesektoren er det helt nødvendig å ha mot til å prøve ut nye ting.   

I Innovasjonsbarometeret 2024 har vi spurt lederne om de har satt i gang en eller flere innovasjoner som ikke har gitt forventet resultat. En av fem kommunale virksomheter har igangsatt prosesser som ikke har ført til ønskede forbedringer hverken i resultater eller aktiviteter. I virksomheter med 70 eller flere ansatte og i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere er det flere enn gjennomsnittet som har forsøkt å gjennomføre innovasjoner uten at det har ført til forbedringer. Det er ellers ingen store forskjeller mellom undergruppene.   

To av tre innovasjonsforsøk som ikke resulterte i forbedring var forsøk på å endre arbeidsprosesser eller organisering. Det er få endringer å spore sammenlignet med Innovasjonsbarometeret 2020. Blant virksomheter i mellomstore kommuner svarer flere enn gjennomsnittet at innovasjoner som ikke førte til forbedring handlet om nye eller vesentlig endrede prosesser eller måter å organisere arbeidet på. Små virksomheter med ti ansatte eller færre har størst utfordringer med å innføre nye eller vesentlig endrede tjenester.   

Det er flere grunner til at man ikke lykkes med endringsforsøk. Manglende økonomiske ressurser eller usikkerhet blir trukket frem som de viktigste årsakene til at innovasjonene ikke førte til ønskede forbedringer. Sviktende samarbeid internt, mangel på forankring og manglende problemforståelse er også sentralt.   

I Midt-Norge svarer 54 prosent av lederne at manglende økonomiske ressurser var den viktigste årsaken til at innovasjonen ikke førte til ønskede resultater. På Vestlandet er andelen kun 30 prosent. Blant virksomhetsledere i de store kommunene peker ti prosent på manglende forankring i politisk ledelse, noe som er lavere enn gjennomsnittet. Blant virksomheter med 70 ansatte eller flere svarer 33 prosent av lederne at ideen som lå til grunn ikke var god nok.