Samarbeid og finansiering

Som vi har sett så er det drivkrefter internt i virksomhetene som ofte setter i gang innovasjonsprosesser. I gjennomføringen er det imidlertid utstrakt samarbeid med eksterne aktører. Samarbeid med andre utenfor egen arbeidsplass er viktig når kommunale virksomheter skal skape noe nytt. I Innovasjonsbarometeret 2024 har vi spurt om hvilke aktører virksomheten har samarbeidet med i utviklingen av den nyeste innovasjonen. Flere svar var mulige.  

Nær halvparten av virksomhetene i utdannings- og oppvekstsektoren samarbeider med andre arbeidsplasser i samme kommune. Det er høyere enn gjennomsnittet. I teknisk sektor er det en høy andel (32 prosent) som samarbeider med kommunale virksomheter utenfor egen kommune. I teknisk sektor samarbeider man også oftere med private virksomheter enn i de andre sektorene.  I sosial sektor er det langt flere enn gjennomsnittet som samarbeider med frivillige organisasjoner (26 prosent).   

Også blant fylkeskommunene er det vanligst å samarbeide med andre fylkeskommunale arbeidsplasser i innovasjonsprosesser. Det er imidlertid langt flere fylkeskommunale enn kommunale virksomheter som samarbeider med private aktører og utdannings- og forskningsinstitusjoner.   

Generelt er det ingen store endringer i samarbeidsmønstrene sammenlignet med Innovasjonsbarometeret 2020. Da, som nå, var samarbeid med andre virksomheter i kommunen/fylkeskommunen den vanligste formen for samarbeid. Det er dog noen færre virksomheter som svarer at de samarbeider med eksterne aktører i 2024 (64%) sammenlignet med 67 prosent i 2020.   

I Innovasjonsbarometeret 2024 har vi med nye spørsmål som går spesifikt på samarbeid med private aktører. Vi ønsket å vite mer om hvordan samarbeidet kommer i gang, og om det er gjennomført en offentlig anskaffelse. Spørsmålene er kun stilt til virksomhetsledere som har svart at de samarbeider med private om utvikling og gjennomføring av innovasjoner.   

Samarbeid med private aktører foregår mest ved iverksetting og implementering av nye løsninger, og i tilpasning av eksisterende løsninger. Det er også noe samarbeid i innsiktsfasen. Virksomheter i store kommuner samarbeider i noe større grad enn virksomheter i mindre kommuner. Det er ingen signifikante forskjeller mellom sektorene i hvordan de involverer private leverandører i innovasjonsprosesser.
   

Vi har spurt virksomhetslederne om hvordan de kom i kontakt med den private leverandøren de har samarbeidet med. En av tre svarer at den kom i kontakt gjennom en offentlig anskaffelse. 27 prosent kjente leverandøren fra før, mens 22 prosent svarer at den private ble valgt etter dialog med flere leverandører. Bare i 13 prosent av tilfellene henvendte den private leverandøren seg til virksomheten.
 
 

Nær halvparten av virksomhetene i Nord-Norge spurte selv en privat leverandør de kjente fra før. Dette er en langt høyere andel enn på landsbasis. Det er ellers få forskjeller mellom undergruppene i hvordan de kom i kontakt med den private leverandøren.   

For øvrig svarer 43 prosent at de har gjennomført en offentlig anskaffelse for å samarbeide med den private leverandøren. Teknisk sektor ligger høyest, der svarer hele 56 prosent av virksomhetslederne at de har gjennomført en anskaffelse for å kunne samarbeide. I utdannings- og oppvekstsektoren svarer kun 31 prosent det samme.   

Vi har spurt virksomhetslederne om den nyeste innovasjonen helt eller delvis er finansiert av midler utenfor eget budsjett. Over en av fire virksomheter har hentet finansiering utenfor eget budsjett, i hovedsak gjennom særskilte bevilgninger i kommunen/fylkeskommunen, og i norske offentlige tilskuddsordninger.   

I Nord-Norge (70 prosent) og i de mellomstore kommunene (68 prosent) er det flere virksomheter enn gjennomsnittet som har finansiert den nyeste innovasjonen kun fra eget budsjett. 18 prosent av de små kommunene har hentet midler hos norske offentlige støtteordninger, mot et landsgjennomsnitt på 12 prosent. 16 prosent av virksomhetene med ti ansatte eller færre mottok finansiering fra norske støtteordninger eller tilskudd. Dette er høyere enn gjennomsnittet.   

Kun 1 prosent svarer at de har hentet midler fra private aktører, som for eksempel stiftelser. Ingen svarer at de har hentet utenlandske midler, feks. fra Norden eller EU. Dette siste reflekterer nok kanskje at EU-søknader går fra kommunedirektører og staber i kommunene, og ikke sendes direkte fra den enkelte virksomhet.   

Det er færre virksomheter enn i 2020 som har hentet eksterne midler for å finansiere den nyeste innovasjonen. Det er også forskjeller mellom sektorene.  

Virksomheter i teknisk sektor finansierer i større grad innovasjoner kun fra eget budsjett. Sosial sektor og kultursektoren henter i større grad enn gjennomsnittet finansiering fra norske offentlige støtteordninger og fra tilskuddsordninger. Virksomhetene henter i svært liten grad finansiering fra private aktører.