Til hovedinnhold
Hjem Innovasjon Innovasjonsledelse Innovasjonsbarometeret 2024 Kommunesektoren er mer innovativ enn tidligere
Innovasjon

Kommunesektoren er mer innovativ enn tidligere 

Det er et stadig høyere innovasjonstrykk i kommunesektoren. En rekke nye løsninger er  tatt i bruk på ulike arbeidsplasser de to siste årene, og i 84 prosent av virksomhetene griper innovasjonen direkte inn i arbeidsplassens kjerneoppgaver.

For tredje gang har KS målt innovasjonstrykket i kommunesektoren. Og for første gang er andelen virksomheter som har innført en eller flere innovasjoner høyere i Norge enn i Danmark! Det danske Innovasjonsbarometeret for 2024 viser at 83 prosent av offentlige arbeidsplasser har innført en innovasjon i løpet av de to siste årene.  Innovasjonsbarometeret 2024 viser at andelen i norske kommunale virksomheter er på 84 prosent.   




Det har skjedd en betydelig økning fra 2020, da andelen var på 74 prosent. Økningen kommer i hovedsak fra innovasjoner knyttet til prosesser og organisering, samt tjenesteinnovasjoner. Når det gjelder produkt- og kommunikasjonsinnovasjoner er utbredelsen relativ lik som i 2020.   




Innovasjon skjer over hele landet, men andelen virksomheter som har innovert de siste to årene er litt lavere i Nord-Norge. Dette gjelder særlig prosess- og organisasjonsinnovasjoner,  og innen kommunikasjon. Virksomheter i store kommuner og de mest sentrale kommunene har i større grad enn andre fornyet interne prosesser og organisering.   


Minimale forskjeller mellom sektorene 

Innovasjon i kultursektoren er oftest knyttet til endringer i tjenestene, og i mindre grad til nye prosesser og ny organisering.  I utdannings- og oppvekstsektoren har kun en tredjedel innført produktinnovasjoner. Det er en lavere andel enn i andre sektorer.​  




I halvparten av virksomhetene i oppvekstsektoren så var den siste innovasjonen innen prosesser og organisering. Det kan handle om skifte av fagsystem som innebærer endring i prosesser, samhandling, kommunikasjon og organisering av arbeidet. Innen oppvekstsektoren ser vi også tydelige tendenser til at kommunene samler «alle tjenester» i laget rundt barn, unge og deres familier, med mål om å bedre samhandling og samarbeid på tvers av profesjoner.   

Kultur - og sosialsektoren oppgir i større grad nye eller vesentlig endrede tjenester som siste innovasjon.  

Teknologi er viktig del av de nyeste innovasjonene

I undersøkelsen svarer seks av ti virksomhetsledere at teknologi enten utgjør eller er en viktig del av den nyeste innovasjonen. Kun 11 prosent svarer at teknologi ikke inngår i det hele tatt. Flere virksomheter på Vestlandet enn i resten av landet svarer at den sist innførte innovasjonen i seg selv er en teknologisk løsning. Blant virksomhetene i teknisk sektor svarer hele 63 prosent at teknologi er en viktig del av innovasjonen.   

 

Innovasjonene griper inn i kjernevirksomheten

Ny teknologi, bedre prosesser og organisering, og nye løsninger på kjente og ukjente problem skal bidra til at kommunesektoren kan levere bedre for mindre til innbyggerne og næringsliv. Derfor er det viktig at innovasjonsaktivitetene som settes i gang møter reelle behov, og at forbedringer kommer på områder som er viktige for lokalsamfunnene.  

I Innovasjonsbarometeret 2024 har vi spurt lederne om i hvilken grad den nyeste innovasjonen griper inn i virksomhetens kjerneoppgaver, og hvorvidt den er en forbedring eller en helt ny tilnærming.  

I 84 prosent av virksomhetene svarer lederne at den nyeste innovasjonen griper direkte inn i arbeidsplassens kjerneoppgaver. Av disse oppgir 80 prosent at innovasjonen er en forbedring av tidligere praksis, 16 prosent at den innebærer en helt ny tilnærming som bryter med virksomhetens tidligere praksis.




Det er ingen betydelige endringer siden 2020, da svarte også en stor majoritet at den nyeste innovasjonen griper direkte inn i arbeidsplassens kjerneoppgaver. Størrelse betyr noe, da andelen er større blant virksomheter i store kommuner (86%), enn i små kommuner (77%). Virksomheter med 70 ansatte eller flere svarer i større grad enn gjennomsnittet at innovasjonen griper direkte inn i kjerneoppgavene (88%).




Nye innovasjoner er i all hovedsak forbedring av tidligere praksis, snarere enn et brudd med tidligere praksis. Mønsteret er det samme som i 2020. Kultursektoren skiller seg noe ut, ettersom virksomhetene i denne sektoren i større grad har innført innovasjoner som bryter med tidligere praksis (24%). Innenfor utdanning og oppvekst er tilsvarende andel kun 13 prosent.  

Innovasjonstyper

Innovasjonsbarometeret viser at en rekke nye løsninger er tatt i bruk på ulike arbeidsplasser de siste to årene. De fleste innovasjonene kan kategoriseres i tre hovedgrupper, men mange overlapper og går inn i hverandre. For eksempel kan digitalisering av en tjeneste også føre til organisatoriske endringer og et forbedret tjenestetilbud​.

Digitalisering

Digitalisering ​er den største kategorien. Den omfatter alt fra innføring av nye digitale verktøy og plattformer, til digitalisering av eksisterende arbeidsprosesser og tjenester. Det handler om digitalisering av alt fra kommunikasjon, saksbehandling, tjenestetilbud og tiltak for effektivisering. Innenfor utdanning og oppvekst er det flere som har innført digitale innsjekks- og utsjekkssystemer i barnehagen, samt apper for kommunikasjon mellom skole og hjem. Digitale løsninger brukes også for å effektivisere oppgaver, som for eksempel digitale timeplaner og arbeidslister.   

I teknisk sektor ser vi en klar satsing på å bruke digitale verktøy for å forbedre tjenester og effektivisere arbeidsprosesser. Det pekes på nye søkeportaler for tilskudd, elektronisk innbyggerdialog, e-byggesak og bruk av Bookup.no for utleie av lokaler. Digitale verktøy brukes også for å effektivisere interne og eksterne prosesser, som for eksempel smart styring av gatelys, og digitale planleggings- og risikovurderingsverktøy.   

Organisatoriske endringer

Organisatoriske endringer er den andre hovedkategorien. Den omfatter alt fra endringer i organisasjonsstrukturer, arbeidsmetoder, roller og ansvarsfordeling. I helse- og omsorgssektoren er det mange virksomhetsledere som svarer at det er opprettet nye enheter, det er mer bruk av team-basert arbeid, økt fokus på heltidsstillinger, og forsøk på tydeligere oppgavefordeling. I kultursektoren gis det eksempler som handler om samlokalisering av tjenester, innføring av meråpne biblioteker, omorganisering av fritidstilbud og etablering av interkommunale oppgavefellesskap.   

I sosial sektor har det vært en rekke endringer i organisasjonsstruktur og arbeidsmetoder de to siste årene, kanskje særlig knyttet til det store antallet flyktninger som er bosatt i kommunene. Virksomhetslederne gir eksempler på nye løsninger for byomfattende mottak, nye måter å organisere praksis for introduksjonsdeltakere på, og omorganiseringer i NAV-kontorene til flere tverrfaglige team.   

Tjenester og tilbud

Tjenester og tilbud er den tredje hovedkategorien. Den omfatter utvikling av helt nye tjenester, innsatser og samarbeidsformer, samt forbedring av eksisterende tilbud. Innenfor helse og omsorg er det etablert nye tjenester som Rask psykisk helsehjelp, BUA-utstyrssentraler og en rekke nye lavterskeltilbud. Eksisterende tilbud er forbedret med fokus på brukermedvirkning, tilpasset opplæring og samarbeid med eksterne aktører.​  

I kultursektoren er det etablert nye tjenester og tilbud, som for eksempel utkjøring av bøker til eldre, og gamingsentre for barn og unge. Eksisterende tilbud er forbedret, med mål om bedre kommunikasjon, tilrettelegging for samlingsplasser og integrering. Det er også eksempler på helt nye kunstneriske prosjekter og samarbeid med universiteter.   

Neste kapittel Lenkeblokk Icon

KONTAKT