- Kommunens langsiktige mål er å skape nye arbeidsplasser og ny teknologi. Vi kan ikke lage arbeidsplassene i industrien, men vi kan tilrettelegge for at de skal oppstå, forteller Ingar Vaskinn, næringssjef i Kongsberg kommune.

Et sterkt trykk på sin egen nisjekunnskap, ledende teknologi og en kommune som samarbeider med næringsliv og utdanningssektor har gjort at Kongsberg nå er i front med å teste ut selvgående kjøretøy. Det krever moderne teknologi, som igjen krever arbeidsplasser. Når næringsutviklingen skjer i samspill med kommune og utdanningssektoren, kan store ting skje.

Et modig kommunestyre som så muligheter

Noe av det første som møter deg når du kommer kjørende inn til Kongsberg sentrum er et skilt som ber deg trå varsomt på gasspedalen fordi kommunene tester ut selvkjørende busser. To små, gule kjøretøy patruljerer nå bygatene, fra stasjonen i ene enden til teknologiparken i den andre. Bak prosjektet ligger en nytenkende satsing fra kommunen og et kommunestyre som turte å satse økonomisk fordi de hadde tro på at nye veier å gå vil gi flere arbeidsplasser på sikt.

- Kommunen kan være døråpner inn til andre fylkeskommuner, næringsliv og kollektivselskap Ingar Vaskinn

I 2016 ble det gjort en forstudie på selvkjørende busser i Kongsberg av kollektivselskapet Brakar, for å se på om det kunne være en mulig måte å drifte deler av kollektivtrafikken på i fremtiden. Det var starten på en rivende innovativ utvikling som i dag synliggjøres av de to gule bussene. Men det er teknologien inni dem som er Kongsbergs ess i ermet.

- Etter at forstudien var gjennomført, kom spørsmålet «hva gjør vi nå?». For oss som teknologiby var dette teknologispennende. Vi har en global industri i Kongsberg, så vi må iallfall ha nasjonal posisjon på det vi gjør, sier Vaskinn.

Høsten 2016 vedtok formannskapet at Kongsberg skulle bli nasjonal testarena for autonome kjøretøy. Samtidig bevilget de penger til å gå inn i et EU-prosjekt som handlet om autonomi og transport.

- De var modige politikere som turte å ta sjansen på noe de ikke helt visste utgangen på, sier Vaskinn.

Se, de går - helt av seg selv! To selvkjørende busser er nå i drift i Kongsberg sentrum. 

Blant de første i verden

Da Kongsberg fikk et EU-prosjekt og hadde en gründer som ville satse i byen, ønsket kommunen å investere i gründeren. Men det krevde mot. Teknologien for autonomi var ikke utviklet og det fantes ingen testarena for den hverken i Norge eller Europa. Men Kongsberg kommune så, med teknologi-industrien i ryggen, at her var det muligheter.

- Kommunene kunne ta risikoen på at det ble vellykket, de kunne pilotere i et internasjonalt prosjekt og bruke pengene lokalt. Vegvesenet var også partner i prosjektet. De var interessert i å lære, og sonderte hvilke prosjekter de kunne ha interesser av å finansiere i. Kommunerollen ble å bane vei, forteller Vaskinn.

- Kommunen kan være døråpner inn til andre fylkeskommuner, næringsliv og kollektivselskap. Vi kan ta rollen som næringslivet ikke kan ta. Kongsberg har ressurs som en teknologihub, men vi må ha samarbeidsaktører for å bli gode. Så vi har banket på mange dører og invitert oss inn til norske miljøer, og sånn har vi jobbet i snart fire år nå, forteller Vaskinn.

- Kommunen er en objektiv partner som kan snakke med Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. Vi kan dele vår kunnskap med deres behov for ny flyplass. Vi har aktører vi kan være med på å selge inn, vi kan fortelle Bodø at de bør tenke lokalaktører i et slikt arbeid og tipse om at det kan være lurt for dem å snakke med selskaper både i Bodø og Kongsberg.

Slik kan innovasjoner som blir utviklet et sted, skape verdier et helt annet sted. Overføringsverdien er enorm om ting blir gjort på den lure måten.

Næringssjef Ingar Vaskinn forteller hvordan Kongsberg kommune turte å satse
på ny teknologi og nye løsninger for å skape et bedre tjenestetilbud og flere arbeidsplasser.

Må treffe behovet for å lykkes

De selvkjørende bussene bruker teknologi utviklet av gründerselskapet Applied Autonomy, som samarbeider med Kongsberg kommune. Systemet testes ut i Kongsberg testarena – en nasjonal testarena for innovasjon, næringsutvikling og byutvikling. Det offentlige, akademia og næringslivet jobber tett sammen for å utvikle ny kunnskap og nye løsninger for fremtiden. Kommunen jobber hardt for at folkene som lever der skal få så gode liv som mulig. Da er det ikke lov å hvile på laurbærene, tjenestetilbudet er hele tiden i utvikling.

- De offentlige tjenestene kan fornyes. Vi ønsker å gjøre det attraktivt å bruke selvkjørende kollektivløsninger i framtida. For å lykkes, må vi selge teknologien som ligger bak de autonome kjøretøyene. Derfor har det vært så fint å ha med Brakar i arbeidet. De er en aktør som selger kollektivtjenester og som har kunnskap om behovet. For om vi ikke treffer behovet, selger vi heller ikke løsningene, sier Vaskinn.

Samarbeid gir unike muligheter

Det er noen ganske små teknologiske komponenter som kan lede til noe veldig stort for Kongsberg. Når næringslivet, akademia og det offentlige samarbeider tett og fyller mange av hverandres behov, blir det en vinn-vinn-situasjon. Samarbeid gjør at de ulike partene kan bruke sine styrker, og sammen gjør alle hverandre bedre.

Utdanningssektoren kan bidra med ny kompetanse inn på områder næringslivet etterspør. Kongsberg har både fagskole og universitet, og begge delene holder til i samme hus som kommuneledelsen, i bygget «Krona». Sånn sett har dette blitt et lite episenter for den innovative utviklingen i Kongsberg.

For som lærer Endre Fosso Jamtveit sier når vi står inne på komposittlaben til fagskolen Tinius Olsen og han viser frem noen produksjonsmaterialer: Hver for seg er ikke disse spesielt sterke, men sammen blir de det.

Lærer Endre Fosso Jamtveit viser frem en skistav under utvikling inne på kompositt-
laben til Fagskolen Tinius Olsen.