Publisert: 15.01.2019

Stortinget etablerte gjennom RNB 2013 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013) «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014-2020» Den nasjonale satsingen har som hovedmålsetning å møte kommunenes informasjons- og kunnskapsbehov for å tilrettelegge for bred bruk av velferdsteknologiske løsninger. Velferdsteknologiprogrammet er et samarbeidsprosjekt mellom KS, Helsedirektoratet og Direktoratet for eHelse og ledes av Helsedirektoratet. KS leder delprosjektet som skal

34 kommuner fikk fra perioden 2013 til 2016 tilskudd til å prøve ut velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Hovedmålet var å utvikle tjenester og metoder som bidrar til at mennesker som trenger bistand får økt trygghet i eget hjem, og samtidig mestrer eget liv og helse. Utviklingskommunene har erfart at det er viktig at endringene og målsettingene forankres på alle nivå i kommunen. Det gjelder, politisk, administrativt og faglig både innenfor ledelse, ansatte i helse- og omsorgstjenestene, IT og andre relevante samarbeidspartnere.

Nasjonale anbefalinger
På bakgrunn av utprøvingen har Helsedirektoratet anbefalt at følgende teknologier integreres i kommunenes helse- og omsorgstjeneste:

  • Varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS)
  • Elektronisk medisineringsstøtte (elektronisk medisindispenser)
  • Elektroniske dørlåser (e-lås)

Kunnskap og erfaringer fra de første utprøvingene er oppsummert i Gevinstrapporter som ble utgitt i 2016 og 2017.

Den siste rapporten styrker tidligere funn, og slår fast at velferdsteknologi gir økt trygghet for brukerne og bedre kvalitet i tjenesten. Rapporten viser også at når teknologi og tjenester er godt tilpasset brukerens behov, gir de økt opplevelse av mestring, trygghet og selvstendighet for brukerne som mottar tjenesten.

Kunnskapen og metodene som er utviklet vil bidra til at nye kommuner som vil i gang med velfersteknologi kan bygge på deres erfaringer.

Løsningene er der, gevinstene er tydelige - kommunene bør starte endringsarbeidet nå.

Følgende teknologiområder anbefales i rapporten:

  • Digitalt tilsyn
  • Oppgraderte sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem
  • Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester

Kommunene som har prøvd ut slik teknologi kan vise til gevinster på 3 hovedområder:

  1. Økt kvalitet
  2. Spart tid
  3. Unngåtte kostnader

Kvalitative gevinster
Eksempler på kvalitative gevinster er økt trygghet for brukere, ansatte og pårørende, økt mestring, selvstendighet, frihet og økt aktivitetsnivå for brukere. Pårørende oppgir å ha fått større frihet og redusert belastning i hverdagen (slapper mer av, mindre stressende, sover bedre, færre bekymringer). En del ansatte opplever mer trivsel, økt faglig kvalitet og kunnskap, innsikt i tjenesten og bevissthet rundt arbeidsprosesser. Noen ansatte oppgir imidlertid også utrygghet, usikkerhet og bekymring, noe som peker på et behov for opplæring og klare rutiner knyttet til bruk.

Spart tid
Eksempler på spart tid er reduksjon i antall hjemmebesøk, mer effektiv medisinhåndtering, mindre tid til nøkkelhåndtering og mer fleksibilitet og enklere samhandling mellom ansatte og brukere ved bruk av eLås. Kommunene melder også tilbake at bruk av velferdsteknologiske løsninger gir mindre uro og behov for konflikthåndtering rundt urolige brukere.

Eksempler på unngåtte kostnader er reduksjon i antall hjemmebesøk, redusert avlastningsbehov (GPS) og reduksjon i bemanning.

I tillegg til de tre anbefalte teknologiområdene viser erfaringene fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram potensiale ved bruk av logistikkløsninger for optimalisering av kjøreruter for hjemmetjenesten og digitalt tilsyn på natt.

Første Gevinstrealiseringsrapport fra velferdsteknologiprogrammet, utgitt 2016.
Andre Gevinstrealiseringsrapport  fra velferdsteknologiprogrammet, utgitt 2017.