• Undersøk mulighetene og skaff kunnskap.
• Vær mest mulig tydelige på hvilke konkrete behov kommunen har.
• Tenk på om det dreier seg om en engangsanskaffelse eller om det er snakk om å inngå et langsiktig samarbeid.
• Drøft ulike tekniske løsninger, driftsmodeller og rettslige og finansielle forhold.
• Be gjerne om skriftlige innspill og dokumentasjon.
• Be om referanser og dra på besøk til andre kommuner.
• Er det aktuelt å samarbeide med andre kommuner om felles anskaffelser? Dette er noe KS anbefaler særlig små og mellomstore kommuner å vurdere.

Utstyret og tjenestene må være universelt utformet.

Universell utforming handler om at symboler og knapper er store og tydelige. At det er enkelt å navigere på enheter som brukes. Apper og tjenester i nettlesere må også være mest mulig enkle og brukervennlige.

Universell utforming gjør hverdagen enklere både for innbyggere med funksjonsvariasjoner, for deres pårørende og for kommunens egne tjenesteytere.

For mange er universell utforming helt nødvendig.

Løsningene som velges må følge kravene til personvern og informasjonssikkerhet. Viktigst er antakelig å begrense muligheten for at uvedkommende får innsyn i person- og helseopplysninger.

Tenk på at systemer bør kunne samhandle med hverandre. Ett eksempel er integrasjon mot Elektronisk pasientjournal (EPJ).

Høy oppetid og stabile tjenester er også viktig. Leverandører må kunne garantere dette. Ved brudd på garantien må kommunen som kunde stille krav om kompensasjon.

Vurder også om det er behov for support utover vanlig kontortid.

Forsøk å være mest mulig tydelig på hva som er inkludert i en serviceavtale og hva som er fakturerbart for leverandøren.

Skal tjenesten og systemene være skybasert eller installert lokalt hos kunden. Stadig flere tjenester blir skybaserte.

Løsninger som leveres må være godt dokumenterte og i henhold til krav, lover og forskrifter. Dokumentasjonen må være på plass for kommunen som kunde.

Leverandørens og kundens roller og ansvar bør tydelig defineres. Avtal garantiperiode.

Opplæring må være tilpasset brukerne i kommunen.

Dette kan også omfatte brukerveiledning, opplæringsvideoer og annen e-læring som nettbaserte kurs og webinarer.

Tenk på at opplæringsmateriell må oppdateres ved endringer i programvare eller utstyr.

Tenk også på at opplæringsmateriellet bør være fritt tilgjengelig, og at det er skrevet og presentert forståelig. En brukerveiledning kan gjerne være tilgjengelig i selve løsningen.

Løsningen kommunen anskaffer må gjerne kunne oppdateres og tilpasses over tid.

Produkter videreutvikles hele tiden. Kommunens behov kan også endre seg. Kommunen bør i en konkurranse mellom leverandører ta høyde for dette.

Et godt brukergrensesnitt innebærer at et produkt, en app eller en nettside er designet slik at den blir enkel og intuitiv å benytte. Universell utforming (med stor nok tekst og gode kontraster) og et estetisk tiltalende utseende, kjennetegner et godt brukergrensesnitt.

Mer om brukergrensesnitt

• Et godt brukergrensesnitt gjør at produktet eller tjenesten kan brukes uten behov for omfattende instruksjoner. Elementer og funksjoner er lette å kjenne igjen.
• Brukergrensesnittet bør respondere raskt med minimalt av forsinkelser.
• For ansatte innebærer et godt brukergrensesnitt også at de slipper å logge seg ut og inn av ulike løsninger. Med åpne APIer kan den ansatte få opplevelsen av å jobbe sømløst med utstyr fra ulike leverandører.
• Helsepersonell som responderer på alarmer kan enkelt løse behovet for å hente fram relevant informasjon om brukeren fra Elektronisk pasientjournal (EPJ).

Det bør være enkelt å registrere nye brukere.

Det bør også være enkelt å finne ut hva slags utstyr kommunen har på lager og hva som er i bruk, hvem som benytter det og hvor utstyret befinner seg til enhver tid.

Når ting går galt og slutter å virke, har ansatte behov for sanntids dashboard-oversikt. Dette gjør at teknikere i kommunen eller på sykehuset enkelt får overblikk over driftsstatus. Dashboard-oversikten bør basere seg på industristandarder, og være noe underleverandørene har plugin mot. På denne måten kan teknikeren enklere få oversikt over driftsstatus, uten å måtte manøvrere seg mellom flere titalls småsystemer.

En mulighet for eksport av data fra løsningene kan også være relevant. Slik kan det bli mulig for kommunen å lage statistikk og rapporter.

Flere har nå gode erfaringer med den elektroniske medisindispenseren som porsjonerer ut tablettene dine til riktig tid. Dispenser gir også en ringelyd som påminner om å ta pillene.

Noe av det mest aktuelle nå er digital hjemmeoppfølging som lar helsepersonell følge med på kronisk syke pasienters helsetilstand på avstand, gjennom måling av blodtrykk, blodsukker og andre vitale tegn.

Dette toalettet kan bidra til å gi flere en god hverdag. Toalettet vasker og tørker nedentil. Denne løsningen kan gjøre at mange hjemmeboende slipper besøk av hjelpere eller hjemmetjenesten flere ganger daglig, når de må på toalettet. Det kan også sette beboere på sykehjem i stand til å ordne toalettbesøket selv. Robottoalettet gjør det ikke minst mulig å unngå plagsomme urinveisinfeksjoner.

Her er noen flere konkrete eksempler på velferdsteknologi og annen helseteknologi tatt i bruk av norske kommuner:

• Trygghetsalarmer og responstjenester.
• GPS-sporing av innbyggere med demens.
• Elektroniske dørlåser / digitale nøkler.
• Digitalt tilsyn som registrerer fall eller fravær fra seng.
• Sensorer som varsler når det er behov for å skifte inkontinensutstyr.
• Kameraer og sensorer som følger innbyggeren, spesielt om natten.
• Apper som samler data om alarmer og annet, og gir innsikt i den enkelte brukerens situasjon.
• Automatisk planlagte kjøreruter, som kan bidra til å gi pleierne mer tid med hver innbygger.

Tjenestene rundt teknologien er også viktige. Bare sånn kan vi bli sikre på at pasienten virkelig tar tablettene som kommer ut av den digitale pilleesken. Sånn kan vi følge med på innbyggerens psykiske helsetilstand. Og sånn kan vi forsikre oss om at kommunen yter forsvarlig helsehjelp.

Det er blitt vanligere å levere flere produkter sammen på en digital plattform – en slags totalløsning med ulike komponenter.

Dette kan for eksempel være trygghetsalarm, kamera/sensorer, medisindispenser og GPS-sporing.

Her er det viktig å tenke på at brukergrensesnittet for plattformen er enkelt og forståelig for alle som skal benytte den.

Fordelen med en slik plattform er at alle varsler og alarmer kommer i én løsning. Disse plattformene gir gjerne sanntidsinformasjon. Innloggingen er sikker. Og man unngår dobbeltregistreringer.

Flere slik plattformer leveres i dag som åpne løsninger (APIer). Tenk da på at kommunen kan ha behov for å samarbeide med en plattformleverandør som jobber tett sammen med utstyrsleverandørene. Slik kan det bli mulig å integrere og dele informasjon mellom utstyr og plattform.