Publisert: 13.11.2018
Arbeidsgruppen kom i stand på bakgrunn av et anmodningsvedtak i Stortinget i desember 2017. Der ber Stortinget regjeringen utrede forslag til endringer i ordningen for ressurskrevende tjenester som skal ivareta brukerne av ressurskrevende tjenester best mulig og gi mer bærekraft og effektivitet i ordningen. Stortinget ber om at kommunenes organisasjoner skal involveres i arbeidet.
Arbeidsgruppen har vurdert tre alternativer:
- Delvis innlemming av ordningen i rammetilskuddet
- Gjøre om ordningen fra overslagsbevilgning til rammestyrt bevilgning
- Trinnvise innslagspunkt med lavere kompensasjonsgrad (under 80 prosent) for laveste innslagspunkt og høyere (over 80 prosent) for utgifter over høyeste innslagspunkt
Departementet skriver i statsbudsjettproposisjonen at det vil gjennomgå arbeidsgruppens rapport, og senere komme tilbake til spørsmålet om eventuelle endringer i ordningen i de årlige budsjettdokumentene.
Kan være stort omfang av tjenester
I rapporten skriver arbeidsgruppen at det er grunn til å tro at tilskuddet til ressurskrevende mottakere bidrar til et godt tjenestetilbud til de mottakerne som omfattes av ordningen og et mer omfattende tilbud enn uten ordningen. Det er likevel utfordringer knyttet til særlig ressurskrevende mottakere fordi omfanget av nødvendige tjenester kan være svært store. Særlige for mindre kommuner kan det være utfordrende at enkelte mottakere har behov som kan utgjøre en betydelig del av en kommunes budsjett til helse- og omsorgstjenester.
Tilskuddet til særlig resurskrevende tjenester er utformet slik at det er direkte lønnsutgifter knyttet til den enkelte mottaker som utløser tilskudd. Dette gir i utgangspunktet en god kobling mellom de ressursene som bevilges og tilbudet til den enkelte mottaker. Selv om prinsippet er enkelt, kan det likevel for kommunene være krevende å rapportere riktig. Blant annet kan det være krevende å definere hva som er direkte brukertid, dvs. ansikt-til-ansikt-tid.
320 millioner kroner i økte utgifter
I dag har kommunene frihet til å vurdere hvilke tjenester det er hensiktsmessig å gi til den enkelte innbygger, så lenge kommunen oppfyller forsvarlighetskravet.
I forslaget til statsbudsjett for 2019 er innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslått økt med 50 000 kr mer enn anslått lønnsvekst. Dette representerer en mindreutgift for staten i 2019 og en motsvarende merutgift for kommunene (i 2018, som videreføres til 2019) på anslagsvis 320 millioner kroner. Dette begrunnes med den sterke kostnadsveksten i ordningen over flere år. Over 10 år, fra 2009 til 2019, har bevilgningen i statsbudsjettet til toppfinansieringsordningen økt fra 4 milliarder til nærmere 10 milliarder kroner.
