Ny rapport om prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Utvalget har sett på prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. De har hatt i oppdrag å vurdere om prioriteringskriteriene som brukes i spesialisthelsetjenesten også kan brukes i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Rapporten blir sendt på høring fra Helse- og omsorgsdepartementet i disse dager. 

- Vi kommer til å se grundig på hva utvalget foreslår og hva det innebærer for kommunesektoren, når KS nå skal avgi høringssvar i løpet av våren. Her vil vi ha behov for synspunkter og erfaringer fra medlemmene, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

Kommunalt selvstyre viktig prinsipp
- Det kommunale selvstyret, som både er grunnlovsfestet og styrket i ny kommunelov, har vært en viktig premiss for arbeidet vårt, sa Aud Blankholm, som har ledet utvalget, da hun presenterte rapporten. 

Utvalget mener at hovedkriteriene som i dag ligger til grunn i spesialisthelsetjenesten: nytte, ressurs og alvorlighet, også er relevante og egnet for prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for prioriteringer i den offentlig finansierte tannhelsetjenesten. Kriteriene bygger på en lang tradisjon, og dette er viktig også med tanke på sammenheng og helhet i helsetjenestene. 

Utvalget har foreslått å presisere og supplere beskrivelsen av nytte- og alvorlighetskriteriene slik at de også fanger opp fysisk, psykisk og sosial mestring. De foreslår en rekke virkemidler for å støtte arbeidet med gode prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, både av juridisk, økonomisk og pedagogisk karakter.

Trenger tydelige kjøreregler
Daglig foretas prioriteringer og vanskelige beslutninger i kommunehelsetjenesten, på alle nivåer: faglig, administrativt og politisk nivå. 

Utvalget har vært opptatt av at de som foretar prioriteringene trenger tydelige kjøreregler for vanskelige valg. Uten tydelige prinsipper, vil fordelingen av helse- og omsorgstjenester bli mer tilfeldig og målet om likeverdig tilgang vil være vanskeligere å oppnå. Prinsippene må bygge på bygge på et verdigrunnlag som har bred legitimitet i befolkningen.

- Vi har lang tradisjon for å jobbe systematisk med prioriteringsspørsmål i helsetjenesten, men avgrenset til spesialisthelsetjenesten. Til tross for at det i de siste 20 årene har vært fem utredninger om prioritering i spesialisthelsetjenesten har det aldri tidligere vært en helhetlig gjennomgang av prioriteringsspørsmål for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sier Blankholm.

Vektlagt forskjeller
Utvalget har lagt vekt på tre viktige forskjeller mellom spesialist- og kommunehelsetjenestene når de har gjort vurderingene. 

• Først og fremst kommunenes brede samfunnsoppdrag som gjør det umulig å se helse- og omsorgstjenestene uavhengig av øvrige tjenester.
• Dernest de ulike faglige målsettingene, hvor spesialisthelsetjenesten hovedsakelig utreder og behandler, gjerne enkeltdiagnoser, skal kommunene ivareta et bredere perspektiv. De skal forebygge og behandle sykdom og i tillegg legge til rette for at innbyggerne kan mestre livet med den helsen de har.
• Det tredje skillet de har lagt vekt på er ulikhetene i forskningsgrunnlag og systematisk dokumentasjon for tiltak som igangsettes.