Helsekonferansen: Klarer kommunene flere oppgaver?

Se talene til Gunn Marit Helgesen, helse- og omsorgsminister Bent Høie og eldre- og folkehelseminister Terje Søviknes

Se programmet til helsekonferansen

Det er åttende gang KS og Helse og omsorgsdepartementet arrangerer denne konferansen sammen. Ansatte i helse- og omsorgssektoren fra hele landet deltar. Årets tema er fremtidens helse- og omsorgstjenester. 

- Dere som sitter her i dag er noe av det viktigste vi har. Det dere vet og det dere kan om å ta vare på andres menneskers liv og helse, det er uvurderlig. Noe av det viktigste vi skal gjøre fremover å sørge for at den kunnskapen og erfaringen dere har, blir ivaretatt og brukt på best mulig måte, sa Gunn Marit Helgesen til de fremmøtte.

Helsevesen i toppen krever noe av oss

Hun pekte på at norsk helsevesen er i verdenstoppen. Vi redder stadig flere liv og vi blir stadig eldre. Det er bra, men det koster.

Bare to av ett hundre personer under 50 år får helse- og omsorgstjenester, men de har ofte omfattende behov. De mottar nesten halvparten av timene i tjenesten. I de eldste aldersgruppene er det mange som trenger hjelp, og andelen øker med alder. Blant dem over 90 år er det mer enn åtte av ti som har kommunale helse- og omsorgstjenester.

- Velferdsteknologi og nye arbeidsmåter skal selvfølgelig hjelpe oss. Men det er god grunn til å stille spørsmål om bærekraften fremover. Hvis Norge skal sikre helsetjenester til alle i fremtiden må kommunene overta enda flere oppgaver. Det krever at kommunene har kapasitet, kompetanse og finansiering. Der har vi en jobb å gjøre. 

Trenger diskusjon om bærekraften i dette

I høstens statsbudsjett kuttet regjeringen i refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester. Det vil si kommunale tjenester til innbyggere med psykisk utviklingshemming, sterkt nedsatt funksjonsevne, alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser. Siden 2016 er det snakk om en innstramming på over en milliard kroner for kommunene.

Helgesen mener det viser at staten gir rettigheter til innbyggerne, men i stadig større grad overlater kostnadene til kommunene. Hun kom derfor med en bønn til helse- og omsorgsminister Bent Høie og folkehelseminister Terje Søviknes.

- I stedet for å fortsette med slike årlige grep, som er små for staten, men store for enkeltkommuner, ønsker jeg meg en større prinsipiell diskusjon om bærekraften i helse- og velferdstjenestene, sa Helgesen.

Helsefellesskap en god nyhet for kommunene

I høst inngikk KS og regjeringen en avtale om etablering av helsefelleskap mellom sykehus og kommuner. Målet er å sikre felles plan- og utviklingsprosesser lokalt, og sammenhengende tilbud til prioriterte pasientgrupper. Helgesen trakk frem etableringen som en god nyhet, både for kommunene og for pasientene.

- Etableringen av helsefellesskap er et viktig og riktig grep for pasientenes helsetjeneste. KS anbefaler at kommunene styrker samarbeidet seg imellom og samles i dialogen med sykehuset. Helsefellesskapene, ikke sykehusene alene, skal gi innspill til neste nasjonale helse- og sykehusplan. Kommunene får altså en mye tydeligere stemme inn i det nasjonale planarbeidet for helse- og omsorgstjenesten, sa Helgesen.

Mer forskning og bedre samhandling

Gunn Marit Helgesen pekte også på noen av de andre viktigste prosessene for kommunene fremover for å sikre fremtidens helse- og omsorgstjeneste; å sette KSF-rapporten ut i live; å styrke satsingen på aldersvennlige samfunn; å fortsette det viktige arbeidet i «læringsnettverk for gode pasientforløp»; og å jobbe for å bedre samhandlingen mellom sykehus og kommuner.

- Jeg har stor tro på vi skal klare alt dette - sammen. Men det krever at vi evner å ta noen viktige diskusjoner fremover. Og at vi er innstilt på å tenke nytt, avsluttet Helgesen.