Publisert: 10.01.2019
Den enkelte pasient er ikke opptatt av om hun får hjelp på sykehus eller i kommunen. Vi må bedre koordineringen mellom ulike deler av helsetjenesten.
KS arrangerer sammen med Helse- og omsorgsdepartementet den årlige Nasjonale helsekonferansen. Tema i år er psykisk helse hos barn og unge, Leve hele livet og samhandling mellom sykehus og kommuner.
I sin tale understreket Helgesen at fremtidens helse- og omsorgstjenester er under press. Det vil kreve at kommunene vil måtte prioritere hardere de neste årene.
– Vi vet at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke. Flere sykdommer kan diagnostiseres og behandles, antall eldre vil øke og kommunene får ansvar for flere oppgaver. I tillegg overføres stadig flere pasienter tidligere fra sykehusene til kommunene sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Vi trenger mer kunnskap
KS er opptatt av å bidra til mer forskning og kunnskap om hva som fungerer, gjennom ekspertgruppen «Kommunenes strategiske forskningsorgan». Ekspertgruppen ønsker en struktur for organisering av regionale samarbeidsorganer for forskning, innovasjon og utdanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og har drøftet ulike modeller for finansiering. Ekspertgruppen skal avgi rapport til HelseOmsorg21-rådet i løpet av kort tid.
- Økende behov for helsetjenester, færre hender og strammere budsjetter vil kreve solid kunnskap og mer forskning for å gjøre det enklere å prioritere. Både helsepersonell, administrativ ledelse og politikere trenger å vite hvilke behov vi har og hva vi bør gjøre for å sikre innbyggerne best mulig helse- og omsorgstjenester, sier Helgesen.
Ulikt ansvar
KS er opptatt av at det formaliserte samarbeidet mellom kommuner og sykehus bør videreutvikles for at pasientene skal få enda bedre tjenester.
- Sykehus og kommuner har felles mål om best mulig helse for pasientene, men ulikt ansvar. Sykehusene skal i første rekke behandle, mens kommunene har ansvar for pasientene både før og etter sykehusopphold. Vi må se på ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for at vi sammen kan strekke oss for å gi tjenester tilpasset behovene, sier Helgesen.
Mange kommuner sliter med å rekruttere både leger og sykepleiere, og stillinger står ledige.
- Fastlegeordningen er et eksempel på en del av systemet som krever at vi tenker nytt. Ordningen har vært en suksess, men er nå under press. Derfor er det nødvendig at vi sammen revurderer ordningen. Vi er opptatt av å jobbe for å sikre en god fastlegeordning som gir innbyggerne en god helsetjeneste både i større byer og i distriktene, sier Helgesen.
Må satse på ny teknologi og digitalisering
KS mener at arbeidet med digitalisering for å forsterke en mer helhetlig samhandling må styrkes. Det er dokumentert at overgangene mellom behandlingsnivåer og tjenester utgjør den største risiko for feil, og at sanntidsinformasjon er helt sentralt for å ivareta pasientsikkerheten.
- Den enkelte pasient er ikke opptatt av om hun får hjelp på sykehus eller i en kommune. Vi må bedre koordineringen mellom de ulike delene av helsetjenesten. I dag må pasienten i mange tilfeller selv være budbringeren av egen helseinformasjon. Det er sårbart, og kan føre til skader. Helse-Norge trenger derfor en bedre løsning, slik at pasienter kan få bedre hjelp, og ansatte i helsetjenestene kan få en bedre hverdag, sier Helgesen.
Helgesen viser til at Direktoratet for e-helse i fjor anbefalte en løsning for helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse og omsorgstjeneste, som nå er støttet av ekstern kvalitetssikrer.
- Dette er et skritt i riktig retning. Behovet er stort og det haster å få tiltaket på plass, sier Helgesen.
