Helsefellesskap er bra - men ingen mirakelkur

Onsdag 22. januar var det høring om Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 i Stortingets helse- og omsorgskomite. 

- For KS er det viktig at Nasjonal helse- og sykehusplan strekker seg utenfor sykehusets vegger, sa direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide i høringen.

Eide viste til avtalen om helsefelleskapene som KS og regjeringen signerte i høst.

- Helsefelleskapene betyr ikke at det skal opprettes helt nye samarbeidsstrukturer og samtaleforum i tillegg til de som allerede er etablert mellom kommunene og sykehusene. Poenget med disse felleskapene er større oppmerksomhet om felles ansvar og planlegging av pasientens helsetjeneste.

KS tror helsefelleskapene kan gjøre samhandlingen lettere og at kommunene kan påvirke utviklingen av den samlede helsetjenesten. Samtidig mener KS at etablering av helsefellesskap ikke endrer ansvarsfordelingen mellom kommunene og helseforetakene.

Savner tilbud til pasienter med sammensatte problemer

KS savner en diskusjon om kapasitet og utvikling av hensiktsmessige behandlingstilbud innen psykisk helsevern til pasienter med sammensatte problemer og høy voldsrisiko. Dette er en pasientgruppe som ikke har fått noen betydelig plass i helse- og sykehusplanen.

- Kommunene melder til oss at dette er pasienter det er vanskelig å gi et passende tilbud i kommunene. Det forutsettes at kommunene skal ta et enda større ansvar, men det diskuteres ikke hvordan de virkelig store utfordringene skal håndteres, sier Eide. 

Den kommunale legevakten må inn i plan for allmennlegetjenesten

KS er enig i at kommunene og helseforetakene bør ha en felles plan for akuttmedisinske tjenester. Akuttmottak, ambulansetjeneste, kommunale legevakter og kommunale øyeblikkelig hjelp-tilbud er gjensidig avhengige av hverandre. Det er fornuftig med felles sårbarhets- og risikoanalyser.

- Det er også behov for å diskutere ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene når det gjelder akuttmedisinske tjenester, men dette må skje lokalt, ikke fra nasjonalt hold, utdyper Helge Eide.

- Så er kommunal legevakt helt sentral. KS understreker at den må omhandles i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som skal legges frem våren 2020. 

Psykisk helse og rus: trenger bedre samarbeid

Døgnkapasitet og liggetid i psykisk helsevern for voksne er nesten halvert de siste tjue årene. Kommunene har dermed fått et stadig større ansvar for tjenestene til mennesker med de mest alvorlige psykiske problemene. Fra 2019 ble det innført kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, noe som antakeligvis bidrar til å forsterke utviklingen. Samarbeidet mellom kommunene og helseforetakene ser ikke ut til å endre seg i særlig grad.

Helge Eide viste blant annet til en SINTEF-rapport fra 2019 som viser at et flertall av kommunene mente samarbeidet var uendret eller dårligere.

- Det er åpenbart at når det gjelder psykisk helse og rus har ikke samarbeidet mellom kommunene og foretakene vært bra nok. Det er en utfordring av det ikke ser ut til å endre seg i noen særlig grad, sa Helge Eide i høringen.

Ehelse: Vi kan ikke innføre noe som ikke er ferdig

KS mener det er viktig å sikre forutsigbarhet for kommunene på e-helse-feltet, både når det gjelder statens finansiering av utviklingsarbeidet og planer for når løsningene vil være klare til å tas i bruk. I tillegg må planen sees i sammenheng med digitaliseringsstrategien «Én digital offentlig sektor». Det gjør ikke helse- og sykehusplanen i tilstrekkelig grad slik den er nå.

- Det er bra at regjeringen vil prioritere innføring av kjernejournal og legemiddelliste i kommunesektoren. Men disse løsningene er ennå ikke ferdig utviklet og utprøvd i tjenesten. Per i dag er det uklart når flere av de nasjonale e-helseløsningene vil være ferdig, særlig på legemiddelfeltet. Full innføring i perioden er derfor urealistisk. Vi kan ikke innføre noe som ikke er ferdig, sier direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin W. Wieland.

-  Det er dessuten helt nødvendig at innføringsplaner sees i sammenheng med gjennomføringen av Akson – løsning for helhetlig samhandling og felles kommunal journal. Innføring i kommunal sektor er et langsiktig og ressurskrevende arbeid, ikke minst knyttet til kravene løsningene setter til sikkerhet og endringsarbeid i tjenesten.Bred innføring av nasjonale ehelse-løsninger i kommunal sektor er derfor neppe realistisk før Akson journal har bidratt til konsolidering og ikke minst løsninger for sikkerhet og tilgangsstyring.

- Oppsummert er det viktig at finansering prioriteres og at kommunene settes i stand til å møte arbeidet på en god måte, økonomisk og ressursmessig, avslutter Wieland.