Statlige omsorgstjenester: Ikke bærekraftig forsøk

Seks kommuner har siden 1. mai 2016 deltatt i en ordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene, i to modeller, A og B. Forsøket skulle avsluttes i mai 2019, men regjeringen har besluttet at forsøket utvides med seks nye kommuner fra 2020 – 2022.

– KS støtter ikke forsøket fordi det klart bryter med prinsippet om lokal selvråderett, ettersom en stor del av rammen trekkes tilbake og gis som øremerket tilskudd. Det er heller ikke realistisk å oppskalere dette forsøket til nasjonalt nivå og samtidig være troverdig, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Alle forsøkskommunene får avkortet rammetilskuddet med et beløp som tilsvarer deres omsorgsutgifter i 2015. Staten gir et påslag på fire prosent av dette, begrenset opp til 25 millioner kroner. Rapporten fra Agenda Kaupang viser at kommunene har mottatt 614 mill. kr. mer gjennom forsøket, sammenlignet med det de ville fått dersom de ikke deltok. Midlene vil trekkes ut når forsøket er over. 

- Kommunene i forsøket har fått midler og oppfølging i en skala det er fullstendig urealistisk å gi alle kommuner samtidig. Forsøket er derfor ikke troverdig, sier Helgesen.

Stor vekst i kostnader

Forrige evalueringsrapport om statlige omsorgstjenester viste at de fire A-kommunene gjennom forsøket hadde fått midler til å øke kapasiteten og den faglige bredden i tildelingsenheten. Den nye evalueringen viser samme resultat.

Det har vært en betydelig utgiftsvekst i kommunene, men med store variasjoner mellom kommunene. Selv om en betydelig del av kostnadene skyldes demografi, er det flere tegn på at kostnadskontrollen i driften har blitt løsere i noen av kommunene, ifølge Agenda Kaupang.

Forsøket ser ut til å ha medført økt likebehandling og riktigere behovsdekning for innbyggerne. Agenda Kaupang tar i rapporten forbehold om at noe av effekten kan skyldes mer likeartet koding av tjenestene, heller enn endringer i selve tjenesten.

Agenda Kaupang peker på at det fortsatt er store forskjeller i tildelingen mellom kommunene.

Kommunene må ha handlingsrom til selv å prioritere

Evalueringsrapporten viser at A-kommunene har tatt del i en kompetanse- og utviklingsprosess. De har blant annet deltatt på en rekke samlinger og arbeidet målrettet med IT-systemer, maler, rapportering, saksbehandlingspraksis mv. i samarbeid med Helsedirektoratet.

– Problemet er at det verken er bærekraftig at alle kommuner skulle få en slik oppfølging fra en statlig aktør, eller at det over tid er mulig å skjerme pleie og omsorgssektoren fra omprioriteringer og endringer som andre lovpålagte tjenester også må forholde seg til. Kommunene må ha handlingsrom til selv å prioritere. Det er årsaken til at KS har vært så tydelige imot forsøket, konstaterer Helgesen.

Kommunene i modell A har i tillegg til stykkprisfinansiering også fått nye kriterier for tildeling av tjenestene. Modell A krever en betydelig rapportering og oppfølging på systemnivå. Dermed vil rommet for lokalpolitiske vurderinger og prioriteringer begrenses av statlige kriterier, i tillegg til at finansieringen skjer gjennom et øremerket tilskudd. Kommunen beholder imidlertid det fulle ansvaret for tjenestene overfor innbyggerne. Spydeberg og Selbu har til nå prøvd ut modell B som består av et øremerket tilskudd, inntektspåslag på 4 prosent og en evaluering. 

Anbefaler regjeringen å styrke nettverksarbeidet

- Det er flott at de til sammen seks kommunene som har deltatt har lært av hverandre og fått svært tett oppfølging av Helsedirektoratet. Dette er en effekt vi ser gjennom nettverk generelt, og som KS har god erfaring med gjennom våre nettverk på området

- Verktøyene er i stor grad utviklet i samarbeid med kommuner og KS, og vi vil heller anbefale regjeringen å styrke kommunenes mulighet til å delta i nettverk som sammenligner egen praksis enn å utvide forsøket, sier Helgesen.

Les mer om forsøket på Helsedirektoratets nettsider