Publisert: 11.01.2019

Rudi Kirkhaug, professor ved Universitetet i Tromsø, sørget for gjennomføring av den kvalitative undersøkelsen. Hele rapporten finner du på lenken her.

Formålet med etisk kompetanse og systematisk praktisk etikkarbeid i tjenestene er å styrke brukernes opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. Evalueringen kom som en følge av at vi ønsket å sikre satsingen faglig, evaluere vår innsats i kommunen gjennom snart 12 år, samt få bedre innsikt i kommunenes behov for å innrette satsingen mest mulig relevant og nyttig for å bistå kommunene i deres kvalitets- og fagutviklingsarbeid.

Mål:

  1. Å avdekke hvilken betydning etikk, verdier og etisk refleksjon har i helse- og omsorgssektoren i norske kommuner blant ansatte og ledere i dag.
  2. Å avdekke grad av praktisering av etisk refleksjon.
  3. Å avdekke hvilke effekter satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving gjennom KS har hatt.
  4. Å avdekke hvor stort behov det er nå og i fremtiden for videre satsing innen fagområdet etikk, verdier og etisk refleksjon.

Utvalg:

Helse- og omsorgstjenestene i alle norske kommuner. 2 480 personer har besvart spørreskjemaet.

Om undersøkelsen:

Etikkens betydning i helse- og omsorgssektoren ble undersøkt først gjennom et sett med spørsmål som avdekker etikkens og verdienes sentralitet i hverdagen.

Respondentene svarte deretter på et batteri med påstander om at etisk refleksjon og verdibevissthet har positiv effekt på sentrale forhold som måten arbeidet blir utført på, samarbeidet, kvalitet og brukersikkerhet, i tillegg til medbestemmelse, yrkesstolthet og kommunikasjonen med pårørende.

Det ble også undersøkt om deltakelse på kurs i regi av KS har hatt betydning gjennom å sammenholde svarene fra de som har deltatt og de som ikke har deltatt på slike kurs.

Til slutt ble ledernes rolle og betydning for etikk, verdier og etisk refleksjon undersøkt, og om det er behov for mer kompetanse i fagfeltet.

Hovedfunn:

  • Etikk, verdier og etisk refleksjon er svært sentrale dimensjoner i dagliglivet og har betydning for kvalitet, effektivitet, jobbtilfredshet og måten lederskapet utøves på. Nesten alle svarene ligger over 4,00 på en 5-verdiskala, noe som er eksepsjonelt høyt.
  • Praktiseringen av etisk refleksjon synes å være av begrenset omfang selv om det gis rom for det.
  • Deltakelse på kurs i regi av KS gjennom Samarbeid om etisk kompetanseheving har betydning for en rekke sentrale dimensjoner i hverdagen.
  • Det signaliseres et stort behov for mer kompetanse, særlig fra de med lavest utdanning, kortest erfaring i tillegg til ledere på institusjons- og avdelingsnivå.

Konklusjoner:

Etikk, verdier og etisk refleksjon synes å være så sentralt i utførelsen av arbeidet på alle plan at satsingen bør bli en varig del av de tiltak myndighetene iverksetter for å øke og opprettholde kvalitet og effektivitet i sektoren. De funn vi har gjort gjennom denne studien viser at oppmerksomheten om etikk og verdier er til stede i svært stor grad. Etikk og verdier ser dessuten ut til å være en suksessfaktor for mange dimensjoner ved arbeidet for alle ansatte, og ikke minst for at ledere skal oppnå nødvendig status og makt.

Det er et viktig poeng at felles og høy etisk standard forankret i et felles sett med verdier, kan utjevne forskjellene mellom ulike yrkesgrupper og utdanningsgrupper. Derved vil kommunikasjon og koordinering kunne gå lettere, i tillegg til at det blir bedre samhold. Etikk og verdier kan derfor oppfattes som nødvendige for å ivareta effektiviteten. Også når det gjelder kvaliteten på tjenestene fremstår etikk og verdier som avgjørende.

Denne studien avdekker at etisk refleksjon praktiseres bare til en viss grad. Spørsmål om dette blir ikke tatt opp så ofte verken i formelle eller uformelle samtaler til tross for at det synes å være rom og muligheter for det. Forklaringen kan dels være at etikk og verdier er utfordrende å snakke om, dels at ledelsen er noe tilbakeholdne med å ta opp etiske spørsmål. Det kan også være at etikk og verdier blir salderingsposter dersom etikkarbeidet og kulturen for dette ikke vedlikeholdes godt nok. Dette gjelder særlig når det er høy turnover.

Misforholdet mellom etikkens viktighet på mange områder og den relativt lave tilstedeværelsen av etisk refleksjon, kan også være forklaringen på den tydelige etterspørselen etter mer kompetanse innen fagfeltet.