Publisert: 09.03.2022
Spørsmål som er stilt
Underveisrapporten er strukturert rundt fire hovedspørsmål: 1. Hvordan forstår og vurderer kommunene Leve hele livet? 2. Hvordan arbeider kommunene med Leve hele livet? 3. Hvordan er arbeidet organisert? 4. Hvordan opplever kommunene støtten fra det regionale støtteapparatet, og er det regionale støtteapparatet rettet inn mot kommunenes behov?
Personsentrert omsorg og samskaping med frivillige organisasjoner og næringslivet står høyt på agendaen, viser underveisrapporten til OsloMet. Arbeidet med Leve hele livet startet i 2019. Rapporten til OsloMet, som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet, undersøker hvordan kommunene forstår, vurderer og arbeider med Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre.
NIBR-rapport 2022:1 "Leve hele livet i kommunene"- En så høy oppslutning om Leve hele livet som underveisrapporten viser betyr at satsingen treffer kommunens behov, peker fagleder i KS, Anne Gamme på.
KS inngår i apparatet som skal støtte opp under kommunenes arbeid med Leve hele livet.
- Det er gledelig å lese at flere av støtteapparatenes tilbud svarer til kommunenes behov. Erfaringsutveksling og læringsnettverk har KS lenge hatt god erfaring med. Samtidig ser vi at kommunene gir en tydelig tilbakemelding om at støtteapparatene i større grad bør koble seg på eksisterende nettverk og samarbeid. Det har KS også påpekt tidligere og vi vil følge opp dette i videre arbeid, sier Gamme.
Handler om samfunns- og tjenesteutvikling
Rapporten peker på at kommunene har ulik forståelse av Leve hele livet, og tilnærming til hvordan arbeidet organiseres lokalt. Mange kommuner organiserer satsingen innenfor helse- og omsorgstjenestene og folkehelse, men det er også flere kommuner som involverer samferdsel, kultur og plan.
- Kommunene velger selv hvordan Leve hele livet organiseres ut ifra det lokale utfordringer og muligheter. Demografiendringene rammer Norge ulikt. Det betyr at utfordringene, men også løsningene og tilnærmingen til Leve hele livet, vil varierer fra kommune til kommune. KS mener at dette er en av styrkene til satsingen, noe vi også tror bidrar til økt oppslutning og engasjement lokalt, sier Gamme.
Koronapandemien påvirker arbeidet
Rapporten omtaler kapasitetsbegrensninger som følge av koronapandemien som en av hovedårsakene til at arbeidet med Leve hele livet har gått langsommere enn planlagt i en god del kommuner. I 2021 besluttet regjeringen å forlenge reformperioden med et år, ut 2024.
Funnene i rapporten gir et godt grunnlag for videre arbeid.
- Vårt inntrykk er at det jobbes godt med Leve hele livet både i kommunene og i apparatet rundt. Underveisrapporten gir oss enda bedre forståelse av hvordan vi, sammen med resten av støtteapparatet, kan støtte opp under kommunenes forbedringsarbeid i den videre gjennomføringen.
Leve hele livet har som mål å skape et mer aldersvennlige Norge, og å spre gode løsninger på områdene aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. KS og regjeringen har inngått en avtale om gjennomføringen av satsingen. Som en del av avtalen, inngår KS i nasjonalt og regionalt støtteapparat for gjennomføringen av Leve hele livet. Apparatene skal støtte opp om kommunenes forbedringsarbeid, både nasjonalt og regionalt. Les mer om støtteapparatene og KS arbeid, HER.