Bedre helse på enkelte områder med Gode pasientforløp

Pasientene rapporterte om bedre helse og trivsel på områder som psykisk velvære, livsglede og sosiale relasjoner sammenlignet med kontrollgruppen. Selv om studien ikke viste forskjeller på andre områder, er det viktige funn.

Et annet interessant funn er at alle brukergruppene som ble intervjuet; pasienter, pårørende, profesjoner og myndigheter, foretrakk Gode pasientforløp framfor tradisjonell omsorg.     

Studien ble gjennomført av forskere i Bergen i perioden 2017-2019 og har sett på endring i helse. Resultatene er oppsummert i artikkelen Evaluating an integrated care pathway for frail elderly patients in Norway using multi-criteria decision analysis som ble publisert i BMC Health Services Research i høst.

SELFIE-prosjektet

Gode pasientforløp er en av to norske satsinger som er kartlagt og analysert i SELFIE – et stort prosjekt finansiert av Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Prosjektet ble gjennomført i 2015-2019 og åtte europeiske land deltok. Det handlet i hovedsak om eldre personer med sammensatte helseutfordringer. Denne gruppen øker, og mange land er derfor på jakt etter gode modeller for å gi god omsorg på en bærekraftig måte.

- I Norge ønsket vi å finne nye, lovende modeller for helhetlige pasientforløp. Vi valgte Gode pasientforløp fordi modellen var evidensbasert, generisk og innovativ, forteller Sabine Ruths, professor ved Universitetet i Bergen og en av de norske forskerne som har deltatt i arbeidet.

Formålet var å evaluere effekten av ulike modeller på pasienters helse og trivsel, opplevelsen av mottatt behandling og ressursutnyttelse, også kalt et tredelt mål eller «the triple aim».

De som deltok

Eldre pasienter i tolv kommuner som har deltatt i Gode pasientforløp var med i studien (intervensjonsgruppen). Det var vanskelig å rekruttere deltakere, men 120 pasienter ble med, og av disse deltok 87 pasienter i oppfølgingen. Kontrollgruppen var vanskeligere å få på plass, men 89 pasienter fra Bergen kommune, samt Askøy og Meland ble inkludert, og 41 av disse deltok i oppfølgingsundersøkelsen.

Kommunene identifiserte aktuelle pasienter, delte ut skriftlig informasjon og innhentet samtykke. Det var gjerne primærkontakt som reiste hjem til pasientene. I kontrollgruppen var det egne intervjuere som reiste rundt.

Hovedprinsippet var å sammenligne svarene mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen, fra det første intervjuet med data innhentet seks måneder senere for å se hvordan det gikk med pasientene.

Komplisert analyse

Et lag i den kompliserte analysen var at de lovende modellene skal være bærekraftige på sikt. Det ble også gjennomført kvalitative intervjuer med ulike grupper av interessenter – pasienter, pårørende, profesjoner og myndigheter med ansvar for helsepolitikk og finansiering.

Spørreskjemaet hadde med spørsmål knyttet til helse og trivsel, tilfredshet med mottatte tjenester og kostnadseffektivitet, og det ble også lagt til spørsmål om autonomi. I tillegg så forskerne på kostnader ved uformell omsorg og langtidsopphold i sykehjem og fallrelaterte sykehusinnleggelser. Dataene ble sammenlignet med data innhentet etter 6 måneder på de ulike nivåene.

Resultatene

- Det vi fant etter disse årene og prosessene, var at pasientene i kommuner som har deltatt i Gode pasientforløp rapporterte litt bedre helse og trivsel på enkelte områder. Det var interessant, for det som skilte disse pasientene fra den andre gruppen var psykisk velvære – et viktig aspekt i livet. Pasientene skåret også bedre på livsglede og sosiale relasjoner, når vi sammenligner med kontrollgruppen. Man kan forvente at eldre pasienter blir dårligere over tid, men denne gruppen holdt seg litt bedre, sier Sabine Ruths.

- Fordelen med denne studien er at de spørsmålene som er brukt passer veldig godt med undersøkelsen vi gjorde blant de ulike gruppene av interessenter om hva som er viktig for folk.  Fysisk helse kommer ikke på topp, det er livsglede, legger professor Jan Erik Askildsen til.

Gruppen som er undersøkt har store og sammensatte behov. Der man ikke kan løse problemene, kan man iverksette tiltak, basert på pasientens egne valg, som gjør livet litt bedre på et eller flere områder.

Studiens styrke

Styrken med SELFIE-prosjektet er at det er en systematisk tilnærming på mange ulike nivåer. Det er en omfattende studie med et tredelt mål og data fra ulike nivåer i helsetjenesten der man har involvert ulike brukergrupper. Arbeidet er godt fundert og gjennomtenkt, men samtidig så komplekst at det er vanskelig å trekke en konklusjon.

Svakheten med studien var at det var vanskelig å rekruttere pasienter, i tillegg er noen grupper ikke med eller underrepresentert. Det er likevel så mange personer med at gruppen til sammen er ganske representativ.

Selv om forskjellene ikke er store, så mener Ruths og Askildsen at dette er viktige funn, og de mener at funnene har ganske stor overførbarhet. Undersøkelsen ble gjennomført i tolv kommuner av forskjellig størrelse med stor geografisk spredning. Men det var også områder der forskerne ikke fant store forskjeller.

- Men at vi finner noen forskjeller i det hele tatt, det er interessant, avslutter Sabine Ruths.